Gå til hovedinnhold

Back on track 1.

Hei.

En slags forklaring på en lang bloggpause.

Det er lenge siden. Dere som kjenner meg best har vært gode å ha. Veldig gode å ha. Dere vet hvem dere er. Takk.




Dagene har vært både fine og innimellom litt teite. Oftest fine. Teite fordi jeg havner i vannrett i tide og utide. Behandling er fortsatt hjertelig fraværende.

Her er min barndoms seter, her bodde vi hver sommer. 
Bloggpausen skyldes en lang periode der all min energi måtte brukes på ting jeg slett ikke ønsket, for å si det sånn.  Jeg har hjulpet mine foreldre med en rar sak, og er fortsatt litt satt ut, det innrømmer jeg.
Pr i dag har vi advokat fra et av byens gamle velrenommerte advokatfirma som hjelper oss videre, selv om saken nå på en måte er satt i limbo.
Først skjønte de ikke helt hva det handlet om, noe hun senere innrømmet ( ikke lite bare det ), men sa - etter et dypdykk i et kompleks og komplisert materiale - at hun har knapt har opplevd noe større eller verre overtramp.
Det sa også fersk pensjonist fra Fylkesmann i et annet fylke, samt en tidligere Sorenskriver. Og det sier vel sitt.
Mer har jeg ikke tenkt å si om dette.


Fine folk er fortsatt fine folk, og de andre er det ingen grunn til å bruke energi på. Sånn er det med den saken.

Konklusjonene er at vi trenger en kakeform til neste feiring. 

Det er altså tre to år  siden jeg gjekk på Supernøtter. Jeg fikk boostet formen skikkelig den sommeren, og fikk meg mange fine turer inni fjellet.
Jeg har fortsatt rester igjen av den fysiske formen fra da, men jeg er ikke lenger fri for feber og infeksjoner, og må ned i vannrett etter den minste ting. Igjen.
Men jeg kommer meg fortsatt inn i fjellet.
Med litt smarte strategier og nok dager går det som regel bra.

Her er det fra 17. mai tur. Med gode venner. 
Som her, den første turen i år. Den var makeløs fin og trivelig og vennene overrasket med både middag i flere varianter, champagne, ostekake og nonstop i nasjonalfarger. Jeg tør ikke tenke på hva sekkene deres veide!

Disse ble ikke spist før i august. Men det gjekk fint det også. 

Jeg må fortsatt være nøye med å ikke overdrive, for ellers går det klukt åt skoga, med hodepine, alle andre gufne symptomene og sengeleie. Men Supernøtter har jeg ikke tenkt å prøve igjen med det første. Selv om det er fristende å tenke tanken på sommeren 2013.

Jeg ble innsøkt i Rituximabstudiet, og fikk beskjed om at jeg var med i trekningen, men jeg var dessverre ikke en av dem som fikk bli med.
Men jeg følger med og er spent på hva som kommer ut av det.Krysser fingrene for at at ting løsner i 2015.

 Neste blogginnlegg blir litt mimring. Og ja, jeg har blitt så gammel.

Hei så lenge!



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo