Tingelingeling i farta

Litt sent, men godt nytt år!

2012-01-11T19:03:00.000+01:00

Puh, endelig er jeg her igjen. Det tok sin tid.
Det har vært gode tider med jul, besøk og fine øyeblikk. Det har i det hele tatt vært mange gyldne øyeblikk. Jeg har planer om å dele flere av dem. Bare tiden og formen strekker til.

Men det skal dere vite, mange har vært med på å forgylle dagene mine i året som gjekk. Både familien min, vennene i det virkelige livet og alle dere som jeg har vært så heldig å bli venner med gjennom nettet. Tusen takk alle sammen!

På bildet over kjører vi til Nyttårsfeiring. Dette får være fjorårets snøbilde i fart. Ikke spesielt bra, ikke spesielt tydelig. Men slik ble det med ny telefon og litt ustø operatør, nei jeg mener fotograf. Det er Telenor som er operatør. Endelig og takk og lov. Har ordnet meg nytt abonnement hos Telenor. Jeg håper de vet å sette pris på at jeg er tilbake.

Håper det blir slutt på alt det tullet OneCall lagde med regningene mine. Husets Sønn lurte på om kanskje One Call betyr det akkurat det. One Call.
Alt utenom den ene samtalen kommer i tillegg på regninga? Når jeg ser det slik høres det veldig logisk ut. Ille dårlig navn forresten.

Og hurra - jeg har endelig kjøpt meg ny telefon!
Nå kan det ratt hende at mine venner får sms'er som er litt mer forståelige enn tidligere, ettersom skjermen er hel på den nye.
Men det er neimen ikke sikkert.Det er fortsatt muligheter for "artige" varianter i teksten. Den gamle var nemlig en tur i steingulvet i gangen og - det tålte den ikke merkelig nok. Fallet førte til knust skjerm og muligens kreative tekstmeldinger Jeg vet ikke, jeg så jo ikke hva som sto?

"Blind skjerm" sammen med intelligent ordbok var heller ikke det lureste. Jeg bruker nemlig ordbok. Sjefen mener den er uintelligent, men det er bare fordi han ikke er slik en teknologiracer som meg...Mulig jeg burde nevne at det han som må hjelpe meg tilbake til start når alt går i svart....Ja, ja. Bagateller.

Jeg pleier nemlig å bruke den intelligente ordboka, og det å skru den av, - sitter langt inne. Det må være litt mer substans i slike beslutninger enn bare å slutte fordi jeg ikke ser hva som står.

På den nye er det naturlig nok hel skjerm, ettersom den er ny, og med stavekontroll som bokstavelig talt går sine egne veier. Retteprogrammet her har visstnok egen nettside Damn You Auto Correct, så her er det duket for misforståelser igjen.
Men, men. Dere får ta det som det kommer. Noen feilsendte har allerede gått i hytt og pine. Enn så lenge har jeg unngått de store skadene. Det verste er nesten at alle kontaktene mine ikke ble overført til den nye.

Det var over fire hundre på den gamle, og de ble igjen på den Håpløse Avdanka. Enn så lenge har jeg bare lagt inn rundt førti. Det vil ta sin tid å komme tilbake til gamle høyder.

Jeg har mye å skrive om egentlig. Det er bare det at det har gått så lang tid og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne. Nå begynte jeg altså her. Omtrent om ikke noe faktisk. Hva skal bli neste tema?

Over er hvilekroken på syrommet. I anledning jul var det rød duk og røde puter. De matcha fint teppet på veggen. Endelig et sted teppet passer.
Det mangler fortsatt noen småting, men det kommer, det kommer. Et skap som ikke fungerte, fikk vi bytta på IKEA like før jul, og det er ikke montert enda.

En av de gangene vi var der hadde jeg navnedag. Visste du forresten at den som har navnedag får gratis middag på IKEA?
Joda, det gjør de. Litt tøysete system riktignok, ettersom man må gå gjennom hele butikken for å få en navnedaglapp. Heldigvis ordnet en ansatt det slik at jeg slapp å gå så langt.
Tenkte å droppe hele middagen, om det ikke var for at de på nabobordet i kafeen sa så Sjefen hørte:

- Det e da itj nånj som hete det. Går da itj an å het nå sånt. Gratis middag liksom? Ingen som hete Ingelin og Ingebrikt. Det e da itj nå navn. Bære lureri herre.

Han hadde veldig lyst til å snu seg å si; "Joda det er noen som heter det. Både Ingelin og Ingebrikt."
Så da måtte jeg måtte bevise det da. At det var noen som het det.
Tenk.
Selv om de på nabobordet aldri fikk greie på det. For det så tenk.

Reklamasjoner på IKEA er en drøm forresten. Mange som har noe å lære av dem. På flere måter faktisk. Selv om det er en skikkelig dødare å gå der. Vi tok mange pauser og det ble noen kaffe og kjøttbullar før vi begynte på turen hjemover.
Jeg bruker snarveiene for alt de er verdt. Jeg har til og med blitt låst gjennom lageret av de ansatte, for å ikke gå helt nedenom og hjem. For å si det på en annen måte. Det blir en stund til vi skal dit igjen.

Nå gjenstår innvielsen på rommet, det har ikke vært tid eller form til det. Jeg har ikke fått "sydd det inn" heller, av samme grunn. Irriterende å ha så lite energi og så mange planer...
...men vi har fått gjort en hel del tross alt. Det er jeg da fornøyd med.

Hei så lenge! Oss talast!

Glede

2011-11-03T18:35:00.004+01:00

Kunsten å blomstre under karrige forhold. Det er ikke lett.

Jeg registrerer at det har vært mye grining i det siste. Tross gleden.
Det har vært begivenhetsrike uker.

Vi har vært i TV-fritt område. Det er merkelig, jeg er nesten alltid hjemme og om jeg ikke er hjemme har vi alltid TV. Men den uken med mest ME-nyheter i manns minne, har vi altså ikke TV.
Heldigvis fikk vi sett den første sendingen om Elene og forskningen til Fluge og Mella. Det utløste gråtescener. ( jeg burde hatt eget innlegg om hvordan vi låste oss inn i det tomme nabohuset og sniktitta på tv, mens jeg var supernervøs for at å miste et langt grått hår i sofaen, eller at vi ikke fikk lagt fjernkontrollen på riktig sted, og dermed ble oppdaget. Men det gjekk bra. Heldigvis. De kom ikke før dagen etter, og da kunne vi jo bare si det som det var.)

Alt som kom i kjølvannet fulgte jeg via facebook på et utstabilt mobilt nettverk. Endelig er jeg tilbake hjemme med stabilt nett, er glad, nyhetshungrig og prøver å komme gjennom alle artikler og innslag i aviser, blad, blogger, TV og radio. Noe som tar litt tid. For nå har det skjedd mye.

Nyhetene som har gått på TV2, ( link til alle innslag her) om legene Fluge og Mella ved Haukeland Univeristetssykehus i Bergen som har funnet ut at kreftmedisinen Rhituximab har god effekt for ME-pasienter, Elene som har blitt frisk av ME i pilotstudien deres, og boken til Jørgen Jelstad som kom ut samtidig da forskningsresultatene ble sluppet, har bidratt til mye følelser.
Mye glede, litt sorg og stor lettelse.

Litt lys i tunnelen er fint.

Lettelse over at det nå begynner å bli en sannhet at ME er en immunologisk sykdom, at ME er en ekte sykdom,og som man ikke kan tenke seg frisk fra. Ja jeg sa begynner å bli - jeg mistenker flere å holde seg negativ i lang tid enda. Men det lysner. Forskerne får anerkjennelser fra mange hold i inn og utland, og håpet er større enn noen gang før.

Glede over at noen står fram som frisk. Ekte frisk. Friskfrisk. Ikke bare positiv frisktenker, Ikke falsk frisk. Eller innbilt frisk. Men rett og slett frisk. Det gjenstår å se om det varer lengre enn to år. Det er uansett grunn til glede. To friske år er heller ikke dårlig, for den som har vent seg til smuler.
Glede over at det kan bli en mulighet for behandling. Ikke minst. Selv om det altså skulle ta litt tid.

Sorg over at det har gått så lang tid før vi ble trodd. Sorg over å ha mistet familie og venneopplevelser. Sorg over å være oversett og glemt. Sorg over tid som var minustid i større biter enn noen aner.

Jeg har også en ørliten bekymring for at dette ikke vil bli tilbudt alle, men det vil jeg ikke tenke så mye på. Nå er det først og fremst håp. Godt håp. Ikke bare på grunn av medisinnyheten, like mye fordi det nå anerkjennes at de helseutfordringene vi har, er reelle.

Å se utgangen av tunnelen er enda bedre.

Vi som har vært syke har faktisk visst at at vi var skikkelig syke hele tiden. Vi trengte ikke en avhandling fra Bergen for å bekrefte det. Det triste er at mange ikke har trodd på det. Enkelte har til og med ment det ikke er en sykdom. Omtrent hele det offisielle Helse-Norge har ment det. At det bare er en finne-på-greie. Hvordan kunne de?

Det er helt utrolig. Jeg ville aldri i livet funnet på å være syk på denne måten frivillig, særlig ikke med tanke på hvor stigmatisert og dårlig denne pasientgruppen har blitt behandlet. Vi har ikke blitt behandlet, vi har blitt taklet. Vi har til og med blitt omtalt som Talibaner av helsepersonell.
Tenk det. Fordi vi har vært så fundamentalistisk i troen på at vi er syke. Jøss.. (kronikk av Jørgen Jelstad i Dagbladet. les her )

Det er en dårlig ting å finne på i hvert fall. Å ha en sykdom som ingen tror på? Der man ikke får hjelp, blir utestengt, ignorert, oversett og "snakket" ut av kontoret slik at vi ikke skulle få så mye oppmerksomhet på våre vondter. Det ville gjøre oss verre nemlig. Vi skulle "takles". Og for den som lurer, -det kjentes.
Tenk det. Om vi ble bedre? Nei.

Men kanskje litt frustrert og sinte. Vi har jo blitt omtalt som sinte også. Er det egentlig så rart?

Det het at vi gjorde alt bare for å få oppmerksomhet. Ikke minst for å få ytelser fra NAV. Det kunne jeg skrevet en hel del om. Jeg nøyer meg med å si; jeg ville spadd møkk om jeg greidde, det er jo bare dårlig lukt og litt tungt, - heller enn å være avhengig av NAV.

Og på en annen side - jeg vet om mange ting jeg kunne funnet på for å få oppmerksomhet om det var det jeg ønsket meg.Jeg mener det. MANGE ting. Der er slett ikke ME innberegnet.

Nå som kreftmedisin kan se ut til å helbrede, fikk snøballen fart. Det betyr at sykdommen ikke er inni hodene våre, slik som det har blitt påstått. Helt utrolig teori forresten, særlig ettersom flere av oss har rapport fra psykolog som sier at symptomene ikke står i samsvar med diagnosene innenfor deres område. Ikke på noen måte til forkleinelse for de med psykisk diagnose, et annet landskap med mye stigma og fordommer.

ME ble en "sekkediagnose". Det har vært forvirring om diagnosekriteriene, men det er disse internasjonale kriteriene som legges til grunn. Langt løsere kriterier har vært brukt tidligere, og det sier seg selv at det må bli tull.
Jeg kjenner selv en utbrent, sliten snekker som ble puttet i ME-båsen og som ikke skulle være der. Det er legen som stiller diagnosen. Både den riktige og den gale. Det er avgjørende med rett diagnose for å kunne behandle. Det er stort behov for et diagnoseverktøy som kan "bevise" hva som er galt og for at det ikke skal bli en smørje av alle mulige definerbare og udefinerbare tilstander. ME er en utelukkelsesdiagnose, men det viser seg at mange ikke får forskriftmessig utredning av grunner nevnt over.
Kavlifondet har nå gitt forskningsmidler, noe som også er en gledelig nyhet, for å utvikle diagnoseverktøy. En blodprøve eller en annen test vil gjøre det mulig å skille "epler, pærer og plommer" fra hverandre. Det burde være mulig. Det finnes avvik og det finnes allerede biologiske markører. Men det må settes i system - og bli tatt på alvor.

Forskninggjennombruddet til Fluge og Mella fikk velfortjent stor oppmerksomhet og er banebrytende. Et solid stykke arbeid som det allerede er satt i gang nye studier på. Mye gjenstår, men de har jammen kommet et godt stykke.
De har nok tyngde til å til å legge frem sine kunnskaper og funn, de har gjort en dobbelblindet studie for de som skjønner slikt,- med sensasjonelle resultat. 67% får klar bedring.

Tiden går, patina oppstår....

Heldigvis. Men likevel synd at ikke sykdommen ble trodd på før nå, at ikke pasientene ble trodd. Vi fikk kastet bort mye tid på det.

Nå gjenstår å sortere epler og pærer.. Dette er epler

Det var den grininga da. Jeg har nemlig grått. For Elene, for alle de som ligger på mørke rom, de jeg kjenner som har det så tøft, så tøft. Venninna mi som ble fratatt sin datter, de mente ME'n var omsorgsvikt. For meg selv, for sønnen og mannen min, familien, bonusfamilien og vennene, - de som forstår at jeg har mistet tid sammen med dem, og de sammen med meg.
Jeg gråt for håpet og gleden for at livet kanskje normaliseres og tas i bruk igjen...

Helt klart pærer

Jeg visste at det skulle komme gode nyheter, jeg hadde lest i blogger, kommentarfelt i og og mellom linjene lenge. Nok til å vite at dette kom til å bli stort. Jeg har fulgt debattens opp og nedturer i flere tiår, det var noe helt nytt i vente. Noe som kunne snu hele debatten til vår fordel. Jeg følte som de fleste andre, - det ville komme et paradigmeskifte.

Jeg gledet meg også til utgivelsen av boken til Jørgen Jelstad, jeg har lest på bloggen De Bortgjemte om hans "lekkasjer" fra Reno og arbeidet med boken, og var litt forberedt på de gode nyhetene. Også de sjokkerende historiene. Jeg visste det hadde vært ille. Jeg kjenner alt for mange med dårlige erfaringer. Jeg har heller ingen solskinnshistorie fra NAV og helsevesenet. Men vi har stått han av. Takk og lov.

Anbefales på det varmeste. Sørg for å ha nok cleenex

Jeg liker å kalle meg nøktern optimist med stort håp og legger alltid inn en mulighet for ekstatisk glede, men har hittil ikke tatt det helt ut. Jeg har valgt å være nøktern og fornuftig. Jeg var veldig beredt på rapporten som skulle komme fra Bergen. Jeg var også forberedt på at boken skulle åpne dører og bli banebrytende for forståelse og utgangspunkt for debatt. Jeg forventet gode nyheter.
Men jeg var ikke forberedt på meg selv.

Jeg var på ingen måte forberedt på alle tårene. Det ble mer tårer enn jeg trodde var mulig. Jeg har grått lite denne tiden, det har skjedd bare noen få ganger. Første gang i Bergen etter jeg møtte Harald Nyland og ble utredet av ham. Og nå.

Det å bli behandlet som et menneske, og ikke minst bli forstått, fikk meg til å gråte så jeg nesten ikke greidde å stoppe. Da jeg var ferdig inne hos den fantastiske legen, gråt jeg hele trappen ned, jeg hulket da jeg møtte folk i døra på vei ut og tilbake til flybussen. Jeg var helt oppløst og trodde ikke jeg skulle få sagt noe i telefon da jeg ble oppringt av mennesker som bryr seg om meg. Jeg var helt satt ut over å bli trodd og ikke minst tatt hensyn til. Han viste en omtanke som jeg aldri noensinne kommer til å glemme.Og han hadde stor kunnskap.

Prof.Harald Nyland har en stor plass i hjertet mitt, han var en av de som tidlig virkelig forsto hva dette dreide seg om. Han sammenlignet oss med MS-pasientene, noe som var både skremmende og beroligende på et merkelig vis. Han så likhetene og han så alle de rare symptomene som ikke hørte helt sammen. Jeg leste i boken til Jørgen Jelstad at han fortsatt bidrar; i denne sammenheng med å velge ut pasienter til Fluge og Mella.
Jeg kjenner at jeg blir glad for at han fortsatt er med.

Og dette er plommer...

Han har forandret livet til mange. Han forandret mitt slik at jeg visste at det jeg kjente på hadde en sammenheng, og at jeg kunne stole på mine egne følelser. Han var for meg den første helten som satte våre symptomer på dagsorden. Som måtte tåle mye neglisjering fra sine kolleger fordi han trodde på oss.

Han samlet informasjon og lagde pasientoversikter over oss og våre avvikende resultater lenge før noen andre ville ta i oss. Han var helt tydelig på at det fantes biologiske markører - for de som vil se - som han sa. Og han satte alle de merkelige symptomene i sammenheng og såg sammenhenger der ingen andre ville lete.
Han vil for alltid være helten min. Sammen med alle de andre som nå gjør en fantastisk jobb om dagen. Både bloggere, leger, journalister og forskere. Nå kjennes det ut som det løsner. Jeg takker alle for fantastisk innsats!

Og konkluderer med at når det gjelder tårer, er det Bergen som har vært involvert i de store tåreflommene. Både først og sist av glede. Glede, med stor G.

Gratulerer til oss alle sammen!! Dette har vi fortjent! Og hurra for alle heltene!
Jeg er hoppende glad, men har litt lave hopp... enn så lenge.

Og før jeg gir meg:
Eg ve te Bergen, ve te Bergen med det samme!

og prinsessa.

Høye hopp, her representert ved Studenten

Hei så lenge! Vi snakkes!

Gjett hvem som begynner å få orden i sysakene sine? Igjen.

2011-10-03T17:14:00.002+02:00

Sjekk så fint!

Et av høstens høydepunkt hittil er besøket av Studenten, Prinsessa og Bonusfamilien. Som førte til minidugnad med maxi resultat. Etter at Prinsessa og mamman fikk brettet og lagt stoffet pent inn i hyllene på det nye Syrommet ser det slik ut. Jeg har ryddet og Prinsessa bar mesteparten ut i fra det gamle Syrommet, som Sjefen nå skal få helt alene. Det blir nok bra, å få rommet for seg selv mener jeg.

Jeg er så selskapsyk at jeg sannsynligvis havner på stua likevel. Det er i snakkeavstand til det som fra nå av blir 'bare' Kontoret. Men det blir fint å få orden i sysakene. Igjen. Anyway.

Holder opp et stoff de mente har tekst som passet.....

Altså, aller først var det gamle Syrommet bare mitt, det var stort, fint og rimelig ryddig. Til syrom å være. Der var alt jeg behøvde.

Sjefen hadde kontor i et annet rom. Det kaldeste rommet i hele huset. Aller kaldest om vinteren selvfølgelig. I et land med ti måneder vinter og to måneder med dårlig sparkføre blir det lett mye av den kalde, fine tia.

Stivfrosne fingre og korte økter ble vanlig på Iskontoret. Effektive og kalde økter.
Sjefen mente han fikk jobba effektivt, fant det praktisk og var i grunnen godt fornøyd. Lenge. Helt til kontortiden økte mer enn det som strengt tatt var helsesamt i så iskalde omgivelser, da ble søk etter andre løsninger stadig tema.

Og jeg, bløthjertet som jeg er, inviterte den Iskalde inn på mitt domene. Til selveste Syrommet. Jeg avsto fra en av skrivepultene, og Sjefen flyttet gradvis inn sammen med mange nye varenummer.. Det skulle bli såå hyggelig! Joda, innimellom rådet ren idyll. Det er hyggelig med selskap.

Det viste seg å være en real feilvurdering. Først ble det overfylt og rotete. Og - så ble jeg utvist. Fra mitt eget Syrom!! Det var takken.
Takken for generøs invitasjon og storsinn. Tenk det.

Problemet er at hodet mitt er fullt hele tiden. Fullt av gode ideer som jeg må dele. Med en gang. Jeg får bare innrømme det, jeg greier ikke å holde munn. Det er like vanskelig når Sjefen snakker i telefon.
Det var det som ødela.
Og pekefingeren i lufta gjorde budskapet overtydelig. Jeg ble sendt ut. UT!?
Ut fra syrommet og inn på stua. Mitt syrom. Grmf.

Ser litt betuttet ut, men er det så rart da? ( bildet er fra mitt gamle syrom i 2007 - og - jeg har egen hårfarge..)

Etterpå fikk jeg komme inn igjen i varmen altså, men det er vanskelig å tilpasse seg et taust liv i kontorfelleskap. Jeg er ikke tause Birgitte. Jeg er hverken taus eller mystisk. Ikke høy og mørk heller for den del.
Jeg ble ikke utvist på heltid, det skal han ha. Etter telefonsamtalene var jeg veldig velkommen. Vi liker nemlig begge å være der den andre er og vi er gode venner - det er ikke det. Greia er altså at jeg snakker samtidig som jeg tenker. Gjerne også når han tenker. (ja... og... ehm...snakker)

En annen sak er at rommet til slutt var hverken fugl eller fisk. Eller mer riktig - hverken kontor eller syrom med stor S. Det ble for lite plass, det eskalerte i permer, syprosjekt, skrivere og skjønn forvirring. Skjønt skjønt var det heller ikke, sant å si. Helt inni hampen rotete ble det.
Derfor er det ikke så dumt med to avdelinger.

Her har Prinsessa båret alle trådkurvene opp på et soverom, før innholdet skal få plass på det nye Syrommet. Det er i ferd med å materialisere seg. Bokstavelig talt. For jammen har mange materialer blitt forflyttet.

Jeg har tidligere hatt god hjelp av ei venninne med maling/beising av vegger, det fikk dere se for leeeenge siden. Men det tok sin tid å bli ferdig med resten. Ting tar nemlig lang tid når formen svinger som den gjør. Det er bare slik det er. Det er et hav av forskjell mellom før og nå. Har nesten glemt hvor mye jeg fikk unna før - den tiden da livet gjekk på jevnere skinner enn nå. Nå er skinnene så dårlige og ujevne at man minst skulle tro at NSB har ansvaret for dem.

Det har vært andre ting som har kommet i veien også, og det som haster må alltid gå foran. Men nå ser jeg enden og det begynner å bli fint. Ja og ryddig.

Inspektør Snusen sniker seg innpå. Han ble med på Lammelårmiddagen og fikk skyss med Storesøster hjem etterpå.

Her er Skapet. Inspirasjons skapet. Her er det inspirasjon til mange timer og mange meter... Det er bare å håpe på godt syn, og å bli hundreogfemti eller noe sånt. Minst.

I skapet er det bøker og et gammelt butikkskrin for Anker brodergarn. Det er et butikkskrin som mor kjøpte på auksjon, etter landhandleriet på bildet under, og som var her i den vesle lille grenda. Jeg fikk det av av mor og far til innflyttingen. Det er et veldig hyggelig minne.

Den gamle butikken som ble nedlagt. (gammelt postkort)

Jeg har et annet fint skap også som jeg så vidt har fått i hus. Jeg har ikke bilder enda, men det kommer, det kommer.

Nå gjenstår det å montere noen flere skap og rydde litt til. Og Sjefen får kontoret alene med fred og telefonro. Men matpausene blir fortsatt felles. Som før. Det fine med Sjefens hjemmekontor, er at jeg får matpauser sammen med noen. Slik som den gang da formen var god og dagene gjekk uten bråstopper.
Heldigvis kan jeg fortsatt glede meg over fine farger og tekstiler.Det er ikke så galt.

Om jeg har for mye stoff? Neida, jeg trenger dem. Jeg har bruk for ALT. Nemlig. Jeg bruker dem til isolasjon mot yttervegg. Vi bor i et kaldt gammelt hus. Jeg er først og fremst praktisk og løsningorientert. Dette er en praktisk og god løsning.

Hei så lenge! Vi snakkes!

Øve, øve jevnt og trutt...

2011-09-22T22:10:00.001+02:00

På septembermøte i Quiltelaget er temaet frihåndsquilting med stoppefot. I den forbindelse vil jeg tipse om alle YouTube videoene som finnes. De kan være til hjelp om du trenger en startdytt, eller litt inspirasjon.

Klikk på videoen og se hvordan du kan quilte et mønster med blomster.

Liker du ikke denne, kan du helt sikkert finne andre motiv. Det er maaaaange, det er et hav av video-snutter. .( noen kommer opp som neste film og mange ligger på høyremenyen)

Jeg advarer, det er lett å bli hektet...

De som ha lagd dem er alt i fra proffe firma til vanlige elleville quilte-damer.

Her er det brukt to stoff med vatt i mellom. Det er fint å lage disse- omtrent i A4-format - etterpå kan du samle dem i plastmapper i ringperm og lage ditt eget quiltemønsterarkiv.

Det er lurt å lage en ramme rundt, slik du ser på filmen over, og fylle inn med motiv etterpå. Det gir fine og ryddige prøver, de er lette å håndtere i symaskinen og blir du fornøyd, ja så er det bare å sette dem i permen.

Fiks ferdig arkiv mens du øver. Kan det bli bedre??

Jeg innrømmer at jeg like best de tingene jeg får til med en gang. Jeg er ikke stor på øving. Den ekstra utfordring med periodevis vaselinsyn og skjelving som har kommet i etterkant, bedrer heller ikke motivasjonen.

Men når det gjelder frihåndsquilting har jeg innsett at her må det øves. Det har til og med blitt morsomt. Utrolig nok.

Jeg blir veldig inspirert ved å se på dem. Tro det eller ei!

På YouTube kan du finne mønster selv om hodet er helt tomt. Når du først er i gang er det lett å drodle videre med egne ideer.

Kanskje flere enn meg syns disse videoene kan hjelpe?

Hei så lenge! Vi snakkes!

Ny bok kommer

2011-09-21T15:51:00.001+02:00

Jørgen Jelstad kommer i oktober med en bok som jeg og mange med meg, håper kan snu litt på ME-debatten. Den debatten som på mystisk vis tok helt feil retning. Mye av det som kommer frem i denne boken vil helt klart få oppmerksomhet og vi venter i spenning. Jeg tenkte ikke å skrive så veldig mye om akkurat dette, jeg vil heller linke til andre som har skrevet fornuftig om boken.

Under er et sitat fra Jørgen Jelstads blogg. Og bloggen du finner ved å klikke her:

Begynnelsen ved veis ende

«Det er ingenting av det du holder kjært som denne sykdommen ikke kan ta fra deg. Ingenting.»Legen Thomas L. English, som selv hadde ME/CFS.Innlegg i Journal of American Medical Association, 27. februar 1991

Det stemmer. Det er den nakne sannhet.

Det er ingenting av det du holder kjært som denne sykdommen ikke kan ta fra deg. Det kan jeg skrive under på. Jeg er heldig som har mine aller nærmeste familie og venner i behold. Det er slett ingen selvfølge. I kjølvannet har det vært mange tap både av venner, jobb og gjøremål. Også økonomiske tap. Jeg tror jeg har uendelig mange med meg i akkurat det.

Det er flere som skriver om dette. Serendipitycat spør på sin blogg hvordan Me-pasientene kunne bli de bortgjemte? Hun sier og refererer fra Jelstads blogg slik:

Jørgen Jelstad er journalist. Hans mor har ME. I 2009 bestemte han seg for å begi seg ut på en ferd for å lage en bok om sykdommen, som han sier dette om på sin nye blogg:

En sykdom som fikk det håpløse navnet Chronic Fatigue Syndrome (CFS) – kronisk utmattelsessyndrom. Allerede da ble skjebnen forseglet. Det som nå kalles ME/CFS fikk lavstatus i helsevesenet. Det ble en sykdom mange i den medisinske verden syntes det var akseptert å vitse om mens pasienter visnet hen i helsevesenets bakgård.
Hvorfor skjedde det? Forskning har vist at ME-pasienter er like syke som pasienter med MS, AIDS og kreftpasienter som går på cellegift. Hvorfor ble det greit å fnyse av dem allikevel? (Sitat fra “Begynnelsen ved veis ende”)

Les mer inne hos henne. Andre skriver også om boken,- boken som vi bortgjemte venter på med både glede og litt frykt.
Det blir nemlig ikke_så_ festlig å se rikets tilstand sort på hvitt.....

Disse har skrevet om boken og bloggen. Det er helt sikkert fler, men det var disse jeg fant nå:
Du finner Birgitte HER , Et liv å leve HER og ME-foreningens sider som selger boken HER.

Jeg spør med Serendipitycat; hvordan det kunne skje at ME-pasientetene kunne bli de bortgjemte?
Si det?
Det er veldig vanskelig å forstå. Vi har ikke akkurat lekt gjemsel?
Det måtte i så fall være at noen har gjemt seg for oss?

Ha en fin dag så lenge! Vi snakkes!

Fjelltopper og andre topper

2011-09-19T15:37:00.000+02:00

Heldige oss fikk være med på hyttetur til Rendalen i trivelig selskap. Været varierte - en varm lørdag med nesten bare sol, ei kald natt med bittelitt snø og en søndag med tåke. Jeg husker sant og si ikke om det regnet.... Været er egentlig ikke så viktig når man har det hyggelig. Litt upraktisk med tåke for jakta så klart, det er sant. Det er rett og slett ikke ønskelig i hele tatt i den sammenheng, men ellers var alt fint.

Lørdagen var optimal med nydelig vær. Gutta dro på reinsjakt og vi jentene skulle prøve oss på en liten tur i nærområdet.

Vi tok bilen et lite stykke og gjekk rett inn i dette vakre landskapet. Det var turterreng som passet godt for meg, ettersom jeg for tiden er litt dårlig på oppoverbakker. Noe jeg har vært veldig glad i før, jeg er like glad i dem, men de er for tiden litt out of question som det heter på godt norsk.

Men det beste er jo å få være ute, kjenne på fjelllufta og freden og stillheten. (Selv om jeg er full av snakk.)

Det er da fortsatt mulig. Å være ute altså. Innimellom.

Ser for meg at eventyret om Soria Moria Slott, østenfor sol og vestenfor måne, må ha oppstått her....

Det er lett å feilberegne lengden på turen. Det var lett å gå og fin utsikt til alle kanter. Jeg hadde glemt hvor fint det kan være på tur sammen. Det er nemlig en god stund siden det var mulig.

Lysten til å gå overgår alltid formen. Det der med å tilpasse er ikke akkurat millimeterkunnskap for å si det sånn. Eller kanskje det er akkurat det?

Vi hadde en pause og fikk tatt morsomme bilder med fjernutløser, før vi gjekk til varden på bildet under.

Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg og bare gått og gått, men vi tok til vett når vi så vannet og gjekk til bilen igjen, og jeg satset på at det ikke skulle bli noen etterdønninger. Det tok jeg nok litt feil. Men det var verdt det.

På turen tilbake besøkte vi et vennepar som har bygd seg ei ny, fin hytte i nærheten. Vi fikk kaffe og omvisning. De var invitert på middag sammen med oss og vi fikk en morsom kveld med nydelig mat, vin og mye latter. Maten var lokalrøkt sik til forrett, kjøpt i et kjøleskap på veikanten, tenk det - og lokal rein til hovedrett. Vinen var perfekt, og var ikke lokal.

Heldigvis skulle jeg til å si... Men det kan så klart være en grundig feiltagelse.

Fine farger både på fjell, stein, mose og høyfjellsvekster. Og himmelen.

Stein med slitt rød merking.

Nydelig utsikt, og fantastiske terreng å gå i.

Får nye perspektiv i slike omgivelser...

Det er forresten hyttetomter til salgs i området, fine med flott utsikt over fjellheimen, Sjefen har sett på noen av dem og det skulle være gode muligheter for å finne seg et fint sted her...

Det ser ut som det kan bli mye einerbær til neste år.

Å være mosegrodd behøver ikke å være feil.

Denne trestammen er mer skrudd enn meg. Tror jeg..

Den er hel-vridd og for en som har trebakgrunn er det litt morsomt å se. Tok mange bilder, men det var helt på slutten av turen og jeg var nok ikke like oppmerksom hverken på innstillinger eller lyset.. Men artig å finne, det var det.

Slike helger gir vannvittig god påfyll, selv med nedtur i vannrett i etterkant. Nedturer er ikke uvanlig, men jeg håpet i det lengste å slippe. Saken var nok at jeg ikke hadde full energipott da vi dro. Det gjekk veldig bra på mandag, men tirsdagskveld gjekk jeg i bakken med et smell og diffuse tilstander, før jeg nå til slutt er på 4. hodepinedag. Som ikke er like sjarmerende som 4. juledag. Og hver fall ikke samtidig med besøk av Husets Sønn og Prinsessa - selv om stemninga var god. Mer om det i neste innlegg.

Hei så lenge! Vi snakkes!

Stjerne med uryddige mål..

2011-09-19T14:49:00.002+02:00

Nå har jeg sydd stjerna to ganger, og er fortsatt i undring om hvorfor sirupssnippene ikke er like. Etter mine matematiske teorier burde det vært mulig. Men det var de altså ikke. Og jeg har forsøkt å ikke tenke på akkurat det.

De er nå sydd sammen med neste runde, med litt godvilje (småjustering og juks) har jeg fått orden på firkantomgangen. Foruten hjørnebitene.
Jeg aner nemlig ikke hvilken jeg vil ha???
Gode forslag mottas med takk.

Valgmuligheter i kø. Og hva passer til den ramma rundt. Jeg har nå endt opp med stripesettet på bildet, det innerste stoffet ble til to. Jeg syns kontrasten ble for stor på de jeg valgte først, og endte opp med dette grumset...
Den innerste stripa ble delt opp og fikk et stripestoff i tillegg. Nå etterpå lurer jeg på om dette ble litt for ensartet og kanskje litt feigt?
Men de har litt tilhørighet til de sydde hjertene i det minste, og jeg tror jeg liker det.
I hvert fall i dag...

Stoffet nederst i bildet vurderer jeg som ramme, men lurer på om det er for rotete? Nå venter jeg på at pausen i vannrett stilling skal gå over, slik at jeg kan få litt tid ved symaskina igjen. Altså små øyeblikk i sittende stilling. Ting tar fortsatt tid.

Hei så lenge. Vi snakkes!

Jaja..

2011-09-13T19:22:00.000+02:00

Før jeg kan komme med oppdatering fra ei fin helg, må jeg ha litt tid i skyggen. Sånn er det bare. Men kommer snart tilbake.

Et lite fremgangsinnlegg om Juleduken til Nothern Quilts er også i vente. Den ligger nå i deler og roter på stua. Helt av seg selv.

Tenk det!

Vi snakkes! Snart.

Seigdame i sakte fart

2011-09-09T11:28:00.000+02:00

Ferdig!!! Juhu!!

Endelig. Fiks ferdig duk som skulle passe til Høganäskrusene våre. Vel, vel..

Krusene er fortsatt i omløp, men de ble litt slitte før de fikk duken sin.

Og jeg er ei seigdame.

Greit nok.

I sommer har jeg tatt et skap inn i varmen, bak syplassen min på stua. Lurt. Det gjør at jeg kan gjemme rotet der om jeg vil. Kjempelurt faktisk.
Ikke fullt så lurt at det som var inni skapet før nå har blitt hjemløst...

Maskinquilting er ikke min sterkeste side, men jeg gjør så godt jeg kan. Det ble maskinquilting i veldig små porsjoner ettersom jeg ikke tåler noe særlig å sitte oppreist. Da tar ting tid. Sammen med alle nye prosjekt og annet tull jeg setter igang, tar det urimelig lang tid.

Kunsten er å ikke gi opp. Og det gjør jeg da ikke. Langt i fra.

Selv om jeg blir litt lei av enkelte 'påfunn', slik som denne, når de varer sååå lenge.

Men nå er den ferdig. Den siste halvparten av lukkekanten ble sydd fast på turen til Nordland.

Puh!

Om den blir brukt? Neimen ikke godt å si..

Aner nemlig ikke hvor den kan passe.

Og det kan vel tyde på at det beste er å være underveis. Tross alt.

Ikke akkurat flatterende bilde av elendet.. Men klesklypene er fine.

Og helt til slutt:

Sjekk de fine klesklypene. Skal ikke akkurat påstå at de er så praktiske, men de har utseende med seg.

Og det beste - de er lagd av tre.

Skjønnhet først. Så funksjon...

Det er klart.

Hei så lenge!

Nordaførr

2011-09-08T11:52:00.000+02:00

var det så varmt at fjellet krølla seg til et 2tall.

Vi har hatt en flott tur i fantastiske Nordland. Sjefen har vært på jobb og jeg var med, - til glede og selskap på den lange bilturen. Jeg liker i hvert fall å tro det.

Langt der ute er leia til Hurtigruta.

Varm dag med fine folk.

Det var litt rart å kjøre rundt i området her oppe uten å innom huset til vennene som har flytta

- enda lengre nord.

En ting er i alle fall sikkert, det blir flere turer nordover.

Nei, vi følte oss ikke innesperra.

Tvert i mot faktisk.

Her er motsolmeg på tur hjem att. Det kan se ut som om jeg måtte gå, men det slapp jeg altså. Fikk endelig tatt bilde av den tunnelåpningen som i snart tjue år har fascinert meg - der veien og brua går rett inn i fjellet.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

Opp, opp og rett ned

2011-08-24T17:54:00.000+02:00

Utsikt ned Litjdalen og mot Sunndalsfjorden.

Dette begynner å utvikle seg til å bli bare en reiseblogg. En bilturblogg. Huff og huff.. Det var slett ikke tilsiktet, må nok komme meg på hekling og sysporet igjen. Ja, ja, det får stå sin prøve. Det kommer nok til å utarte senere også er jeg redd, og det er jo en blogg uten en rød tråd. Røde tråder er ikke min aller sterkeste side.
Så det så.

Min aller første bestevenninne inviterte oss oppi høyden. Klart vi sa ja takk til det. Skulle bare mangle. Hadde faktisk gleda meg lenge til å komme hit opp igjen.

Veien som går opp Litjdalen over Aursjøen og ned mot Eikesdalen er en sommertur verdt. Det er brattere enn Trollstigen spør du meg, og utsikten er helt utrolig. Det er forresten bare om sommeren det er mulig. Veien er vinterstengt over fjellet.

Jeg har ikke vært her på flere år og nå var det på høy tid. Første gang var på sekstitallet, jeg var fem - seks år og satt på med faren min som kjørte steinmasser under en utbedring av damanlegget på Aursjøen. Jeg og mor var med for å få en luftetur på fjellet, og det jeg husker aller best var alle røttene i vannkanten som mor fant og lagde juledekorasjoner av. Det er mulig jeg husker de best, ettersom noen utvalgte fortsatt blir tatt fram til jul og pyntet på.
Jeg husker også at kokka ikke syns at jeg og mor skulle bli med inn for å spise. Det syntes faren min var litt dårlig, og tok med oss med inn likevel. Det ble det bråk av. Husker det ikke som et raust og hyggelig måltid kan man si.

Tror faren min greidde og blidgjøre henne i løpet av dagen, for det endte med at hun sto i vinduet hver gang vi kjørte forbi, hyttet med sleiva og et ansiktsuttrykk som kunne tolkes som et smil. Man kan jo ikke bare komme her og komme her.
De ble etterhvert perlevenner heldigvis. Kanskje det var dette som gjorde susen. De fleste liker jo menn som tar hensyn til familien sin - tross alt. Til og med litt sinte damer på sekstitallet.

Husket ikke at det var så bratt den gangen, men jeg stolte fullt og fast på pappaen min, han var det tryggeste jeg visste. Uavhengig av stup og bratte fjellparti og litt for god utsikt fra lastebilen.

For bratt er det, - og var det. Akkurat det er uforandret.

Vannkraft er et stikkord på denne turen. Industriselskapet A/S Aura fikk konsesjon til kraftutbygging og ble påbegynt allerede i 1913, men arbeidet ble stoppet i 1919 på grunn av sviktende konjunkturer. Den tyske okkupasjonsmakta startet opp igjen arbeidet i 1940 men det ble igjen stopp i 1943.

Det er rart å tenke på. Rart å tenke på er Rallarene som gjorde alle disse tunge jobbene også. De fikk ikke oppleve at deres arbeid ble satt pris på mens de levde. De fikk møte fremmedhat og mere til. Det står i sterk kontrast til den feiring av rallarkulturen som foregår i dag. Etterpåklokskap kommer gjerne litt i seneste laget. Men se det er vel også en annen historie... Godt at de til slutt fikk anerkjennelse.

Staten overtok driften etter krigen i 1946 og kraftstasjonen åpnet i 1953. Senere ble det besluttet at aluminiumsverket Sunndal Verk også skulle bygges og de fikk svært gode kraftavtaler. Noe som har fortsatt, men Sunndal Verk heter i dag Hydro Aluminum, kraftleverandøren heter nå Statkraft, og de eier Aura Kraftstasjon. Det er åpent for publikum. Du finner mer informasjon på linkene over og her.

Det er mange spor fra anleggstida her oppe, samtidig som det er et flott fjellområdet for friluftsliv, hytter, jegere og villreinstammen Knutshøreinen. Kanskje Snøhettareinen også?
Det ser nemlig ikke ut til at hjortedyr bryr seg så mye om de grensene og områdene vi mener de skal ha.

Det ble lagd anleggsveier, tuneller i fjellet og flere damanlegg. De mest synlige sporene i dag er demningene og de mange høyspentmastene som klamrer seg fast til fjell og lier. Og veiene så klart. Det fine er at de følger stort sett terrenget. Jeg innbiller meg at det også er et jernbanespor, men her er jeg sannsynligvis på villspor..Villspor med jernbane, det ser jeg for meg som en skikkelig Donald Duckhistorie egentlig... Men jeg tror i alle fall at det er en heis der et sted. Inni fjellet sannsynligvis. Jeg sa tror.

Det får være nok industrihistorie for denne gang. Vi har en del av det nemlig. Primærnæringene i kommunen fikk sine slagsider på grunn av denne, men se det er en helt annen historie. Jeg i tillegg usikker på om det er tid for den enda. Det er ikke alltid nåtiden liker eller tåler sannheten om fortiden.
Men, men. Nå skal vi forsette på den fine turen.

Her er det til og med autovern

Her er vi på tur opp. Veien er svingete og på enkelte steder er det rett og slett litt langt ned på yttersiden. Så det lønner seg å ta det litt rolig, og håpe på at man ikke møter alt for mange bobiler eller innfødte som har svingene i blodet.
Bobilene tør ikke kjøre ut på kanten og de innfødte har øvd på fartsetappene. Ja, hårnålssvingene også.

Det renner bekker og fosser ned på begge sider, ikke så lett å se på bildet under kanskje?

Veien svinger seg opp i gjennom intens grønn og frodig skog.

Dette er nesten helt oppe. Samme motiv som det første, bare på høykant.

Dette var også en tur sammen med gode venner. Det ble et døgn med mange morsomme historier, mimring, latter og superfin høyfjellsfrokost. Lagd på den fineste komfyr noensinne. Alt det andre var også bra selvfølgelig, den eneste feilen var at tia gjekk alt for fort. Det er nemlig slutt på ferien til Sjefen, han ønsker seg nytt bloggnavn forresten,og måtte hjem igjen til epost, telefoner og andre verdslige gjøremål.

Jeg innrømmer at jeg er bekymret over at Sjefen ikke vil være Sjefen.Slikt gir uro i hele organisasjonen.

Det fine med å være Sjefen er jo at Sjefen alltid har rett.

(Tror ikke han føler det heller er helt beskrivende, men alt kan ikke være optimalt.)

Enn så lenge er Sjefen Sjefen. Kan ikke tulle med slikt.

Nei,så var det den turen igjen da, surrer meg helt ut på viddene. Og der er vi jo ikke. På viddene mener jeg. Langt ifra faktisk.

Ikke denne gangen.

Her er vi nede igjen, og denne fossen skulle jeg gjerne tatt et litt bedre bilde av. Neste gang og uten øs, pøs høljeregn. Fargene blir fine på slike dager. Det skal de ha.

Fossen var helt vill og fosset både vannrett og loddrett..

Her kaster den seg utover før den når vegetasjonen.

Vannrett og vann-loddrett..
Ikke så lett å se kanskje, men den gjekk helt på kryss og tvers.

Jeg håper dere forstår at begrepet vannrett og loddrett har vært litt vanskelig å få innarbeidet for meg. Her jeg bor har vannet vært både vannrett og loddrett.. Og hvordan skulle man finne ut om det var vannet i elva, sjøen eller det i fjellsiden som var riktig?

Jeg bare spør.

Ha det fint så lenge. Vi snakkes.

P.s Vi kjørte ikke ned til Eikesdalen denne gangen. Det får bli en annen gang.D.s

Når blåmandagene kommer i flokk...

2011-08-23T20:08:00.003+02:00

Jeg liker blått. Men det får være måte på.

Det starta med en blåmandag i forrige uke, riktig nok på tirsdag.

Ikke bare Domkirkeruinene som blir innestengt.. Ufrivillig.

Resten av uka kom med bare blåmandager i vannrett (og ja, med tanke på gradert info i neste innlegg, - nå vet jeg hva som er riktig vannrett - denne kryptiske parantesen blir forståelig i neste innlegg). Så fulgte et optimistisk forsøk på en omtrent loddrett dag på Rennebumartnan før to blåmandager etterpå. NU ER DET NOK. Jeg bare sier det altså.
Det kan ikke bety annet enn at det blir få av dem utover høsten. Ettersom jeg har fått alle høstens dager nå?
Det er ett eller annet med at summen av laster og elendighet er konstant??
Jeg håper det stemmer.

Uansett. Blått er vakkert. Kan ikke nekte for det..

Fint når morgensola bryt igjennom.
Gir gode løfter om en fin dag.

Helt til slutt, et dementi.
Det var bare vi to damene som hekla i forrige innlegg altså. Og Jegeren er mannen til Venninna mi altså. Sjefen er fortsatt Sjefen, enn så lenge.
Og nei, 'enn så lenge' - betyr ikke at jeg har tenkt å bytte han ut altså.( Bare for å unngå at jeg må til med en ny dementi...Mer om saken i neste post.)

Ha det fint så lenge - vi snakkes!

Vennskap, natur og fine opplevelser

2011-08-17T15:07:00.004+02:00

Ikke lett å komme på bloggsporet igjen etter denne sommeren. Det som skjedde i Oslo og på Utøya forandret fokuset totalt, og det er fortsatt vanskelig å finne motivasjon til å skrive om hverdagsliv og rare tanker. De fleste ord er sagt. Men det som utkrystalliserer seg etter det verste sjokket har lagt seg, er å bry seg om hverandre, og åpenhet til de vi er glade i. Nå.

Vakkert vestlandslandskap med vann, fjell og daler.

Ettersom vi er i løypa for mer åpenhet og mer mellom-menneskelighet starter jeg med å dele litt sommer og venneopplevelser.

Det har heldigvis vært ferie med familie og venner med mange hyggelige øyeblikk. Både korte og lange øyeblikk. Jeg kjenner at jeg er enda mer glad i mine nærmeste, jeg var like glad i dem før altså, men fokuset ble mer spisset. På hva som er viktig og uviktig. Det har også ført til at jeg er mer bekymret for de jeg er glad i. Aner ikke om det er hensiktsmessig, men slik er det for øyeblikket.

Jeg starter med synkronfotografering på Strynefjellet. Vi har funnet opp noe nytt nemlig. Synkronfotografering. Det er nesten på linje med synkronsvømming. Litt mer overkommelig og ikke så vått.(Og uten badetøy, noe jeg føler er til min fordel)

Inn mot Sotaseter

Ettersom den planlagte fjellturen ble utsatt på grunn av en midlertidig sykemelding, ble programmet kortere turer (med bil) og hekling (uten bil). Foruten mat og trivelig samvær så klart.

Venninna mi som blir bilsyk bare hun nærmer seg en bil, satt foran, hun mente biltur er et fenomen forbeholdt 65+, men oppdaget til sin og vår samlede forskrekkelse, og under mye latter, at det faktisk hadde en slags sjarm. Og hun ble heller ikke bilsyk ettersom det var relativt lav fart, mange pauser og sjåføren kjørte stort sett rolig. Det kan se ut som vi nærmer - eller befinner oss i bilturfasen.
Og jeg har ikke sagt noe om alder. Bare så det er sagt.
Jeg som er oppvokst i en bilfamilie har ikke det samme traumatiske forholdet til biltur, men jeg innser at det er noe her.
En annen sak er at det fortsatt er mulig med begge deler, både biltur og fottur. Eller alle slags turer, for den del.Greit å få bekreftet om noen fortsatt lurer.
Både til vann og til lands, som de sier i Eventyrene, og i luften med...

Men denne gangen ble det altså til lands, - og i bil. Det ble en fin dag på en Nasjonal Turistvei med trivelige opplevelser og matpause, riktignok uten kaffen, den sto igjen på bordet, men ettersom jeg hadde fått morgenkaffen min ble det minimalt med gruff. Det er nok jeg som er mest utsatt for denslags.

Jeg og Jeger Fillibombom, det med bom er ikke særlig treffende altså, men Jeger det er han i alle fall - vi satt i baksetet og maste om pause, is og brus, ropte stopp,stopp, - hoppa ut på hver vår side og fotograferte verre enn to japanske turistbusser tilsammen! Synkronfotograferte. Jeg innbiller meg at vi har omtrent femhundre bilder av nesten de samme motivene. Men jeg tror ikke jeg fikk de beste, når sant skal sies.
Merkelig det der, bakseteplassering får frem femåringen i de fleste. I alle fall noen av oss...Og jeg for min del, har knipsa vilt. Helt sjøvilt. Her for eksempel:

Terrengtilpasset i ordets rette forstand

Denne veien ble laget uten store maskiner og sannsynligvis med få HMS ( helse, miljø og sikkerhet) - tiltak. Veien ligger så fint plassert at den går i ett med terrenget. Det er heller ikke tatt i bruk elementer som stikker seg ut. Ikke lett å se veien og stabbesteinene som slynger seg gjennom landskapet.
Det er ingen tvil om at lokale materialer har vært foretrukket. Kortreist og fin. Nesten ikke reist i det hele tatt. Bare løfta eller dratt noen få meter.
Litt rart å tenke på at det nå mange steder blir lagt kinesisk brostein. Blant annet.
Den er langreist den!
Det kommer nok til å ta litt tid før veier og plasser med den kinesiske steinen havner på listen over Nasjonale Turistveger, selv om det ikke har noe med reisen til steinen å gjøre egentlig. Eller kanskje det har nettopp det?
Rart det der.

Vi passerte mange fine støler. Noen var ikke fullstendig nedbygd av hytter. Det er alltid litt hyggelig. Selv om menneskene ikke alltid gjør sitt beste rundt slike steder - så holder naturen seg merkelig uforandret og godt. Kjenner at jeg litt glad for det. Jeg er ikke alltid like glad for alt det andre.

Skulle ønske det ble et større fokus på å unne kommende generasjoner å oppleve den opprinnelige fjellfølelsen.

Jeg liker naturen aller best uten menneskers såkalte gode hensikter. Gode hensikter gjort med ydmykhet har jeg ingen problemer med. Ydmykhet for naturen er aldri feil.

Nytt innlegg er underveis. Mer fjellbilder. Tror jeg. Selv om hjernen, ord og bokstaver har litt koordineringsproblemer.

Ha det fint så lenge! Vi snakkes.

Om jeg syr?

2011-06-19T18:50:00.000+02:00

Nei, det blir dårlig med det.. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker, og vet dere?

Det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok. Jeg er fortsatt litt i sjokk
.

Strandpromenaden var utrolig vakker

Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet.
Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små,
-slike vi greidde oss med på 60-70-tallet her hos oss.
Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.

Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse.

Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg.
Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro at jeg er i slekt med Julegleden.
(Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lavere nå enn før, da skal det mye mindre til før vannet er varmt nok, men isbading er helt ute altså!)

Bønnetårnene er fine monumentale søyler i bybildet.

Fra bønnetårn til helt andre takvinkler...

Dagene her går med til skifting av tak. Og jeg har havna i kjøkkentjenesten. Tvilsomt oppdrag ettersom jeg er tilfeldig på alle vis, greier ikke å stå opp i tide, har problemer med å følge klokka resten av dagen og for ikke snakke om å lage mat i flere kjeler. Men det går på et vis. Jeg har servert mat med fire tilbehørkjeler. Tenk.

Enn så lenge har det vært umulig å bli oppsagt. Jeg gjør nok jobben for bra. Selv om det har vært litt klage på intervallene.
Skjønner ikke hvorfor, de har nesten jevnt blodsukker fra det ene måltidet til det andre tror jeg?
Jada, jeg sa nesten.
Frokosten må de ordne selv, - det skulle bare mangle.
Og jeg får den skjønnhetssøvnen jeg behøver, uten at det hjelper noe særlig.

Det var behov for å skifte taket. Ikke for det, det var tett. Men stygt. (Noen mente det var stygt, andre, som Akvarellkurslæreren, min syns det var pittoresk. Det er mye bedre å ha et pittoresk tak enn et stygt.) Sjefen liker at det er pittoresk han også, men nå tok han sjefsavgjørelsen om at det måtte det skiftes. Sjefen har rett. Taket måtte skiftes. ( Sjefen har alltid rett)

Vi er begge veldig for pittoreske tilstander. Men kanskje mest hos andre, det er sant å si ikke like hyggelig å være eier av slitne vindskiebord og et mye mer shabby-chic-hus enn strengt tatt chic.

Vi bor i huset med det stygge taket, sa Studenten. Når han skulle forklare hvor vi bodde. Han sa det vel mest før. Før han ble Studenten, mens han var Husets veldig unge sønn. Nå husker han ikke lengre at han har sagt det.
Det blir ikke bedre av den grunn, når jeg tenker meg om..
Det har med andre ord vært pittoresk ei god stund.

Vi har altså lenge hatt antikke, rustne og fine ( det kan som nevnt diskuteres) bølgeblikkplater på låna vi bor i. De ble lagt på etter krigen en gang og er faktisk av Ekte Amerikansk Bølgeblikk og er i fra Marshallhjelpen eller Marhallplanen, som var hjelp rettet mot Europa etter 2. Verdenskrig. Tenk det!

Karlsson, Karlsson - alle tiders Karlsson(er)...

Det er litt rart. Og litt historisk. Taket frem til nå har bestått av bølgeblikkplater av god kvalitet sendt i fra USA rundt 1947. Det er forskjell på bølgeblikk nemlig. Tro det eller ei.

De Amerikanske platene er litt annerledes enn enn andre plater. Det er nemlig ikke bare tomt snakk, det at alt er større og bedre i Junaiten. Det er det også.
De holder på gamle varemerker, bytter ikke logoene i tide og utide eller gjør dem ugjenkjennelig. De har laget solide ting som har vart og vart, bare tenk på de Amerikanske bilene, som for tiden sliter mer enn det som godt er, ettersom de ikke har utviklet teknologi som kan utnytte drivstoff og råvarer på en tidsmessig miljøvennlig, politisk riktig og bærekraftig måte. Vel vel.

Jeg må si jeg liker ting som varer, med klassisk, god kvalitet og som er holdbare og solide. Jeg likte de gamle platene av flere grunner. Som holdt det de lovte, men ikke mer. Jeg er mer usikker på Nymotens leveranser, med god grunn.

Taket fra Marshallhjelpen har altså holdt huset tett i over 60 - bortimot 70 år, - som er makstiden for bølgeblikktak fra den tiden.

Skal tro om de nye tynne stålplatene holder like lenge??

Jeg har vondt for å tro det.

Mye forberedelser..
.....mest av det i grunn.......

Rustne bølgeblikkplater er altså mer enn bare et stygt tak. Det er kulturhistorie. Særlig med tanke på at disse kom i ei tid da det var knapphet på alt. Fra ei tid som er langt unna vår, hvor vi kan velge å vrake i takbelegg..

Stabburet har torvtak

Vi feiga nemlig ut på torvtak som vi aller mest ønska oss. Vi bor nemlig i et område med god og rikelig tilgang på nedbør. Ikke minst snø. Den kommer i halvmetersporsjoner eller mer. Mest om vinteren selvsagt.

Været har ikke vært det beste, men hjelpen var uovertruffen!

Det er ikke særlig morsomt å eie et hus med et tak som kan knekke sammen under vekten på all den nedbøren som skal ramme oss i årene framover. For det er ikke grenser for hva som skal ramme oss av flom, storm og nedbør i tiden som kommer. Ettersom det er et gammelt hus, med muligheter for materialtretthet og husbokk og jeg vet ikke hva, er det greit å ta noen forhåndsregler. Tross alt. Selv om vi liker spenning og gammeldagse metoder.
Og ting som ser ut som det det er.

Vi legger derfor nå på et nøktern, dønn ærlig ståltak som ikke innbiller seg at det er takstein, eller noe annet det slett ikke er. Selv om det ikke er det helt riktige taket. Som burdeskulle vært skifer eller torv. For eksempel. Eller noe annet etnisk? Vi har også vurdert tretak, som på Heddahyttene, men det er ikke tradisjon for det på disse trakter. Så det så.

Puh! Endelig i gang med platene..
Og været??
Joda, det blir sikkert oppholdvær når det er ferdig.....

Vi var litt usikre på om vi syns det var særlig lurt, nei vi er faktisk sikre på at det ikke er lurt, - å anskaffe seg et tak som må måkes. Ikke for det at vi føler oss gamle eller noe slikt, men det er vel litt i overkant spenstig å skaffe seg en vinteraktivitet som takmåking.
Det blir som å gå baklengs inn i framtia.

Vi har snakket med mange. Både fagfolk og legfolk. Og teoretikere som kan mange fine regnemodeller. Ikke noe feil med dem altså, men de har til felles er at de ikke kan si noe sikkert (det greier vi fint selv også, å ikke si noe sikkert mener jeg).
-Det kommer an på, sier de.
Og det som det kommer an på, ja det kan ikke beregnes. Vel.

Første takside ble ny og fin atte. Ser nesten ut som et kjøphus.

Vi kunne selvfølgelig håpet på at det holdt, og trodd på de som mente det måtte gå. Det tror vi jo selv også. Men skulle husbokken ha spist opp åsene, eller treet blitt sprøtt etter hundre år og knekt under vekta av snø og is, ja da hjelper det lite med tro og håp.

Tenk på alle de telefonsamtalene til forsikringsselskapene, som heller ikke vet hvordan eller hvem, som mener hva om noe om slikt. De sier nemlig også at det kommer an på.

Kveldsstemning før helga.
En god følelse, oppholdsvær og rent inne...

Da hadde det ikke hjulpet det spøtt å si at "noen mente" det var dimensjonert for torv og snø, den dagen (om, og i så fall) huset klapper sammen på første eller andre ekstremvinter.
Det hadde bare blitt masse jobb, særdeles sannsynlig på et tidspunkt med dårlig vær og under særdeles lite fristende utearbeidsforhold. I vott- og stillongsvær aller helst.

...og i full gang med montering av stillas på andre sia..

Det hadde helt sikker gått fint, saken er nemlig den at det er ikke alle de som mener noe som må ta støyten om det ikke går bra. Det er huseier. Og det er tilfeldigvis vi.
Strengt tatt ble det litt for mye det kommer an på.
Vi kunne så klart skiftet åser og hele pakka, men det ble altså litt "too much" som man sier nå.
Amen.

Men nå er blodsukkeret mitt på tur ned. Tid for mat.
De siste takplatene ligger stødd på plena utenfor.
Og været? Jo takk, i dag er det faktisk oppholdsvær. Enn så lenge.
Vi snakkes!

P.s
Regnskurene har innfunnet seg og presenningen måtte igjen på plass. Ikke så rart, nå som de gamle platene er fjernet fra taket... Det ser ut som alle kan forvente strålende sol og sommervær når vi blir ferdig. Min anbefaling; legg ferien til da! D.s

QUIP Eller sy-offentlig-dagen

2011-06-15T17:52:00.001+02:00

Det er Quilt in public day på lørdag.

Det er den tredje lørdagen i juni og i år faller den på den 18. juni 2011. Det startet egentlig med strikking, og vil du lese mer om historien bak dagen, kan du gjøre det ved å klikke : HER

Sy-offentlig-dagen blir det på godt norsk. Og det betyr at vi - uhelbredelige sydamer og menn - kan ta med sytøyet vårt ut og sitte på et sted der det ferdes folk. Kanskje vi kan få flere interessert/hekta, og til å bli med oss i Quiltelaget?

Er det noen i laget vårt som har lyst til å sy i lag, er det bare å sende en sms til meg eller Trine, og så blir vi enig om et sted å møtes!

Vi i vårt lag har ikke en klar plan denne gangen, men egentlig er det strengt tatt nok å ta med seg sysakene sine ut - der noen passerer eller oppholder seg. Eller ta kontakt og så finner vi på noe morsomt i lag!!
Hvor som helst egentlig.

Kom igjen folkens, det er bare å komme seg ut og sy i vei!

Vi snakkes! Hei så lenge!

Sste frist!!!!!!

2011-05-26T13:34:00.000+02:00

En liten påminnelse i siste liten!!

Siste frist for å melde seg på Vestlandstreffet den 7.10- 9.10 er i dag.

Treffet er i vakre Ålesund, og for to dagers siden var det igjen ledige kursplasser.

Siden med informasjon finner dere om dere trykker på linken under:

SE HER!

- og meld deg på.

Send en epost til de som arrangerer for å finne ut om de har ledige plasser på ønsket kurs.

Bli fristet og bli med til Ålesund!

Rosa knupper og små prinsesser...

2011-05-26T00:03:00.000+02:00

Måtte bare vise dere kaktusen min.

Den blomster på tross av og ikke på grunn av.

Den får ikke regelmessig vann eller gjødning,

- ble utsatt for frysetørking i januar, og den har alt litt for lite jord.

Anyway..

Den kom med vakre rosa knupper og åpenbarte etterhvert.......

sjokkerende skjønnhet...

Snakk om å blomstre under skrinne kår!

Jeg har gledet meg stort over disse store rosa lykkebombene i over ei uke nå.
Og har tatt alt for mange bilder....

I dag har jeg gledet meg over en annen koselig begivenhet også.

Jeg møtte ei bittelita prinsesse og mammaen hennes som er ei venninne av meg.

De er på et lite hjemmebesøk fra Canada, og jeg var heldig og traff dem i dag.

Prinsessa er ei helt ekte sovedokke på bare to måneder,

og er søt som en rosenknupp!!

Eller en epleblomstknupp..

eller rett og slett bare enda søtere!!

Rent ut sagt ei ekte prinsesse.

Rosa prinsesse.

Det var dagens rosasøte melding....

Hei så lenge.

Vi snakkes.

Veskelig og lett

2011-05-24T00:04:00.002+02:00

Ferdig veske henger i syrintreet

Jeg har egentlig tenkt å ha denne i en annen farge. Jeg oppfattet nemlig ikke at det var en annen farge på modellen enn den jeg bestilte. Prinsessemamman og Fjellfrua mente jeg bare kunne sy en lys også, og det var jo greit, så da begynte jeg på denne da vi tre hadde en trivelig sydag hjemme hos meg.

Veskemønsteret er i fra Myquilt nr 1 i 2011.

Her syr jeg "skråbånd" på sårkantene inni den ytterste veska. ( den minste)

Mønstret var lett å følge og det meste gjekk greit, helt til til hanken skulle vrenges( og maljene...). Stiv lin var en utfordring, den ble ikke pen som vrangsydd, og jeg har pyntet på elendet med noen pyntesømmer. Da ble den mer flat og litt penere. Neste gang har jeg en annen plan....

Det ble slutt på tråden da pyntesøm på omtrent halve hanken gjensto.
Nesten ferdig og pause er ikke bare lurt..

Heldig meg fikk en fin magnetknapp med Prinsessemamman.
Den holder den største veska sammen .

Før jeg fikk tak i ny tråd begynte jeg med frihåndsquilting med blå tråd. Veska havna på vent, mens maskina og jeg har hatt en runde med frihåndsquilting ( fy for en jobb å få riktig trådspenning!! )
Og etter det sammensying av de blå trekantene. Som var 'piece of cake' etter tøyset med BSRfot og innstillinger. Trekantene har fått ramme og venter på ledig tid og stort bord for vatt og bakstykke..

Hull nr 1 er endelig på plass.

Maljer i stor størrelse grudde jeg meg til. Men det gjekk strålende etter at jeg oppdaget at instruksjonen faktisk var feil ( Ja, jeg las den først - nemlig!) Etter å konferert med min praktiske far og Sjefen, ble vi enig om at tegningen var feil. Og at jeg hadde rett.
Tenk!

Men jeg må vel bare innse at jeg er ganske så instruksjonstro når jeg ikke tar tegninga før jeg har ødelagt så mange.... Men da gjekk det skikkelig inn altså.
Om en ikke mer enn at jeg har glemt hva som var problemet, foruten at noe var feil tegnet...

Her er synderen som har feil tegning...

GRMFFFF!!!

Endelig ferdig med hull nummer to og nå ser det greit ut.

På min måte.

Nemlig!

Til lås har jeg brukt et belte som har blitt i stutteste laget som belte ( kan du begripe - krymper virkelig lær?). Den oransje rundingen skulle være øverst, men som dere ser har den på et eller annet tidspunkt havna nederst og på midten! Enkelte ting er bare et mysterium! Den VAR øverst.

Gjenbruk av gammelt belte..
Og -
jeg har fler som har blitt arbeidsløse....

Og i kveld ble den ferdig. (Symaskina er nå klar for mer frihåndsquilting. Jeg er usikker på om jeg er....)

Veske nummer to er ferdig klipt,men den har jeg planlagt å sy under neste tur til Heddahytta, sammen med ei ung dame som har bestilt et veskekurs. Så da håper jeg vi får til et par kvelder sammen med Maje og hennes mamma. Det ser i alle fall jeg fram til!
Aller først skal jeg nå på en venninnetur, det gleder jeg meg veldig til!!

Hei så lenge! Vi snakkes!

Det stemte....nesten

2011-05-19T12:51:00.216+02:00

Ferdig med toppen.

Nå mangler bare kant, vatt og bakstykke..

Og...

- det stemte nesten.

Det får være godt nok.

Det har tatt sin tid. Det er ikke bare lett når jeg må hvile mellom hver sjette søm. Eller hver rute. Jeg har prøvd å strekke det til både to og tre ruter, men det er en usikker sport. Det et ett eller annet feil med det å sitte rett opp og ned.

Men tenker likevel hver gang; "denne gangen går det helt sikkert fint," - med vekslende hell. Vel vel.

Poenget er at det går fremover, om enn litt tregt.

Irriterende tregt, særlig når man blir hekta...

Det manglet "noe", så da ble disse pirket inn på utvalgte hjørner...

Mønsteret er kjempemorsomt, det passet meg veldig godt, det er masse muligheter og veldig lett å bli bitt av trekantbasillen! Plagsomt lett -faktisk..

Mønsteret er i fra Quiltemagasinet nummer 5 i 2009. Det er en historie for seg selv.

Vi begynte å sy Kaleidoskop på Quiltelagets marsmøte og fortsatte på sylørdag den 2. april. Jeg visste at jeg hadde bladet et sted, man fant det ikke. Jeg lette på alle tenkelige og utenkelig plasser!

Etter nøye gjennomgang fant jeg ut at jeg har ALLE bladene helt i fra 93 foruten nr 5 i 2009!!

Makan!

Slikt er trolldom!

Etter enda litt mer leting, måtte jeg bite i det sure eplet og bestilte jeg et nytt gammelt. Hadde planlagt at det skulle være i posten etter at vi kom tilbake fra en tur sørover. Men det varte og det rakk, og jeg sendte nok et par utålmodige eposter, og var rimelig desperat mens jeg ventet.

Ventetiden benyttet jeg til å tenke og skjære trekanter som jeg la ut. Ettersom det tok vel to uker før bladet dukket opp har jeg en del. Det blir en del trekanter på to-tre uker..¨

Her er rutene sydd sammen til striper

Det sto forresten i bladet at mønstret kan lastes ned i fra nettet. Det kan det altså ikke lengre. Det er litt synd egentlig. Ikke minst for at mønstret i bladet er ufullstendig. Noen av størrelsene har falt ut.

I tillegg hadde det vært veldig arbeidsbesparende å kopiere rett på vliesline. Så finnes det noen der ute som har lastet ned mønstret mens det var mulig, og som kan sende det til meg på mail, ja da blir jeg kjempeglad.

Da kan jeg sy et teppe til. Minst.

Det skal ikke stå på trekanter i blått og sjøgrønt! ( Du ser riktig - de sjøgrønne er ikke med her..)

Forvirrende arbeid underveis.... Her er alle firkantene sydd sammen, og lagt på rett sted.
jeg har nålet dem opp på ei plate.

Alle enerne på hver rute er på samme / riktig plass! De andre også. Og jeg havnet nesten i sjokk. Undrenes tid er ennå ikke forbi.....

Jeg tror ikke mønstret stemmer helt med nummereringen. Jeg tror nemlig sømrommet på del to skulle vært lagt motsatt. Sydd i fra motsatt nummer med andre ord.

Jeg vet at jeg er på tynn is, men jeg vil gjøre et forsøk med en annen merking for å se om det gjør det litt lettere å montere.

Det må bli på neste runde.

Oppdaget det ikke før jeg skulle sy sammen de ferdige blokkene.

"Geniet" sier seg fornøyd.....

Jeg er usikker på om fargene blir gjengitt riktig på bildene, men en ting er i alle fall sikkert. Det går i blått.

Den som ser godt vil se at jeg har ikke plantet ut noe i krukken på bordet.( ikke en gang frø i krukken bak det minste huset..) Nå blåser det forresten helt forferdelig her. Kraftig vind. Jeg har vært ute og redd husene, de hadde blåst ned og et stykke bortover.

Øh........Jammen godt at jeg ikke har fått ut noen sommerblomster...Det hadde vært skikkelig upraktisk..

Hei så lenge!
Vi snakkes!

P.S Viktig, viktig!!! Jeg glemte å si at jeg fikk ferdig påtegna vlieseline i fra Trine, slik at jeg mangla bare et par biter som jeg måtte tegne på selv! Det var kjempesnilt og jeg aner ikke hvor langt jeg hadde kommet om ikke hun hadde vært sååååå snill!!! Hun er bare en knupp altså!
D.S

Stjernesmell?

2011-05-16T20:41:00.001+02:00

Altså - denne sydde jeg også på da vi var på hytta, men noe gjekk galt.

Det er ikke flat, og det er noe mystisk i midten.

Hvorfor??

Jeg har klipt så nøyaktig som jeg kan, - ikke for det, jeg kan klippe ganske svimmelt altså, men denne gangen klippet jeg etter streken. (Trur eg.)

Jeg sydde garantert tett og fint. I det minste.(Alt for tett.)

Når sant skal sies har jeg tatt opp att to snipper og sydd på igjen.

De var nesten umulig uten å ødelegge stoffet.

Ved montering av den siste sirupsnippen på halvdelen nr 2, kom jeg på at jeg skulle konferere instruksjonen. Ett eller annet var irriterende feil.

Men det var litt sent, - for å si det sånn.

Stjerna hadde blitt litt pussig i sammenføyningene, som vi sier på snekkerspråket.

Her er det strengt tatt ikke sammenføyninger, men de skal ligge pent inntil hverandre og stemme fint i spissen i midten.

Jeg sydde to halve, før jeg monterte dem sammen, og tenkte at det burde gå fint.

Det gjorde det ikke.

( og viste det seg - det var slett ikke etter forklaringen ..)

Jeg hadde også tenkt at sirupsnippstjerna/ åttebladsrosa består av prikk like sirupsnipper.

Det var også feil.

Det gjør den ikke.

Det var så absolutt tid for mer enn et gløtt i mønsteret.

Der står det ( hvorfor i all verden står det ikke noe sted at man skal lese den først??) at stjernen består av del c og d, - og - de er speilvendte..

Så nå ble spørsmålet; er c og d på riktig plass? Ja si det..

Merkingen hadde nemlig havnet på feil side. Bare to av sirupsnippene hadde synlig merking, jeg behøver vel ikke si mer...

Ytterligere bevis er unødvendig og saken er å betrakte som oppklart.

Saken var opplagt, men innrømmer glatt at en kombinasjon av lavt blodsukker og en hel formiddags bortkasta arbeid, gjorde rommet litt ladet.. Jeg sier ikke mer.

Etter litt mat fikk jeg tilbake mine konstruktive evner og prøvde å sprette sirupsnippene fra hverandre.

Noe som gjekk veldig dårlig.

Her var stingene tettere enn myggen på Flisa en sommerdag! Mystisk solid sydd!

Er det ikke typisk!

Så nå har jeg en stk stjerne som ikke er demonterbar. Og en som skal syes sammen.

Det er definitivt bedre å hoppe enn å krabbe i det sure eplet, som min venninne Elin sier.

Eller hvor man nå hopper. Ikke høyet i alle fall, - i disse vårallergitider.

Derfor er jeg nå i gang igjen - med forsøk nr to. Denne gangen har jeg i det minste oversikt over c og d. Jeg ser bokstavene. Alle er på riktig side etter montering. ( Baksiden.)
So far, so good -

Men jeg aner ikke om det spiller noen rolle om de monteres til høyre eller venstre...

Det gjør det nok.

Og - det gjenstår å se om det blir et tredje forsøk.

Sukk.

Kunsten er å holde seg i aktivitet. Lediggang er roten til alt vondt.

Jeg fikk et tips om å bruke de umonterbare stjernene til puter, noe som er en kjempeidé.

Det kan bli mange fine puter til slutt - med en knapp i midten som skjuler overflødig og ukontrollert midtparti.......

Det er ikke verst, slett ikke alle slamsete midtparti som lar seg skjule med en knapp!

Lykken er god løsninger.
Anyway.

Helt til slutt solregn og grønne dager

Hei så lenge! Vi snakkes.

P.s.

Tusen takk for hyggelige bloggkommentarer, takk også for de som "kom bort" på Blogger sine dårlige dager. Jeg kan se dem, men de kom bort på bloggen. Tusen, tusen takk!

Jeg setter stor pris på dere gode, snille mennesker som følger meg!! d.s

Fargetvil og en smule syvegring

2011-05-15T21:55:00.001+02:00

Vi har vært ved Strynefjellet og der fikk jeg to dager med full avkobling.

(Akkurat som om jeg ikke driver med det til vanlig? Det er jo stort sett det jeg gjør!)

Men altså;

-Jeg var i alle fall i andre omgivelser.

Og hadde blant annet satt av tid til det tilsidesatte prosjektet -monsterblokkene til teppet "When Cold Wind Blow". Det er en god stund siden jeg tegnet opp blokk nummer tre, og jeg har lagt frem stoff og tråd for N'te gang, uten at det har fått fart på nåla.

Jeg har nemlig fått et litt ambivalent forhold til mitt fargevalg, og lurer på om jeg var ved mine fulle fem da jeg dro i gang denne galskapen. I tillegg er blokkene er mye større enn jeg trodde, og jeg er i tvil om det ferdige teppet kan henges opp på stua?

Ja, om det rett og slett får plass?

Grunnen til at dette ble valgt var mønsteret og fargene som jeg syns var litt "etniske". Mønsteret kan minne om gammel rosemaling, og sammen med de litt gulgrønne fargene, trodde jeg dette teppet kunne passe fint i stua på låna vi bor i. ( trønder/nordmørslån)

Akkurat det siste,- tror jeg fortsatt på. Heldigvis.

Det er bare det at når jeg syr på dette, - blir jeg sååå lei av fargene, og lurer innimellom på om de er fine i det hele tatt?

Derfor har jeg hatt en liten fargebriefing med meg selv, og har kommet til at det er vakkert med furuskog i gulgrønne nyanser..

Jeg innser at gulgrønne farger passer godt på furutrær... Hadde ikke blitt no særlig med for eksempel rosa eller turkis? Eller?

Etter at jeg fikk lagt dem ut ( skrukkete og fæle) ser jeg også at fargene mine "har noe". Noe udefinerbart som gjør at det blir litt klassisk i stilen.

Vel.

Nå gjenstår det å beholde fargemotivasjonen til jeg har sydd sju blokker til.

Time will show.

Her ligger de tre på gulvet og jeg innser at fargene som ser ut til å være helt på bærtur, har en slags mening sammen med de andre blokkene...Det hjelper litt på motivasjonen.

I min todagers vurdering ble jeg enig med meg selv om å bytte ut de to nederste sirklene med grønt. Jeg har klargjort to nye og de ligger her på over de brune.

Ikke rart ting tar tid!!

Det ser ut som "den kalde vinden " lirker seg litt videre... Det er håp i hengende snøre.

Ha det fint så lenge!

Vi snakkes!

Trekantdramaet fortsetter...

2011-05-13T20:30:00.000+02:00

På et vis...

Jeg jobber med saken, og kommer snart tilbake med ny rapport. En ting er sikkert, trekanter kan være mer enn besværlig... Her er fargene også en del av mine bekymringer. Makan! Og så jeg da, som mener det er prosessen som er målet! Huff!
Joda, jeg har det litt fint også. Innimellom.

Hei så lenge! Vi snakkes!

Ups, denne har jeg glemt!

2011-05-13T20:27:00.000+02:00

Denne har vært ferdig lenge og ble lagt til side for å bli fotografert en dag da det klaffet med oppheng, vær og tørkemuligheter. Det var nemlig noen blå streker, hvite også for den del, som måtte vaskes ut.

Nå er det gjort, men bildene ble litt dårlige ettersom det var skarp vårsol og mye skygge. Håper dere ser slik omtrent resultatet. ( glemte å glatte litt ut med strykejernet... )

Jeg vaska for hånd og brukte en av "Color Catch"-klutene. Det fungerte perfekt. Det er nemlig en del røde biter der som slett ikke var helt trygge! Det gjekk heldigvis bra.

Her er noen bilder i fra den langsomme prosessen.

All fart er bevegelse fremover, den langsomme farten tar bare litt lengre tid....

Hva gjør vel det, - når veien er målet?

Den grønne ramma har fått en bord med blader.

Den er quiltet rundt alle applikasjoner og deler, rundt motivrutene og litt til.

Etter at jeg kom igang fikk jeg blod på tann og det var vanskelig å slutte. Jeg anser meg som delvis ferdig, men inntil videre får det være bra nok.

Hei så lenge! Vi snakkes!

Quiltedamer på vift

2011-05-10T13:17:00.001+02:00

Quiltelagets aprilmøtet skulle få besøk av Syskrinet fra Heimdal. Damene i butikken fikk en god idé og spurte om vi heller kunne komme til dem, slik at vi kunne vi få se alt det de hadde, og ikke bare et lite utvalg.

Styret var enstemmig om at det var kjempelurt, minibuss ble rekvirert og tolv damer ble med innover, og tretten hjem igjen.

Vi ble hentet i buss ved fra Statoil, og det var god stemning og lystig snakk inn mot Trønderhovedstaden.

Ikke noe å si på humøret til baksetegjengen.

Ikke noe å si på stemninga i det hele tatt.

Dette teppet møtte oss ute, og er helt nydelig. Dessverre ble ikke fargene helt bra, og fotografens skygge gjorde heller ikke susen.

Inger som eier butikken vil dessverre gi seg, vi håper hun lykkes i å finne en ny eier til denne kjempehyggelig Quilteoasen!!

Vi ble tatt vel i mot, og fikk god bevertning med kaffe, te, supernydelig sjokoladekake, frukt og Åstas kjempegode lapper. Elin, som også har drevet butikken i flere år, var med og hjalp til med spørsmål, klipping, stoffvalg, kort sagt var med og gjorde kvelden hyggelig for oss. Som ekstra bonus fikk vi 30% rabatt på alt Quilteutstyr. Slikt blir jo aldri feil....

Her er det valgets kvaler ( kortvarig tilstand), før vi fikk fart på affärshumøret og Visakortene.

Mange nydelige utstillinger, og mange fine farger...

Muffins, jordbærfarger og sommer...

Godt med en kaffepause med mye godt attåt, og i godt selskap. Alt som er hyggelig har en ende, vi takket for oss og kom oss på bussen igjen.

Nå teller hun meg også! Ikke verst, ingen mangler og vi har en i pluss!

Her er den hemmelige ekstrapassasjeren som ble med hjem att!

Jeg trodde ikke at jeg skulle få med meg denne turen ettersom jeg trodde turen skulle være i mai og jeg er opptatt. Jeg bomma altså på kalenderen med en hel måned. Heldigvis ble misforståelsen oppklart i siste øyeblikk! Må nok innrømme at jeg syntes fristen for påmelding til Quilteturen i påskeuka var veeeldig tidlig, men det ringte ingen bjeller... Først når Prinsessemammaen sendte en tekstmelding ble det litt klarhet på min kalender. Jeg skal spare dere for detaljene.

Heldigvis var det ledig plass i bussen!

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur! Tusen takk til Inger og Elin! Og takk for turen damer, dette var trivelig! Og kan gjerne gjentas for min del!
Ekstra takk til prinsessemammaen som fikk meg på rett kjøl! ( i alle fall kaldendermessig....)

Ha en fin dag! Vi snakkes!

Trekantdrama

2011-04-28T15:52:00.000+02:00

Bare for å vise at det fortsatt blir flyttet på stoffbiter... Jeg kommer tilbake til saken.

Hei så lenge! Vi snakkes!

Haging og te av brennesle

2011-04-26T14:08:00.035+02:00

Det er ei fin tid når snøen forsvinner og det dukker opp litt av hvert. Det har vært strålende vær, og det ser ut som gressklippersesongen er i gang før vi får sukk for oss! Vi har alt for mye plen som har dukket opp, og alt for mange blomsterbed. ( Hva var det jeg tenkte på?)

Heldigvis har jeg underveis fått sansen for naturhager. ( litt for seint )

Varmen kom med farger

Jeg drømmer om engelske romantiske hager, - ja og de klassiske franske og italienske med hekker av lavendel.
- Det kunne jeg godt tenkt meg å ha.
Jeg har sett polske hager som består av både vakker fargerik blomsterprakt og nyttige, spiselige vekster. Det samme har jeg sett i Sveits, Østerrike og Tyskland.
- Det kunne jeg også tenkt meg.

Jeg liker også veldig godt rododendronhagen i Svinvika arboret ved Todalsfjorden, som jeg anbefaler deg å besøke! Klikk på linken og bli begeistret. De har ikke så mye bilder, men du finner programmet.
Oversiktsbilde fra huset og et lite glimt i hagen kan du se her.
- Litt slik vil jeg ha det.

Stjernehagen på Tingvoll gård er også fin. Og rhododendronhagen som frua til Elverhøy, 'Lady' Barbara Arbuthnot anla og som ligger ved Leikvin bygdemuseum;
Den er et fint sted for en vårlunsj.

Jeg glemmer heller ikke hagene til de tre russiske familiene som jeg var så heldig å få være gjest hos, der de latinske navnene gjorde dialogen mulig. Sammen med stormønstret kroppsspråk. Alt av jord var utnyttet og de hadde utrolig mange sorter av grønnsaker, urter og blomster.

Det var helt tydelig at dyrknings-kunnskap levde i beste velgående- på alle områder. Det er nesten så jeg skjemmes når jeg tenker på hvor lite flinke vi er her hos oss. Alle burde i det minste hatt sin egen salat! Eller rabarbra.
- En slik russisk inspirert nyttehage vil jeg veldig gjerne ha.
Jeg ville i hvert fall.

Snart tid for rabarbra-pai og marmelade

Hagearbeid og hager har vært en lidenskap, det var ikke greit å måtte begrense innsatsen og hagingen.. Jeg er en nemlig en slik person som elsker å luke. Jeg vet, det er ikke normalt. (Jeg liker best å tre renning til veven også. Ikke å veve. Det er heller ikke helt normalt.)
Lyse netter, hagegreip og meg var tidligere en kombinasjon som var ustoppelig.

Jeg ble innhentet av Sjefen som tok til vett for meg, og som sa i fra når klokka var godt over midnatt. ( min døgnrytme stemmer dårlig med resten av verden )
Men godt at noen tar til vett i det minste.

Hagearbeid og hageinteressen har vært godt over gjennomsnittet. Til tider mer enn det som er fornuftig. I alle fall med hensyn til leggetid, søvn og neste arbeidsdag.
Det var i mitt forrige liv.

Nå har vi i mange år energiøkonomisert og benyttet oss av naturens geniale oppfinnelse; - vi lar den få ordne opp selv. Det vil si at det som tåler vinteren overlever, og vi lar hagen få den gjødseleffekten som den selv produserer. Det vil si den grønne bladmassen blir til næring uten å være innom kompostbingen først. Noe som medfører minimal raking av plen. Vi har nemlig flust opp med meitemark som tar jobben med å fjerne vissen masse. I tillegg får noen gjødsel om det viser seg gjennomførbart (les: tid og form).

innimellom dukker flust av tusenfryd og tulipaner opp i plena

Naturen har ikke har plenrive og jernrive som ekstra utrustning, og den krever ingen innsats med fjerning og raking for at alt skal gå sin gang. Der blir alt vakkert helt av seg selv. Vi prøver å kopiere dette til en viss grad. Overlate det til seg selv mener jeg. ( jeg skrev om mulching tidligere her )
Det enkle er ofte det beste.

Den pelsen kan jammen være fin på dager som kan bli litt småkalde..
-Godt tenkt i grunn.

- Nei, det blir ikke perfekt, men det går på et vis. Med litt godvilje; på et sjarmerende, litt shabby-chic-aktig vis. Med litt ekstra urter og slikt på kjøpet. Ikke på kjøpet, - det er faktisk helt gratis.

Hagingen har havnet på et minimum, og mine prosjekter har blitt lagt til side. Krukkene har blitt færre og færre, helt ned i null når sant skal sies. Det siste er ryggen til Sjefen godt fornøyd med.

Må vel bare innrømme at jeg savner det. Jeg savner alt.
Hele greia med frøpakker, uløftelige krukker, knoller, oppbevaring, vintervanning i kjelleren ( med to meter snø på kjellerlemmen) og et ufremkommelig bad med så-kasser helt inntil doskåla. ( det siste ikke populært) For ikke snakke om alle kveldene med litt variert innhold. Som luking, vin, deling, flytting, og ikke minst fotografering av blomster i alle varianter. Har sannsynligvis nok til et helt planteleksikon. Bind 1 og 2.

Her er det ikke noe å si på energien, her er masse guts!
-den som hadde vært en brennesle du!

Brennesle er en skikkelig kraftplugg av et ugress. Rotsystemet er mer enn solid, det finner veier overalt, tilogmed i muren.. Og på toppen vet den og forsvare seg.
Men den er ikke bare ugress, den er mat, te, gjødsel og ugressmiddel. Alt ettersom man tilbereder den. Det skal den ha.

Rense kroppen med brennesle-te

Den er kjempefin som vår-kur for å rense opp i systemet. Det sies at den renser blodet, - en brennesletekur hver vår, laget av nye, små og friske blad er en enkel metode som anbefales. Anyway.

Plukk en god neve med blad ( bruk hansker eller unngå å ta i stilken, det er den som brenner)

Legg de i en rustfri kjele, slå over vann som du har kokt opp, og la det trekke i ca 10-15 minutt.

Sil av og drikk ca en halv liter - gjennom dagen.

Gjenta i omtrent en uke.

Nå har vi hatt flere fine "haging-dager" i flott påskevær, jeg har fått luket i opptil flere blomsterbed som har vært overlatt til seg selv litt vel lenge. Rart hva som er mulig med de små skritts taktikk.

Sjølpass fungerte på sitt vis, men det var i overkant med urter (brennesle og skvallerkål) og kveke som prøvde å overta. (kveke finner jeg ingen formidlende omstendigheter med )
Vi går nå en sommer i møte med selvvalgte planter - i noen bed i det minste. Sjefen mener jeg går for artsfacisme i hagen, og det stemmer vel på et slags vis.
Enkelte ting tyder på at jeg er kanskje ikke helt klar for villbed og naturhage...

Jeg er fortsatt ikke rettskrivningbevisst i gjerningsøyeblikket. Det skjer stadig vekk. Men jeg blogger i det minste! Les( om du orker) med milde øyne og be om oversettelse om meningen forsvant mellom bokstavene.
Oi, nå ble det langt igjen. Hmm...

Han fortsatt fine dager! Vi snakkes!

Fra grått til grønt på 123

2011-04-26T00:30:00.002+02:00

Påskeaften var en varm, fin med sol i frå knall blå himmel. Mye bedre shortsføre enn skiføre.

Påskedagen, 1. påskedag ble også strålene, og fortsatt shortstemperatur. Det begynner å bli grønt i lia bak, det er kommet løv på selje og jeg tror almetrærne, de andre står grågrønn med sprengeferdige knopper

I dag var det ikke mer enn 12 varmegrader og det var litt grått og overskyet. Et lite regnskyll kom idet jeg tok dette bildet, bare noen dråper, men de medvirker helt sikkert til at våren eksploderer i helgrønt. Snart. Veldig snart. Spennende tider!

Ha nydelige vårdager alle sammen! Vi snakkes!

Påskemysteriet er løst!

2011-04-21T22:21:00.003+02:00

Aller først vil jeg ønske dere alle er riktig fin påske!

Håper alle finner ro, fred og får gode dager til tross for manglende skiføre. Det er fortsatt mulig å finne en snøflekk, og skulle det by på problemer, ja da er det bare å ta kontakt. Jeg vet hvor det finnes snø. Ja, ikke akkurat i rundt huset altså, der er det vår, takk og lov...

Det er mange som har faste tradisjoner i påsken, på fjellet eller ved sjøen. Vår tradisjon har blitt at vi ikke har noen faste steder eller tradisjoner, men vi prøver å få til noen fine dager uansett hvordan og hvor.
Det som er sikkert er at alt fungerer fint, bare man har det bra. Aller best er det når vi har besøk, men like fint er det å vite at mine har det bra der de er! Ei god påske for meg er like gjerne hjemmepåske. Som i år.

Så til påskemysteriet
Påskekyllingen over ble kjøpt under en bypåske i København for omtrent femten år siden, og har siden sørget for den optimale påskestemningen i heimen. Selvsagt sammen med familie og gode venner, - det er hovedforutsetningen for fine dager.

Like etter at jeg ble satt ut av spill var det av praktiske og ryddetekniske årsaker kun opptrekkskyllingen som representerte påskepynt i heimen.

Denne opptrekkbare dingsen ( kan jeg si det?) har hoppet og hakket ustoppelig hver påske siden da - helt til den forsvant i fra jordens overflate for fire år siden. Slik cirka.

Den var helt umulig å finne igjen i påskepynten som består av en del litt ubestemmelige kyllinger laget av Studenten i ung alder( og muligens meg), noen fjør og en del malte egg av tre. Kyllingen var søkk vekk. Vi har lett på både logiske og ulogiske sted. Borte var den, det var like før jeg planla en ny bypåske i København...
Det er forresten ingen dårlig idé uansett.

Etter at vi har fått hjelp til renholdet i heimen ( du verden kor nydelig ) så blir det igjen litt overskudd til pynting. Derfor tok jeg i år like godt fram påskepynteskene ( to skisko-esker). Etter å blåst av støvet og sortert ut søplete og tvilsomme fjær og ødelagte kjøpeting, kom jeg etterhvert til botn av eska. Det som åpenbarte seg fikk meg til å miste både munn og mæle!

- Der var'n jammen! Med opptrekksnøkkel og alt!

Og jeg ble hoppende glad! Så da hoppet både jeg og kyllingen. Jeg hakker ikke.

Men hvor den har vært ? Si det?
Kanskje den rett og slett har vært ute på andre oppdrag. På leting etter påskemorgen, haren eller hva som helst? Hva vet jeg? Uansett,så er det fint at den dukket opp igjen.

Aller helst har den vært i skisko-eska hele tia Ettersom pynteenergien ikke har vært på topp, ja så har nok heller ikke lete-energien vært på full fokus.
Gleden er stor, den er på plass på bordet og vi trekker den opp hver dag.... Som vanlig. Tradisjonen tro.
I tillegg har de assorterte kyllingene også fått lov til å komme frem i år... Det er rart med det, den gamle påskepynten har mest verdi tross alt!

Ha ei riktig god, glad påske akkurat der du er!

Blått til lyst

2011-04-16T14:25:00.000+02:00

Blåveisen ble fotografert tidlig i uka.

Jeg var så heldig å få makroobjektivet til bursdagen min. Det har jeg brukt her.

Jeg har hatt speilrefleks tidligere, men det virker som all hukommelse på området er slettet, og nå trenger jeg akutt oppfriskning. Jeg husker at jeg skal fokusere og trykke ned.

Med så mye automatikk blir det jo bilder, men det hadde vært morro å lirke frem litt kunnskap fra tiden med manuell speilrefleks.

Da jeg kjøpte kameraet for noen år tilbake fikk jeg med meg gode tips fra den flinke fotografen, og jeg måtte bare komme innom for å få hjelp.Det er det fine med å kjøpe hos et årntlig menneske og ikke bare fra en nettbutikk!

Ettersom jeg har hatt hukommelse som et strykejern har jeg ikke benyttet meg av det fine tilbudet, men nå tror jeg at jeg må forsøke å få noen tips om makrofotografering. Motivene står jo i kø!

Ha fine vårdager og god, glad påske folkens! Vi snakkes!

Hurra! Jeg har fått utmerkelser!

2011-04-12T23:03:00.000+02:00

Jeg. Som bare er her. Som ikke gjør noe nyttig. Og som er mest til pynt.
Ikke sånn kjempepynt, men litt slik hverdagspynt i et hjørne. Eller midt på faktisk. Jeg er ikke pyntet midt på altså, det skulle tatt seg ut, men midt i rommet mener jeg.
Vel,vel - det kan nok diskuteres hvor dekorativ jeg er. Men noe må man jo gjøre. Så da gjør jeg det. Sammen med andre viktige oppgaver. Som å tørke klær og slikt. Og sånn går no dagan.

Men altså -
Jeg er utvalgt og heldig.
Ikke mindre enn to har gitt meg en Award tenk!

Både Klarafina og Kristins Kreative Krumspring. Flotte og kreative damer som utnevnte akkurat meg!
Som en av sine fem utvalgte.
Ikke verst når det er tusenvis av fine blogger der ute.
Tusen, tusen takk !

Heldigvis var det den samme.Utmerkelsen mener jeg. Det er rasjonelt og praktisk.
Og arbeidsbesparende.
- Trur eg...

Jeg kommer tilbake til saken, når jeg får summet meg. (akkurat som om det skjer...men javel da, - skal bare surre litt først. - En hel del surr uten husarbeid innblandet, vil nok Sjefen si ...)

( Jøss, er vi så forutsigbare?)

Ja, ja..
- Alle kan ikke være nyttig hele tiden.
- Blir bare styr av det. Styr er slitsomt.

Vi snakkes! ( kommer plutselig tilbake )

Bare må si det..

2011-04-03T00:12:00.000+02:00

Melder: 16 varmegrader i dag.

Det er ikke feil.
Det passer helt fint
At det er mer enn nok snø får så være.
Den begynner å bli helt unødvendig, og denne vinteren kan godt avslutte nå - for min del
Men...
ikke lett å være snø i plussgrader og ei skikkelig regnskur -og ikke minst harde tider for skiføret.

Så nå er det utekaffe og hagetid som gjelder!
Snart...

Jippiiiiii!

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

Bildebevis 3

2011-03-17T19:46:00.002+01:00

Dette ble påbegynt i varmen, vi har nemlig hatt en pause med sol og varme sammen med Studenten og Prinsessa. Å ha med dem var en del av bursdagsgaven min, og for en hel del uker siden fikk vi gjennomført turen til det udefinerbare Sydenlandet. Nærmere bestemt Spania. De er kjempefine å ha med på tur, og selv om været ikke var helt optimalt den uka de var sammen med oss, hadde vi det kjempehyggelig.

Ikke minst da de tok oss med på biltur. Morsomt å se noen annet enn bare typiske turiststeder. Og turister.

En eller annen, muligens flere, har nemlig sørget for at det ikke er like hyggelig å være norsk i Syden, noe Prinsessa til slutt løste ved å si at vi kom i fra Finland. Uten å være særlig stødig i finsk, ja regelrett uten innsikt i det finske språk, innså vi fort at det var en risikosport å lyve på seg statsborgerskap. Det er som regel det. Etter mange år med turisme for solhungrige nordboere, er det nemlig ikke grenser for hvilke nordiske språk spanjolene etterhvert gjør seg forstått på.

Vi kan; EI SAA PEITTÄÄ ( må ikke tildekkes) men det var så lite anvendelig. Er litt usikker på om det er bedre å være finsk enn norsk, svensk er visst omtrent like ille som norsk,- uansett har vi planer om å bytte statsborgerskap før neste tur. Danskene virker fortsatt litt skikkelige og har ikke ødelagt ryktet i samme grad, så jeg tror vi går for dansk.

Dette var altså feriearbeidet. Det ble ikke sydd så mye, men det var fint å ha litt å holde på med, særlig den siste uka, da jeg og Sjefen måtte greie oss alene. Det ble et skikkelig vakuum etter at de to dro hjem att til katt, skole og jobb.

Jeg hadde tatt med julehjertene, men ett eller annet gjorde at det ble helt feil å sitte lettkledd under palmene og parasollen med solkrem, sandaler og å sy røde julebroderier...

Heldigvis hadde jeg med blå tråd og denne ferdig påtegnet. Den var en av de tre som ble ferdig på samme dag...
At det gjenstår å sette den inn i en sammenheng, se det er en heeelt annen skål....

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

Bildebevis 2

2011-03-17T14:47:00.000+01:00

Blokk nummer 2 til When Cold Wind Blow er ferdig. Monsterblokk 2. Dette blir jammen digert!

Bildene ble tatt på en særdeles vindfull dag og med litt snø i kasta. Ikke de enkleste fotoforhold og det var helt umulig å få tatt et bilde der hele biten var synlig. Men en nydelig dag med vakker stemning og fint lys og flotte farger.
Det går på ingen måte fort dette prosjektet mitt, men det går framover.

Det er et merkelig fenomen, det at sakte fart faktisk går fremover. Tiden går - uavhengig av hva man fyller den med, men å kjenne på et konkret resultat etter forbrukt tid gjør at tiden kan måles i mer enn år, måneder, uker, dager, timer, minutter og sekunder. Den kan måles i sting, stoff, hyggelige stunder og av og til noen ferdige resultat..

Nå har snøen minket og det er sol og nydelige forhold.
Vi har drukket den første utekaffekoppen, om enn med litt kald vind, kalde fingertupper og den varme kaffen var ikke særlig varm, særlig lenge...
Det er årets høydepunkt å få starte utekaffesesongen. Da går det raskt mot vår og forhåpentligvis mer uteliv.

Heisan og hoppsan! Vi snakkes!

Bildebevis 1

2011-03-17T14:01:00.001+01:00

Denne ble påbegynt til en førtiårsdag. Som dere sikkert forstår ble det en annen gave, og jeg tror et nytt jubileum nærmer seg faretruende.. Dette er ikke farger jeg ville valgt i dag, men slik er det jo, det er jo så mye fint som vekk dukker opp. Har jeg riktig flaks kan kanskje fargene stemme om ikke alt for lenge...

Her ser du oppi. Jeg ble helt svimmel av det gule stoffet inni og skjønner ikke hvorfor jeg har valgt å bruke det? Det er noe som heter bevisstløs i gjerningsøyeblikket - noe tyder på at det kunne ha vært tilfelle.

Den oppmerksomme leser vil se at hanken mangler. Det er på nåværende tidspunkt helt umulig å finne rester etter ytterstoffet og det gjenstår å se om det dukker opp. Jeg har funnet en nødløsning og anser uansett syboksen som ferdig. Takk og pris!
Nå skal jeg vurdere om den er til å gi bort slik at kan den få samle støv et annet sted....

Hei så lenge! Vi snakkes!

Facebookoppdatering i dag:

2011-03-02T23:37:00.000+01:00

Det fine med å ha så mange syarbeid i gang samtidig, er at noen ganger blir det tre ting ferdig - samtidig!! Hurra!!

Prinsessa: du er supereffektiv :)

Den supereffektive:
Gjett om! Helt utrolig! Har hatt sydag Poppdal i dag til og med.. Der fikk jeg sydd ferdig blokk nr 2.... av ni..:( En stk syboks fiks ferdig. Og sticheriet fra ferien. Ei halv veska går sakte men sikkert framover.. Og ei ny er ferdig klipt.. Effektiv? Vel.

tenker..Ny kommentar fra Den supereffektive: Må nå vel nesten blogge om det..?

Prinsessa: klipp ut og lim inn i bloggen :p

Den supereffektive: haha! Fra facebook?

Prinsessa: yes :) treng itj å hå så milelangge innlegg, vettu ;)

Den supereffektive: sant. Det er jo målet det. de blir til og med lest da.........

Ja, ja.. Som sagt som gjort...

Luftsuppe og venteboller

2011-02-27T16:44:00.001+01:00

Jeg er helt satt ut. Det er lite av alt. Lite gastronomiske måltider også.
Greier ikke helt å samle tankene for å beskrive situasjonen. Kommer ikke skikkelig i gang med noe.
Men; jeg har deltatt på flere sosiale happenings, alle både oppmuntrende og hyggelige, men faller hver gang ned - som en fell.
Helt punktert.

Joda jeg greier å gjennomføre. Jeg er til og med entusiastisk og tilstede i øyeblikkene. Men det koster. Jeg liker ikke å innrømmer det, men det gjør altså det. Betalingen foregår i ettertid. Med renter og rentes rente. Noen ganger innbiller jeg meg at det blir bedre når jeg ikke innrømmer noe. At jeg skjuler hvordan jeg egentlig har det. Er livredd for at noen skal se hvor dårlig jeg kan være, og at jeg skal bli behandlet deretter. Som oftest er jeg overbevist om at det er en god strategi.

Jeg innser at det er feil. Det er et selvbedrag.

For til tross for positive påfyll, er og blir jeg dønn sliten, med smerter og rare symptomer. Jeg er helt vissen. Som en plante som ikke har fått vann. Og - jeg liker fortsatt ikke å innrømme hvordan det egentlig er å være meg...

Allergien blomstrer, hjernen er ullen, lymfene hovner opp og øynene svir. Jeg har problemer med å fokusere og ingen av de brillene jeg har, kjennes ut som om de er mine. Kroppen sender smertesignal til hjernen fra alle ledd og muskler, helt uten grunn. Det finnes da ingen grunn til å være støl, - som etter en skikkelig treningsøkt, når jeg knapt har beveget meg. Jeg har ikke engang drømt om det.
Jeg er ikke i stand til å røre meg før langt utpå formiddagen, og når jeg omsider får begynt med noe, ja så er det kun korte sekvenser før jeg må hvile. Få ned hjertefrekvensen og puste ut. Helst med beina høyt. Det er helt merkelig. I tillegg har hovedsentralen kortslutta, ja kanskje ikke full kortslutning, delvis tilkopling er mer riktig. Den virker ikke på alle kursene i alle fall. Derfor ligger jeg på været og venter.

Magen skal jeg ikke snakke om, men for si det sånn; den kunne vært bedre. Og verre. Alt kan bli verre har jeg forstått. Derfor syns jeg at jeg har det fint. Fint at det ikke er verre.
At jeg er privilegert som kan ta en overskya dag og vente på blå himmel. Det kommer alltid en dag med blå himmel. Før eller senere.
Som ekstra bonus har sola kommet tilbake. Den kom den siste dagen i januar og nå skinner den i tre timer. Litt over - faktisk. Det er ikke verst. Det aller beste med de overskya dagene er at da øker sol-tiden. Det er fint det!

De fleste med bil vet at det er dumt å kjøre med defekt elektrisk anlegg. For ikke å snakke om å kjøre med for lite olje på motoren. Det er ingen med vettet i behold som kjører langt med en bil som har oljelekkasje. Det kan føre til store reparasjoner og kjempeutgifter.

Jeg( kroppen min) har både oljelekkasje og minst en feil i elektriske anlegget. Det kompliserte datastyrte elektriske anlegget. Jeg venter på service og teknologiske framskritt. Å kjøre nå er mildt sagt uforsvarlig.
For ikke å snakke om å bruke et snuskete verksted med møkkete holdninger og tvilsomme, ut-daterte redskaper og metoder.

Jeg har ikke råd til å få et ekstra motorhavari forårsaket av reparasjonforsøk fra sjølutnevnte forståsegpåere uten selvkritikk, selvinnsikt og som ikke aner hva de snakker om.
Noe bilen min aldri ville blitt utsatt for...

I mellomtiden blir det luftsuppe og venteboller....Så kommer soldagene med ekstra varme snart.

Ha det riktig fint så lenge! Vi snakkes!

Bestemme meg jeg? Del 2

2011-01-27T23:02:00.002+01:00

Når man har brukt en måned på å bestemme seg for om det skal være brunt eller grønt begerblad, eller hva det nå er for noe, - rundt den røde sirkelen, ja da er det lett å forstå at det å bestemme seg ikke min sterkeste side...

Og jo da, det ble brunt. Nå som jeg har bestemt meg, da er det kjempelett å se at det ikke kunne vært noe annet....
....og nå skal jeg ikke komme i tvil om fargene enda en gang...

Neida, dette blir så fint så. Etnisk og fint.

Og jeg kommer helt sikkert til å bli ferdig. Før eller siden. Sannsynligvis siden.

Joda.

Det går fremover.

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

Kunsten å slappe av

2011-01-24T19:05:00.000+01:00

......og samtidig følge med på det som skjer....

Ha det fint så lenge!

Vi snakkes!

Treghet i systemet..

2011-01-24T18:46:00.002+01:00

Det er ikke svart hav, eller svarte dager. Langt i fra. Det er en litt sein bilde kavalkade fra nyttårsaften. Som var kjempehyggelig.

Den som ser ekstra godt etter vil se noen lysglimt...

Her må dere da vel se lys...

Snart klart for fyrverkeri.

Så svinger Prinsessens Lillebror tryllestaven...

(Glad for at flere liker stjerneskudd like godt som jeg.)

Nå vil vi at alle skal ha det fint dette året, og at alle blir friske og raske så fort som fy!

Ja, jeg vet. Jeg er lovlig seint ute.

Og ja, bildeutvalget var litt dårlig.

Men jeg er av den formening at man skal ikke klage over det man har, men utnytte de mulighetene som finnes....

I tillegg har jeg - enda en gang, - i etterpåklokskapens lys oppdaget at forrige innlegg var fullt av skrivefeil og mulige misforståelse. Det er ikke alltid like morsomt å oppdage at tidligere rettskrivningferdigheter

har tapt seg, ja innimellom kan det kjennes som om de er forsvunnet helt...

Men det sies at det som ikke er stjålet eller brent, det kommer frem igjen.

Jeg håper det stemmer.

I mellomtiden; takk for tålmodighet og kreativ lesing ( løsning...)!

Ha en fin dag! Vi snakkes!

Kommer plutselig tilbake.

Bestemme meg jeg? Del 1

2011-01-14T16:09:00.003+01:00

Prinsessemammaen vet at jeg har kopper fra PIP på ønskelisten,

og heldige meg fikk gavekort.

Men å bestemme farger og størrelse- det var ikke inkludert. Derfor har jeg hatt det grådig travelt.

Sukk.

Hele serien er fin.

Det er umulig å velge.

Kopper og tallerkener finnes i ulike størrelser, tre farger, og enda flere varianter.

Det er godt mulig at jeg litt sent ute med min rosa periode. Kan det være fler av oss?

Uansett, det er helt klart at flere liker dem. Så godt at noen deler var utsolgt før jul. Lurer på om de har brukt like lang tid på å bestemme seg som meg?

Aller helst burde det vært en slags bytteordning. Slik at man kunne hatt rosa ei uke, lys blå eller kaki den neste.

Men altså; jeg har bestemt meg.

Flere ganger.

Sist ble det espressokoppene.

Og te-krusene.

Litt rosa og litt kaki.

Ja det stemmer - ikke helt bestemt likevel.

Jeg drømmer om det optimale sommerselskap.

En dirrende varm sommerdag, gammeldagse roser som dufter, frodig grønne omgivelser, et bord dekket med blonder, rosa kakeservise, vakre kaker og sommerkledde gjester.
Ikke gjestene da. De skal ikke være på bordet.

En ting er fint med slike drømmer.

Ønskelisten blir lett, og da bror1og 2 lurte på hva jeg ønsket meg til jul, hadde jeg det rimelig klart.

Jeg sa:

-de aller minste koppene fra PIP. I kaki.
Jeg har jo akkurat fått orden på bestemmelsen min. Fire av hver.
Rosa og kaki.
Rosa vil tilfredsstille min indre rosa prinsesse, og kaki forsvarer servering av espresso til Sjefen. Som syntes rosa var i det sukkersøteste laget. Derfor noen få i den litt mer mandige kakifargen. Strengt tatt ikke særlige mandige kopper uansett, og kunne jeg valgt bare rosa.

Tilbake til julegavene.

For å gi dem noen alternativ slengte jeg et skjerf på ønskelisten. Det burde jeg ikke, ettersom jeg fikk begge deler av de to snille brødrene mine. Ikke noe galt med skjerfet, det er det fineste jeg noengang har hatt, og jeg ble så klart kjempeglad. Slik sett liker jeg godt den forståelsen de har av ønskelister.

Men altså, de hadde kjøpt kopper også.
Cappuccinokopper. I kaki.

Enten har jeg vært utydelig ( mest sannsynlig ), eller at 'små' - er et relativt begrep

Altså, -først tenkte jeg å bytte. For jeg har jo bestemt meg.

Det vil si; jeg hadde bestemt meg.

Nesten.

Nå har det sneket seg inn et nytt alternativ. Litt mer bestemt, eller skal jeg si ubestemt?

Jeg beholder dem også.

De er kjempefine. Og veldig fine til lunsj.

Men så kommer det nye spørsmål. Skal disse byttes til rosa og kaketallerken i kaki?

Eller blir det finest motsatt??

Hjelp!!!

-Om jeg har lite kopper?

-Egentlig ikke.

-Om jeg trenger dem?

-Ja.

Må bare bestemme meg litt mer først.....

Ha en fin dag! Vi snakkes!

Lett på tråden?

2011-01-12T21:16:00.003+01:00

Ikke akkurat. Men tråden som kom i posten er lett og tynn.

Kimono silketråden jeg bestilte fra cottonclub kom for en god stund siden. Den ser fin ut, fargene er gode og de stemmer til og med til prosjektet WHEN COLD WIND BLOW. Under over alle under. Jeg har så vidt sydd litt med den, den er veldig tynn og muligens litt lettere for å ryke enn YLI og TIRE.

Jeg har sannsynligvis nok tråd på lager. Jeg har tidligere kjøpt silketråd fra en fabelaktig norsk dame med eminent service. Men akkurat nå husker jeg ingen ting.Jeg har søkt på nettet for å finne ut litt, men nei, her ringer ingen bjeller...Jeg fant henne ikke på denne siden heller.

................

Fantastisk med blogglesere altså!! Nå har jeg fått hjelp av min gode, søte, snille og hyggelige bloggvenn LeKaQuilt; hun sier i en kommentar at det er Magda Imregh!!! Så klart er det henne!!

Ei kjempeflott dame som jeg gjerne skulle møtt for å fortelle hvor hyggelig hun er, og hvor makeløst fint det var å handle hos henne. Ja jeg har fortalt det i e -post altså. Men dere vet, lite som slår personlig fremmøte.

Dette prosjektet fikk jeg se på Sølvi sin blogg rett før jul, og følte veldig for at jeg burde hatt denne Den var i god Sølvistil godt i gang, før jeg oppdaget "juvelen" fra Nothern Quilt.

Det viste seg at jeg var litt sen i avtrekkeren, ( og muligens litt sinnsforvirra som ønsket nok en BOM...) de hadde nemlig ikke igjen BOM-pakker. Ikke direkte veloverveid eller fornuftig, men det var rimelig opplagt, jeg burde hatt denne.

Og det fikk jeg jammen.Sjefen kom til unnsetning. Selv om han - bedre enn noen, forstår at vi her står overfor enda en stoffsamling med uante tidsperspektiv. Han er derimot veldig for at jeg skal ha noe glede meg over, selv om energien ikke holder helt til mål.

Han er veldig fin slik altså.

Jeg fikk mønster og noen stoff med Sjefen i julegave. Det stor sannsynlighet for at det finnes litt rødt på lager, - og det nok mulig å sy denne uten noe mer innkjøp.....Det er like morsomt å bruke noe man har, selv om det er kjempevanskelig å bestemme seg.

Akkurat det med å bestemme seg.- det skal jeg komme tilbake til..

Til så lenge; ha det riktig fint! Vi snakkes!

Ønsker oppfylt

2011-01-09T19:46:00.000+01:00

Jeg har fått englevinger. Og dette blir et skikkelig englete innlegg.

Fra mine gode venner i Hjerterumbyen kom det ei postpakke som var kjempestor, som det var lagt stor omtanke i at de ikke skulle bli ødelagt under transporten. Det rare var at jeg heller ikke gjetta hva som var inni.

Til vanlig er jeg rå på gjetting. Uten å løfte og å klemme. Det er en egenskap jeg gjerne skulle vært foruten, men denne gangen fattet jeg altså ikke den minste mistanke til innholdet. Det blir jo ikke rare spenninga av slikt.

Studenten syntes også det var stas at mor fikk englevinger, de hadde faktisk lett etter det de også, men da var det ingen å oppdrive, Han tok bilde og sendt til prinsessen allerede samme kveld.

Så i jula gjekk jeg rundt og var rent så englete, i alle fall i små doser.

De gjør seg faktisk best på veggen. Det må innrømmes at vekta ikke sto helt i samsvar med vingespennet og jeg fikk slett ikke til det der som humla greier. For det er jo mer som et mirakel at den runde, bumblete humla greier å fly. Det gjør altså ikke jeg. Så det må være noe mer enn bare det å være litt smårund over magen som gjør det....

Englene har nå kommet ned igjen fra tallerkenrekka, de er pakket vel og vakkert ned. Det samme er englene fra lavere luftlag, juletrepynten og nissene. Jeg forsøker å ha jula så lenge som mulig, men i år kom 20.dagen litt for seint. Det er så mye styr å få all pynten på plass at jeg ser ingen grunn til å la handelstand vinne over følelsene mine, - de som blir satt i gang alt for tidlig. Jeg liker jul, men jeg liker ikke at kjøpejula skal forstyrre julefølelsene mine. Jeg er nok et hardnakket tilfelle i den sammenheng.

Vi fikk optimal julestemning i engelspillgaven fra naboengelen vår. De andre englene er kommet i hus via mor, gode venner og noen få helt ukritiske egne innkjøp....
Til slutt må jeg si tusen takk til dere som har sendt oss hyggelige julehilsener.Det er veldig hyggelig.
Her falt julebrevet ut denne gangen. Mot min vilje. Men jeg får satse på neste. Plutselig er det jul igjen.
Riktig godt nytt år og takk for all trivsel og hygge i året som gjekk - til dere alle gode lesere!

Ha det fint alle sammen, - vi snakkes!

Det skader ikke å høre

2010-12-21T23:18:00.000+01:00

....VERDT Å VITE med Anne Synnevåg hos Rutts Tankespinn HER. Til tross for at det såes tvil om XMRV sporet med rapporter fra Storbritannia, - er det likevel nyttig å høre hva som blir sagt i dette gjennomarbeidede radioprogrammet. Anne Synnevåg har intervjuet både nordiske og internasjonale forskere.
Marias Metode har et godt innlegg her om disse rapportene HER. Hun skriver grundig, faglig og lettforståelig om forurensing av prøvene og metoder.

Tiden vil vise hva som er nøkkelen. Inntil videre får vi holde motet oppe, holde sinnet åpent og ha klippefast tro på bedre tider.

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

Telefonrutiner...

2010-12-20T21:13:00.000+01:00

Jeg måtte bare poste denne.. Det forklarer hvorfor enkelte ting kan ta så lang tid.....

Få meg frisk og tråd i feil farge..

2010-12-15T17:36:00.003+01:00

Det går smått om dagen. Jeg har fortsatt bare en ferdig. Men ettersom jeg har laget en bildemontasje ser det jo ut som om jeg så godt som ferdig, ikke sant?...
Men den andre er faktisk godt i gang. Tenk. Og jeg har bestilt meg silketråd. Jeg har kjøpt noe tidligere også, men det er nesten umulig å finne tråd som passer til disse fargene. Jeg har nå et rikt utvalg med tråd som ikke passer. Men de er fine da. Og de kan helt sikkert brukes til noe annet. Til Baltimoreteppet mitt. Det var så mye snakk om tusenårssted, tusenårssymbol - det teppet ser ut til å bli mitt tusenårsprosjekt i alle fall.....

Jeg er ikke akkurat no engergibombe om dagen. Ingen dager for den del. Men de små skritts taktikk fungerer på mystisk vis.Selv nå når de overskya dagene kommer litt tett. Litt gode opplevelser er mye bedre enn ingenting.

Det har vært en periode med alt for mye aktivitet. I tillegg til alt det hyggelige kom det til uforutsette, krevende møter som ble dråpen i begeret.Jeg har vært med på ting opp til tre ganger i uka. Det betyr at jeg hviler all tid inni mellom. Har levd nesten normalt etter min målestokk, men som vanlig kommer regninga etterpå.

2 x forkjølelse ser jeg på som en boost for immunforsvaret, og tenker at det rusker litt opp i saker og ting, det er strengt tatt ikke så dumt. Lymfepunktene er enda mer hovne og ømme enn til vanlig, betennelsene herjer og ledd og muskelsmerter gjør nettene dårlige. Når jeg er for sliten, da får jeg ikke sove. Skulle tro at jeg sover hele tiden når jeg er ekstra dårlig. Det er det folk tror.
Sånn er det ikke. Jeg sover ikke. Jeg er trøtt som en dupp, jeg prøver alle de avspenningsteknikkene jeg kjenner til, men ender opp med å rotere rundt, drapere dyner og laken til jeg til slutt sitter bom fast.

Etter en lang periode uten søvn kjennes det ut som om jeg er innpakket i bobleplast samtidig som verden, menneskene og lydene deres er pakket i vatt. Jeg sier oftere det motsatte av det jeg mener, faller ut i samtaler, vanlige ord forsvinner og det er bare å glemme å følge tankerekker...Å ikke sove har vel nesten alle prøvd. Jeg lar ikke dette stresse meg, og tenker ; pytt, det er jo ikke farlig, -sove kan jeg gjøre senere.
Men det er jo ikke bra. Når de i tillegg har funnet ut at nok søvn er viktig for skjønnheten,- det er ikke tull å kalle det skjønnhetssøvn, ja så mister jeg min indre argumentasjon
Det skal altså presses inn over oss, - vi blir ikke vakre heller. Nei vel. Ser ut til at jeg må satse på den indre skjønnheten. Den har de ikke sagt noe om. Hittil.

Ikke nok med at man trues med å bli mindre pen, jeg får synsforstyrrelser, jeg skjelver, er konstant kald. Det er som om termostaten er helt utkoblet. Jeg kunne ramset opp i fleng. Og veldig lite av dette er særlig sexy. Når også hukommelsen svikter i tillegg, jeg husker ikke engang hvor jeg har vondt fra en dag til neste, fordi alt svinger slik. Det er faktisk litt praktisk.- Men helt håpløst når jeg skal fortelle legen hvordan jeg har hatt det siden sist..

Jeg må tenke lenge for å finne de ordene jeg har bruk for, og fungerer dårlig som samtalepartner. Noen ganger lykkes jeg rimelig godt, andre ganger må jeg ty til ord som ligner og andre ganger må jeg bare bruke delete tasten for å slette hele setningen.
Oftest sier jeg bare det som faller meg inn, det kan bli morsomt. Og veldig feil. Og gir som regel ingen mening. Slik er det å skrive også. Men der er det lettere å finne delete tasten.

Snart er jeg tilbake i vanlig form. Som fortsatt er omtrent 10-15% av normal kapasitet. Det er ikke mye, men det er det jeg har. Sånn er det bare. Inntil videre er det greit. Nesten greit.
Nei.
Selvfølgelig er det ikke greit.
Nei, for svingende, det er da ikke det!

Etter å ha sett filmen Få meg frisk, kjenner også jeg på sinnet som Anette føler, hvorfor er det ingen som gjør noe?? Hvordan er det mulig å la være å gi syke mennesker hjelp. Det er hjerteskjærende å se mor med tre barn som tar alt ansvar selv. Både arbeidsmessig og økonomisk. Det er ufattelig at det går an.
Tenk å finne i ditt barns journal at:" mor og stefar har sykdomfremmende adferd"!??
Er det mulig?
Ja det er det. Jeg vet også at det finnes flere groteske eksempler. Håper det kommer sterke reaksjoner etter denne filmen. Vi er mange som er lei av å vente.

Filmen var etter min mening et fantastisk bidrag for å sette søkelyset på hvordan pasientene og denne saken har vært håndtert. Det er en skam at dette har skjedd.
Det er en flott innsats av Anette, Pål og resten av de bak filmen, - for å bringe dette et skritt videre. De skal ha all ros for den innsatsen de har lagt ned! Det er også flott at den endelig kom på riksdekkende fjernsyn.
At vi alle mailet for å få filmen sendt på nrk er også et tegn på at vi alle har innflytelse, når vi drar i samme retning. Jeg håper og tror at den kom tidligere enn vi kunne forventet.
Selv om denne filmen har nok sprengkraft i seg selv.

For meg er det gledelig å få alle de tekstmeldinger og sympatierklæringer som har kommet etter filmen. Det betyr veldig mye. Tårene har trillet når jeg opplever en slik varme og omtanke! Tusen takk for at dere brukte tid på denne saken. At dere bryr dere.Tusen takk ! Det gjør meg varm, glad og ikke minst kampvillig!

Det er mange Me-bloggere som har gjort og gjør en stor innsats, de har funnet informasjon, delt og det har vært debatter på sidene. Dette har vært til stor nytte for oss alle. I tillegg har mange kjempet sine private kamper med lege, helsevesen og NAV.Det er nemlig stor forskjell på hvordan de enkelte har blitt behandlet. Ikke alle har blitt trodd. Mange av oss har hatt en umenneskelig kamp for å blir trodd. I tillegg har store sykdomsutgifter ikke blitt godkjent som fradrag hos Skattemyndighetene.Noe som blir en ekstra belastning.

Fordi alle tenkte feil samtidig.
Jeg er spent på hva som skjer når alle fakta etterhvert kommer på bordet. Jeg tror sannheten vil komme med et brak..

Ha en fin førjulstid! Vi snakkes!

(jeg poster dette, til tross for manglende innebygd ordliste og rettskrivningsregler hos meg selv i gjerningsøyeblikket..)

Jeg ønsker meg dunete englevinger

2010-12-04T16:33:00.000+01:00

Jeg har en hemmelig drøm. Ikke så veldig hemmelig heller, når jeg tenker litt etter. Jeg har i mange år lurt på hvor man får tak i disse fine fjørvingene som dukker opp overalt. Særlig i juletider, men av og til ellers også faktisk. Det syns ikke jeg er noe rart. Engler finnes jo hele året de.

De dukker opp i butikkene før jul, på småjenter, på slike engledamer med perfekt lagt sminke,- de er sikkert like vakre uten sminke også.Damene altså. Og med uskyldshvite, kledelige vinger. Til og med på Storbynatt suser de to tullingene Harald og Bård rundt på et slags motorisert balansekjøretøy - med vinger.. Ja nettopp. Vinger. Det slike jeg vil ha. Slike store fine som de har.

Jeg ønsker meg altså vinger. Rasjonelle, fornuftige meg ønsker englevinger

Sjefen kan ikke på noe vis forstå hvorfor. Når sant skal sies så er det veeldig lite som forbinder meg med en engel, med hvite dunete vinger, eller for den saks skyld englefjes. Ikke har jeg lyse krøller. Heller ikke mørke. Jeg ligner kort sagt ikke på en engel. Ikke på noe vis faktisk.
Om noen virkelig vet hvordan engler ser ut da.
Jeg syns ikke det gjør noe, og ser fortsatt ikke hindringer. Men det gjør altså Sjefen.

- Du trenger da ikke det. Sier han.

- Nei, jeg gjør jo ikke det. Svarer jeg. Litt slik fornuftig tilbake.
- Jeg har jo ikke bruk for det. ( jeg drar på det, - som om det skulle bety noe? )

- Hva skal du med de da? Spør han.

Og det er her jeg får et forklaringsproblem.Det er ikke lett. Hva jeg skal med dem? Si det.

- de er jo fine da... sier jeg.
- det er mye som er fint, men vi må jo ikka ha alt for det, sier Fornuften selv.

Sant.
Jeg prøver meg på en slags forklaring om at det hadde jo vært litt morsomt da.

- når skal du bruke de da?

Nå blir det enda vanskeligere å finne en god forklaring. For når bruker man egentlig englevinger? Har man først fått dem, da må man jo nesten bruke de hele tiden. Det kan bli litt vanskelig nå som det er så kaldt mener jeg. Da kan de jo bli ødelagt. Ikke noe er så trist som brukne englevinger. Jeg tenkte først at de kunne henges opp, men det er godt mulig han har rett, vi har ikke noe helt egnet sted for englevinger.

Så nå lurer jeg på hva jeg skal med dem. Jeg lurer også på hvorfor jeg ønsker meg englevinger. Hvorfor i all verden ønsker jeg meg englevinger? Inntil videre fortsetter jeg som "hårdagsengel" uten vinger. Mest praktisk med så mye yttertøy...

Ha ei fin adventstid! Vi snakkes.

When Cold Wind blow..

2010-12-02T16:22:00.001+01:00

Med 22 minus og litt sno, ja da kan man trygt sy på "When cold wind blow"...

Jeg er i siget igjen, og har fått ordnet alle bitene til denne. Noen må skiftes ut pga fargen, men jeg har lagd ferdig de store sirklene, - brukte plastmaler denne gangen, tråkle rundt og strøk ned sømrommet.
Alle bladene er ferdig utklippet, men mangler litt stilker.

Bladene har jeg fingerpresset og deretter limt ned sømrom med limstift. Det er ikke lurt å lage flere enn de man rekker å sy på.. Jeg syns limstift-limet er litt lettere å sy igjennom enn Roxanne limet, jeg bruker det også, - til å feste bitene med på underlaget. Bruker veldig lite. Men dette er helt sikkert smak og behag... Jeg aner heller ikke om noen av dem "skader" stoffet? De gjør forhåpentligvis ikke det...

Vi har bodd i denne HEDDA-hytta flere ganger i høst, og den som ser godt etter kan se reisestrykejernet på benken. Enkelte antydet at det var litt sært å ha med strykejern på hytta? Det er da vel ikke det?

Lite, hendig og med damp.. Praktisk.

Ha det fint så lenge - vi snakkes!

Norge rundt i Quiltebutikker.. 2

2010-12-02T14:55:00.000+01:00

Dette ble kjøpt hos Quiltetorget a/s i Skien..Liker veldig godt denne blåfargen. Sant å si liker jeg vel alle farger...Men denne blå føler jeg er god og jeg blir aldri lei den. Håper å kunne sy noe som kan passe i gangen min - før eller senere.
Og ja, jeg innrømmer en liten linjalfixering... Har kjøpt en til tidligere som jeg ikke har vist dere, men den ble kjøpt i en nettbutikk. Det er planlagt en sydag med bruk av den, så vi får se hva som skjer...

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

Mammaraid..

2010-12-02T00:14:00.000+01:00

Vi mammaene hadde lenge tenkt å besøke de håpefulle som flytta til Telemark nå i høst. Jeg kaller det svigermortur, men prinsessen og hennes mor, syntes mammaraid hørtes litt bedre ut. Så da ble det det. Mammaraid.

Vi fikk tilfredstilt "mothering"- behovet og sjekka at de bor greit. Takk og lov. Litt lite vindu på stua, men ellers fint.

Det var gørlangt og vi brukte en hel dag på å reise. Togbillettene var bestillt i god tid, og vi fikk minipris på maxi avstand. Dro hjemmefra i nitida en mandagsmorgen og var ikke fremme før dagsrevyen.
Dovrebanen har stort sett nye togsett, med sine feil og mangler. Nå virker det som om de alltid er fulle. Heldigvis fikk vi sitte riktig vei, slik at vi slapp å jakte på sete i kjøreretningen. Og heldigvis var det denne gangen varmt nok. Når Prinsessemammaen trylla fram fine smørbrød, ble det helt topp. I tillegg var toget i rute.

Etter togskifte på Sentralbanestasjonen ble vi sittende feil vei på et gørgammelt tog.
Bagasjehylla var av den gamle typen med nett, rullgardina hadde den samme gamle, gode kvalitetet i både gardin og festeanordning. Det var solide jakkeknagger av metall. Tror vannflaskene i enden på vogna manglet?
Setene hadde nok sett sine beste dager, med nakkestøtter som gjorde at vi knekte nakken fremover og fikk full oversikt over gulvbelegget. Tror ikke jeg har vært i så gammal togvogn siden jeg var på jernbanemuseet på Hamar i 1995..
Nostalgisk opplevelse.

Etterhvert ble det færre passasjerer, og litt om litt fikk vi heldigvis sitte riktig vei. Da lokførerene opplyste at de ville koble fra de bakerste vognene, ble jeg et øyeblikk litt i tvil om vi kanskje var i en av dem.. Skulle tatt seg ut.

Vi kom til riktig sted, ble henta på stasjonen og fikk servert lammkjøttboller med speltrisotto og korianderpesto da vi kom hjem. Nydelig mat! Vi ble tatt veldig godt vare på, og jeg kjenner jeg er kjempestolt over de flotte ungdommene.

Det ble en veldig rolig dag først, og så en skikkelig jentedag med masse klesbutikker og noen andre fine. Og ikke minst en hyggelig lunsj på et trivelig sted med utsikt over elva. Det var eksamenstid for studenten, men vi fikk spist middag sammen på kvelden.

Pusekatten syntes også det var fint med besøk slik at han fikk vise sine nye kunster. Han har lært å hoppe opp å ta små pappballer i luften, for så å gå tilbake til den tålmodige læremesteren for å legge den foran ham. Slik at de kan gjenta suksessen. Pussi.(g).katt..

Ha det fint så lenge! Vi sees!

Norge rundt i Quiltebutikker..

2010-12-01T22:14:00.000+01:00

Kanskje noen kjenner igjen kirken i bakgrunnen?? Det har vært mange byturer den siste tiden, og her var jeg selskapsdame i Trondheim. Heldigvis var det slitsomt å være på messe hele dagen, så mitt litt "pjuskete" selskap var akkurat passe på kveldstid.

Jeg fikk heldigvis denne gangen vært innom Quiltegården. Der er det som alltid trivelig å være, og mange fristelser.

Fine modeller som henger rundt omkring, her er noen vesker i duse fine farger.

Og, jo da disse ble med hjem igjen. Sammen med et mønster... Akkurat som jeg ikke har nok påbegynte prosjekt. Neida.

Ha det fint så lenge. Vi snakkes!

Så tenner vi ett lys..

2010-12-01T21:44:00.000+01:00

Flere bilder fra utstillingen

2010-11-21T16:44:00.001+01:00

Denne er jeg litt svak for, den er laget av gamle skjorte i skikkelig gammeldags lappeånd med gjenbruk, og etter prinsippet man tager hva man haver..

Timeglass i alle regnbuens farger..

Fotavtrykk er lagd av "det-jeg-har-på-lager-stoff"

Mer gjenbruk, veska til venstre er laget med basis et gammelt strammei broderi, lett gjenkjennelig for oss som fikk innføring i håndarbeid på sekstitallet...

Teppe sydd av silke. Nydelig tekstur og flotte farger. Den smale biten til venstre har innslag av kaviartube!! Spennende.

Over flyr engler i alle varianter.. Applikasjon og lappeteknikk, fra boka til Annie Downs "An Angels Story".

En av damen i laget ble inspirert av Baltimore, etter mitt innslag om min vei inn i denne verdenen. Noe som så klart er litt stas... Hun har også sydd teppet under, med bruk av de samme teknikkene. Applikasjon eller needleturn kan føre til mye vakkert! Med bruk av flere ulike teknikker er det morsomt og slett ikke vanskelig.

En ekstra titt på disse blå under, som også var med i forrige innlegg. Det til venstre er sydd sammen med flere, der alle teppene ble veldig ulike. Klikk her for å se alle. Teppet til venstre har en søster som er like flott, det er i gylden farger, men det ble ikke med i denne omgang.

I tillegg er skapet fullt av fine ting, som jeg glemte å ta bilde av. Her er det punger, syskrin, toalettmapper, små brikker, bilder og andre fikse greier som er er sydd av flinke damer.

Under er et flott teppe med stitchery. Masse detaljer og fine stitcherymønster. Denne er en BOM fra Qulteliv.Mønsteret er om jeg ikke tar mye feil designet av Bronwyn Hayes.

Sydd etter boka til disse to drifte damene. Fargene forsvant litt på bildet, selv om det er sart og lekkert, så er fargene finere i virkeligheten.

Flere vesker...

duker, vesker og et stilig forkle....

enda flere vesker på toppen, noen fine, søte veggbilder og inni skapet er gevinstene til heldige vinnere...

Håper dere likte utstillingen vår.

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

Bedre seint enn aldri..

2010-11-21T14:48:00.000+01:00

Litt bilder fra utstillingen vi hadde i Oppdal Kulturhus. Den ble godt besøkt og vi fikk mange godord. Bildene er dessverre av litt varierend kvalitet. Flere bilder kommer.....

Taaaada......

2010-11-18T19:31:00.004+01:00

Her er resultatet etter hjemmealenehelga da Sjefen var på hyttemesse. Jeg og Quiltedamen fra Fjellgården hadde to fine dager der tia gjekk alt for fort...

Første dagen glemte vi nesten å spise. Det gjekk bra, men det ble enda bedre dagen etter, da hun hadde med seg ferdigkokt kjøtt og ferdig skrella grønnsaker. Vi mista minimalt med tid til måltider og "unødvendige gjøremål" og fikk mye effektiv sytid. Kun med noen bittesmå avbrekk for meg, som måtte ha bena høyt i et par runder. Det var veldig fristende å fortsette å sy den tredje dagen også, men da måtte jeg ta til vett og holde vannrett stilling.. Selv om det er aldri så trivelig, blir det alltid pay back time. Som dere sikkert ser er det stoffet fra Tynset som er klippet i biter og quiltet.

Det skulle være et lag med innlegg / vlieselin eller noe slik bak vatten, men vi brukte et gammelt dynetrekk som "skjult stoff" mens vi maskinquiltet.

Litt tankearbeid må til

Det ble ganske stødig, og etter at vi strøk på vlieselin ? - fix?? - ble sidene i veska helt stive. Nesten for stive til å like seg under min symaskinfot i alle fall. Skal jeg lage en til, vil jeg ta frem min gamle Bernina. Den er ikke så hårsår om det er litt tykt og stivt å sy i...

Her har vi limt på vlieselin og er klart for å legge fòret på framstykket, og skal sy sammen fòr og veske i toppen. Jeg husker aldri om det heter vlieselin eller vliesofix... Men, det er i alle fall det innlegget som har lim på en side...

Etter at bitene ble quiltet ferdig og sydd sammen til to sider, ja da gjekk alt rimelig fort. Fòret ble sydd ferdig med lommer.

Dette ble lagt på ferdig quiltet, sammensydd og tilskåret yttersider - rette mot rette og sydd sammen i toppen. Dette blir den falske lukkekanten. Etter at sider og bunn ble sydd sammen og veska ble vrengt gjennom en åpning i fòret - var det nesten ren magi...Vips! Nesten ferdig...

Veska er vrengt og klar for å sy ned kanten

Det er mye enklere å sy ned kanten når veska er vrengt. Det er denne sømmen som gir inntrykket av at det er en lukkekant i toppen. Det ble veldig tykt i sidene, men fungerte rimelig greit. Jeg syns ikke min maskin greidde å få fine sømmer når det ble så tykt, men det kan hende jeg ikke hadde helt riktig innstilling?

Det skulle være innlegg i foret også, men det fant vi ikke i farten, og satset på at det skulle gå greit uansett. Men det kunne vært fint å ha foret litt stivere. I alle fall i min, som ble litt unøyaktig, og litt slaskete i foret - skjønner ikke hvorfor forresten....

Det har nok sin logiske forklaring...
Nå mangler kun hanker og lukkeklaff.

Her er veska sammen med en gave jeg fikk fra mi gode venninne i Hjerterumbyen. Hun skrev at det er en ventegave, tenk det da!!
- og passer perfekt til min rosa svenske linklänning kjøpt i Stockholm i sommer.... Nå har jeg både veske og smykke som matcher! Jippi!! Jeg har forresten fått den "orntlige" gaven også, i tillegg til et kjempe-trivelig overraskelsebesøk! Vi har til og med vært en tur sørover, da var vi på besøk hos henne & co! Vennetreff er perfekt! Kan det bli bedre! Det har i det hele tatt vært mange gode og hyggelige opplevelser i det siste. Travelt hyggelig egentlig..

Og.....taaada!!!

Ferdig! Den var morsom å sy, og frister til gjentakelse. Takk for en fine dager, dette må vi gjenta!

Bildet er tatt med en veldig usmart smarttelefon, og er ikke av de beste... Men slik omtrent ser den ut ferdig! Den er perfekt til sytøy og litt ekstra småtter, - og har mange lommer! Mønsteret er Miranda Day Bag fra Lazy Girls, noe som passer godt, selv om jeg ikke syns arbeidsmengden var direkte Lazy..... Men arbeidet med neste veske vil sikkert forløpe enkelt og ubesværet!! Lazy sannsynligvis....

Ha det fint folkens! Vi snakkes!

Tur til Tynset i bursdagsgave

2010-11-01T18:40:00.005+01:00

Jeg fikk mye fint på dagen min, og har planer om et par blogginnlegg om temaet. Jeg kan ikke for det, men jeg syns fortsatt gaver er stas, - det er veldig hyggelig med pakker i fint papir og med bånd. Jeg antydet at jeg ønsket meg ting som tar liten plass, om dere skjønner hva jeg mener... Og det fikk jeg jo, i tillegg fikk jeg mye annet som var veldig hyggelig å få!

En av de mest oppfinnsomme gavene var i fra ei supersprek syvenninne som hadde sydd to fine poser, den ene til smykker og skatter og slikt, den andre til koppen på Quilltemøte. Inni den siste var overraskelsen; - et nydelig kort med turinvitasjon til Tynset med innlagt middag!! For den som trur at Tynset ikke er et fint turmål, ja så kan jeg bekrefte at det er feil!

En tur til Lappemor har lenge vært på ønskelisten min, og Tynset er faktisk et veldig hyggelig turmål! Noen dager etter burdsdagen ble jeg hentet og tatt med på gavetur. Nydelig kaffe på termos og omtenksom, fin matpakke var også innlagt i opplevelsen, -og som sagt middag før vi kjørte heim att, - full av inntrykk og trivelig samtale i god og varm bil. Kan det bli bedre?
Vi nådde så vidt borti vinteren, men med nypålagte piggdekk og en trygg sjåfør kom vi oss fint og vakkert frem og tilbake.

Blide damer som syns det var morsomt at de var målet for bursdagsgaven. Blant anna... Skobutikk er heller ikke å forakte... De som kjenner meg, vet vel at jeg har mer enn det ene skoparet jeg egentlig behøver, og ja, det er bra skobutikker på Tynset!

Mye fine stoff, og mange fine modeller var oppsydd. Det er vel bare å innrømme: vi kjøpte litt, og for den som ser godt etter litt lengre opp, ja så vil de se at det stoffet på disken vil dukke opp i bloggen... snart.....

Jeg kjøpte i tillegg denne fine veska, som er en veldig praktisk!

Jeg har installert When Cold Wind blow, og den fungerer kjempefint til prosjekt med mange deler.........

.......og mange trådsneller..........

"Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra!"

Etter besøket på Husfliden og Lappemor, var vi som sagt innom en skobutikk, men også en annen stoffbutikk. De hadde mye innleggsstoff og diverse tilbehør til grei pris. Tok dessverre ingen bilder her. Det er ikke verst at et sted som Tynset har to stoffbutikker! Imponerende!

For den som lurer på hvor de skal få kjøpt lin i ALLE farger, ja så er denne siste butikken stedet. De selger symaskiner også. Eieren av butikken var i tillegg hekta på knapper, og det skal jammen være sant. Det var knapper overalt!! I alle størrelser, farger og former! De hadde også et bra utvalg med stoff til klær og gardiner. Vi gjekk ikke ned, men etter som vi forsto var det enda mer gardiner i kjelleren. Jeg kjøpte noen biter med silke og ei trådsnelle, - også klart noen knapper... Det var umulig å unngå knapper!

Om jeg trenger det jeg kjøpte??
- Selvfølgelig! Vent og se!

I følge Aukrust; " kjem en fra Tynset, så trivst'n overalt!"
Vi hadde en fin dag på Tynset, og vi trivdes der!

Vi snakkes! Ha det fint så lenge!

Quiltelaget feirer 5 år med utstilling i Kulturhuset

2010-10-31T22:27:00.000+01:00

Quiltelaget vårt har nå utstilling i Oppdal Kulturhus.Den skal henge til den 4.november. Jeg skulle ha lagt ut dette for over ei uke siden, men det tok på å feire bursdag og å være med å lage utstilling.

Vi ble overveldet over hvor mye fint som har blitt lagd, og over hvor mye medlemmene våre kom med. Etter en laaaang ettermiddag, kveld og formiddag dagen etter, ble det klart for åpning. Det var åpning med stil; sprudlebrus i glass, god pressedekning og gode greier!

Vi fikk hengt opp og stilt ut masse fine, fargerike ting, og utstillinga ble kjempefin og det som er ekstra hyggelig er vi har fått mange gode tilbakemeldinger. Jeg har dessverre ikke fått tatt bilder, men det kommer. I mellomtiden får det bli med dette høstbildet.I alt kaoset glemte jeg å ta bilder under arbeidet med å få hengt opp.
Ha det fint så lenge! Jeg kommer snart tilbake med bursdagsgaver og utstillingsbilder!
Vi snakkes!

10.10.10

2010-10-11T00:04:00.001+02:00

Bursdag er en fin ting. Det er kjempehyggelig å bli femti. Mange hilsener og hyggelig oppmerksomhet i form av gratulasjoner i alle varianter og form, besøk, kaker, blomster og gaver er stor stas!

Jeg har hatt ei makeløs helg, med besøk av ungdommene mine med sin eminente, musefangende katt, og masse andre trivelige gjester. Planen var bittelitt feiring sammen med de nærmeste, men det tok litt av kan man si... Det kom mange på kort varsel, og på mirakuløst vis fikk vi fiksa mat, rydda plass og lånt noen kniver og gafler. Før møblene kommer tilbake på plass, kunne vi strengt tatt en ny runde.....

Jeg ønsket meg gaver som tok liten plass... og fikk alt jeg ønsket meg og mer til. Veldig mye fint og praktisk. Jeg er helt imponert over hvor oppfinnsomme alle er.
Og for den som lurer, smykker _er_ praktisk. Det var alt det andre også!
Noen gaver kommer det blir det eget innlegg om.. vent å se..

Det forundrer meg at det å fylle halvt hundre ikke merkes. Jeg kjenner ingen forskjell. Det er litt rart egentlig. Og litt fint. Foreløbig kan jeg bare anbefale det.
Så langt har jeg heller ikke hatt noe vemodig tilbakeblikk, og sier som Edit Piaf :

"Non, je ne regrette rien"

Enkelte småting kunne jeg vel kanskje unnvært, men det får man se litt stort på......
Ha det fint så lenge, vi snakkes!

En liten blomst

2010-09-27T20:50:00.000+02:00

til dere som skriver hyggelige ting, som lurer på hvor jeg har blitt av og som sier at jeg må fortsette å skrive. Tusen takk!

Ikke alltid like lett å finne motivasjon til å skrive når dagene er ganske like og det skjer litt lite rundt meg.

Nei, det er forresten ikke sant, det skjer masse, men spørsmålet er om det er av særlig interesse?

Akkurat nå er jeg i gang med avslutningen av Angels in the Garden - endelig. Det skal bli fint å legge noe som er både stort og arbeidskrevende i "ferdigskuffen". Selv om jeg nyter veien til målet, er det greit å komme i mål også. Men det ikke til å stikke under en stol at jeg nyter veien mer enn målet. Noe alle mine påbegynte arbeid er et tydelig bevis på kanskje....?

Det er også temmelig irriterende å ha så lite tid til rådighet, fordi formen svikter. Det er ikke stas i det hele tatt faktisk. Tålmodet er oppbrukt, jeg har vært snill, tålmodig og tatt det pent lenge!

Det er mye som skjer på helsefronten for tia, men alt tyder på at det vil ta tid før kunnskapen er oppdatert her hos oss og det er tilgjengelig behandling i Norge.

Puh! Neste gang kommer et gladinnlegg! Jeg lover.

Hei så lenge, vi snakkes!

Pip

2010-09-14T01:38:00.001+02:00

Jeg ville bare si at både jeg og høsten er her..

Og jo da jeg syr litt... og spiste opp alle morellene underveis..Ganske mange på det ene treet i år.

men steller godt med humler og humleblomster, og satser på økt pollinering for enda større avling neste år...

Hei så lenge!

Før i tia var verden sort hvitt

2010-07-06T16:12:00.001+02:00

Til mine foreldres gullbryllup lagde jeg en bilde-kavalkade. Det var masse jobb, det ble mange morsomme gjensyn, jeg fikk mange gode tilbakemeldinger,- og det var verdt nedturen jeg måtte betale med i etterkant.

Etter å ha gått igjennom femti år i bilder, en vanvittig mengde, har jeg gjort meg opp noen tanker. For det første, tia går fort. Vips så er ett tiår passert! Mor hadde tidlig fotoapparat, det har dessverre forsvunnet, men bildene gleder fortsatt!

Det er hyggelig å ha bildebevis i fra ulike opplevelser. I perioder har jeg tenkt at gode minner sitter godt i hjertet og hodet, og trenger ingen bevis, men etter denne runden innser jeg at bildene er verdifull kulturdokumentasjon. Også det som tilsynelatende ser ut som vanlige familiebilder ved første øyekast.
Mimring over gamle bilder sammen med de på bildene anbefales sterkt, det er hyggelig å dele gamle minner..
Tante Ellen foreslo at vi burde finne en ny kveld for å se på gamle bilder,- jeg helt enig i. Det blir mye god energi av å dele gamle minner! Og det er mange bilder å ta av.

Jeg ser ut til å være født i den tia da det ikke var farger.. Alt var sorthvitt i min barndom... I alle fall NESTEN, det ser ut til å være lite farger i mine første år. Bortsett noen litt pussige bilder med fargelagte detaljer, håndkolorert, tatt av en familiefotograf i Surnadalen;-med farge i ansikt og rosa munn, og en omtrentlig gulfarge på blusen, det er klare fargekrittstrøk. Det kan se ut som livet ble fargerikt litt tidligere der - enn i vår bygd. Resten av bildene fra samme tidsepoke er nemlig fortsatt i sort hvitt. Ettersom bildene er i sort hvitt,er det nesten som om hukommelsen også er i sort hvitt fra denne tia. Men det har jeg etter litt tankevirksomhet kommet til at det ikke stemmer, jeg husker nemlig at jeg fikk et rødt kassaapparat. Det enda bildet er i sort hvitt....

Det var mye jul, bursdager og syttende mai-er før i tia. Det kan se ut livet har vært en eneste stor fest. Med mange bord og spisebilder der ikke alltid objektet fikk vist seg fra sin beste side. Jeg vil tro mange kjenner seg igjen her, fotografen som alltid dukker opp når du har munnen full av mat. Men antrekket var stort sett upåklagelig. Heldigvis er det mange andre bilder også!

Penklær gjennom femti år var et morsomt gjensyn, for min del ser det ut som jeg har gått i bunad hele barndommen, kun med små avbrekk.
Brillene har forandret seg mye, og etter å ha vært hos optikeren en av de siste dagene - ser jeg ringen er sluttet. Nå er det som vi lenge syntes var verst og minst kledelig - tilbake. Merkelig nok syns vi at det er pent denne gangen også. Hvordan kan det være mulig?

Bildene fra hverdagene var i mindretall, da som nå. Bilder blir gjerne forbeholdt festlige lag og store øyeblikk, derfor er de som viser hverdager og vanlige øyeblikk ekstra stas å finne. Noe som er en påminnelse for å ta flere bilder på de vanlige dagene...

Hva med deg? Er du født i tiden uten farger??

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

Noen ganger er sølv best

2010-06-27T01:22:00.003+02:00

Jeg har vært hos frisøren. Der hadde jeg en hyggelig time sammen med andre damer som gjerne ville bli sitt beste jeg. Jeg ble sittende ved siden av en dame som farget etterveksten, og en som fikk noen effektstriper. Jeg misunte dem muligheten, til tross for at jeg er rimelig fornøyd med min noe påtvungne fargevalg. Jeg er nemlig allergisk mot fargestoffene. Det er mulig jeg kunne tålt et forsøk, men mine farger passer tross alt på et vis. Det gjør slett ikke alle frisørfarger, noe jeg også har erfaring med... Lilla for eksempel, var ikke helt heldig..

Min nåværende naturlige farge har blitt annerledes enn den naturlige jeg har i passet. Det er ikke noe jeg har jobbet bevisst med, om jeg kan si det på den måten. Det har skjedd helt uten frisørens innblanding. Det har blitt det svenskene kaller "silverfargat" og litt stripete, som vi her gjerne kaller grått. Grått. Som i gråvær, grå mus, grå hverdag og som i grå og trist. Det høres rett og slett ikke bra ut. Det høres...... ja grått...

Hvorfor i huleste sier vi grått??? Hvorfor sier ikke også vi sølvfarget??

Det høres jo mye mer foredlet og vakkert ut.

Frisørdamen gjorde jobben sin godt, hun klippet, ordnet volum på toppen, føhnet og stylet. Det så veldig lovende ut. Den ene damen sa at hun likte fargen min, jeg er ikke sikker på om hun kanskje ville trøste meg. Måten hun sa det på får meg til å lure på om hun overbeviste seg selv. Uansett så var det jo hyggelig gjort.

Underveis oppdaget jeg at jeg var litt fargeløs ut i ansiktet; kom jo nesten rett fra sengen.Og make up? Nei, den var ikke på plass. Den er sjelden det. Faktisk så sjelden at det kan omtales som aldri. Derfor kom jeg på at frisøren kanskje kunne farge brynene mine. Det kan jeg tåle, som regel. Det var en god idè. I alle fall i utgangspunktet. Etter noen få minutter ville hun vaske bort fargen, men vi ble enige om litt til. Jo da. Det ble lenge nok.

Nabodamen mente det ville få meg til å se mer våken ut. Akkurat den dagen burde jeg teipet opp øyelokkene også, jeg var og ble kjempetrøtt, uavhengig av løftede bryn.

Jenta som farget brynene mine hadde også grått i håret. Hun var toppen tyve år, og hadde FARGET håret grått, nei jeg mener så klart sølv, - og blått. Jeg håper virkelig at alle er klar over at PARIS har sagt sølv/grått i minst to år...

Til tross for at brynene fikk seg et kraftig "fargeløft", og jeg så mindre trøtt ut; syntes Sjefen jeg ble to much Cicciolina. Hun italienske du vet. Det er en helt grei forandring. Det er kun bryna, jeg har ingen planer om politikk, jeg har heller ikke begynt med toppløsbilder og snuskete oppdrag...

Og jeg er tidlig ute for en gangs skyld. Jeg var en av de første......Jeg er sølvfarget.

Ha en fin dag! Vi snakkes!

Sommermøte i Quiltelaget

2010-06-20T19:52:00.022+02:00

Sommermøte er bonusmøte. Da har vi litt god mat på et trivelig treff, før vi alle tar ferie fra laget, men jeg tror ikke det er så mange som tar ferie fra sysakene... Sommermøtet pleier vi å ha litt rundt omkring, vi har vært på flere koselige setrer blant annet. Nå hadde styret ordnet slik at vi kunne komme på Bygdemuseet, med rømmegrøt, spekemat, kake og kaffe. Bare for at dere skal få oppleve litt av stemningen, med fint dekket bord, liljekonvall i vasene, levende lys og trivelige damer så viser jeg dette litt slørete bildet...
Som dere kanskje kan ane, er det feststemning og fine omgivelser.

Som vanlig var det Sjå og tållåst, og under kommer litt av det som ble vist.

Bare for å ha det helt klart, jeg hadde ingen ting med meg. Det er i grunnen sjelden jeg har noe å vise, Jeg hadde med to ting sist. Og det er omtrent to møter siden. Jeg nøyer meg med at Tove fra øya nordpå og Prinsessens mor ble inspirert da de var her. Det er slett ikke verst å være bittelitt inspirasjonskilde heller. Selv om jeg ikke helt skjønner at det virker slik.. Jeg ble forresten også inspirert, men det har ikke resultert i noe konkret enda. Kanskje om ei stund?
Her er ett eksemplar av mange lavendelposer. Klare for fylling av lavendel.

Så en liten pung, fra en veldig produktiv dame, jeg er ikke sikker på om noen egentlig vet hvor mange hun har sydd... Pluss alt annet som kommer på løpende bånd! Imponerende!

En til..

Denne var ikke helt ferdig, men fikk bli med lell. Liten toalettpung som er i ferd med å få glidelås, i veldig fine farger og søte stoff!

Og en liten søt sticherymappe. Den har mange rom. AnnKa modeller alle - tror jeg...

Slik ser den ut inni. Et lite påbegynt hjerte ligger inni, jeg syns jeg drar kjensel på et mønster i fra Australia... fra Bareroots antar jeg?

Så en liten søt sminkemappe som allerede en ung dame ønsker seg, -sydd av den flittige quiltedama på Husfliden!

med matchende pung til..

Lederen vår, er også en aktiv dame, -og har sydd mellom lamming og andre gjøremål. Blant annet Roseteppet til AnnKa. Det er Quiltet hos Merethes Quiltestue . Teppet ble kjempefint, og quiltingen var veldig vakkert utført!

Helt sist Baltimoreteppet som har blitt sydd av en enda en flink dame. Hun begynte etter at jeg holdt en liten bildevisning, av min vei gjennom Baltimoreblokkene. ( som enda ikke er ferdigvandret ) Hun har brukt mønster i fra bøkene til Elly Sienkiewitz i tillegg til at hun har diktet noe selv. Veldig flott teppe, fine farger og imponerende arbeid. Applikasjonene er laget med hjelp av håndapplikasjon. Needleturn på godt norsk..

Her er en liten detalj i fra teppet, alle blad og små deler er fylt med vatt for å få den opphøyde virkningen. Teppet er ferdig sammenpuslet med rammer og vatt, og hun har nå planer om å bruke sommeren til håndquilting.

Og jeg ble litt mer inspirert til å finne igjen kurven med et gammelt påbegynt arbeid - enda en gang.. Kanskje allerede i kveld.

Saken er nemlig at mellom alle de hyggelige opplevelsene, har det vært mange "oveskya" dager, med uklart syn og lite muligheter for kreativ utfoldelse.. Men, men, det kommer forhåpentligvis snart noen dager med nye muligheter. Da er det jammen meg viktig å velge sine gjøremål med omhu!

Ha det fint så lenge ! Vi snakkes!

quiltedameføtter

2010-06-18T18:14:00.001+02:00

Føtter på sommermøte i Quiltelaget. Prinsessens mor og jeg oppdaget at vi hadde like sko - i hver vår farge bare.

Det passet jo fint med temaet Nordiske føtter..
Som dere ser er enkelte mer frosne enn andre. Saken var at jeg fant bare de sokkene...

Jeg kommer tilbake med litt mer bilder fra årets siste møte. Det var mange fine ting som vanlig, og i veldig hyggelige omgivelser på bygdemuseet. God mat og trivelige damer er uslåelig!

Hagetips?

2010-06-18T13:29:00.002+02:00

Jeg lovet å lage et innlegg om forenkling i hagen. Det handler om mulching.Min måte å minske lukingen på. I engelske hager er det helt vanlig å bruke JORDDEKKING som ressursutnytting og ugrasbekjempelse, de kaller det mulching og bruker det i kjøkkenhagen og ellers. Med litt godvilje er det pent også. Alle fordelen kan kanskje hjelpe på motivasjonen for å betrakte det som vakkert kanskje?

Det er flere muligheter for å dekke til jorden. Å dekke med bark over duk er kjent. Det er pent og greit, men passer ikke helt overalt, -det har en tendens til å gjøre jorden for sur, etter som det blir tilført et materiale som passer best i skogen. Til surjordsplanter som Rododendron, einer og andre vintergrønne, - alle som vil ha sure forhold, er det perfekt. Men til andre vekster kan andre løsninger være bedre. Nå er det også mulig å kjøpe kakaobark og småstein i fra alle verdenshjørner. Det er også pent, men må kjøpes. Ikke noe galt med noe av dette, men alle har en helt gratis ressurs, som mange ikke benytter. Plengresset. Det er oftest bare til bryderi, men med litt innsats kan den forvandles til gull. I alle fall muld. Kanskje noe for enkelte steder i hagen?

Stikkordet er altså plenavfall - gressklipp. Det er superfint å bruke! Tenk å kalle det avfall? Helt forferdelig egentlig! Det er da slett ikke avfall - det er en ressurs! Det er til og med god gjødning, et ekstra pluss. Det er helt gratis, helt ufarlig og veldig egnet. Og sjelden en mangelvare. I alle fall her. Og sannsynligvis hos flere.

Noen ganger kan det se ut som om hageeiere ikke vet hvordan de skal bli kvitt det, der de lager en komposthaug av gammelt gress - noen ganger til og med utenfor sin egen tomt.....

Det er litt unaturlig å fjerne noe fra hagen, ettersom det som fjernes gjerne må erstattes med noe, og vi kjøper jord i sekker, gjødsel og torv. Det er bare å tenke på naturen og alt som vokser, gror og blomstrer der. Hvert år blir det like vakkert, like fargerikt og med stort mangfold. Der blir ingenting kjøpt eller fjernet, ingen raker løv eller kjører vekk lass på lass med kvist og kvas. Det bare blir av seg selv. Og ikke nok med det, alt passer sammen!

Nå har det etterhvert blitt slik at store hageanlegg gjør som naturen, gartnere fører gress, løvverk og hageavfall tilbake til hagen, og oppnår gjødseleffekt og jordforbedring. Det blir brukt plenklippere som mulcher og legger igjen gresset, noe som holder den grønne matta i bedre form enn noe annet. Blad blir knust i en lignende prosess og går også ned i jorden ved hjelp av meitemark og mikroorganismer. Det er et faktum at kunstgjødsel har negativ virkning på mikrolivet og meitemarken - som faktisk er avgjørende for en sunn og frodig hage.
Gressklipp er veldig anvendelig. Vi har i perioder brukt det i bed, under bærbusker, fruktrær og i grønnsakhagen. Og tidligere - da hageinteressen var litt mer i samsvar med aktivitetsnivået, og før kirkgårdene kjøpte inn mulching klippere, da tok vi gladelig i mot alle de lass med plen-"avfall" vi kunne få tak i.Nå kan jeg ikke skryte på meg noe særlig mye hageliv de siste åra, men så sant det er mulig tar vi en sjau hver vår og tar en flekk om gangen, - der vi
"mulcher".

Her er den lille traktorklipperen mulcher. Gresset knuses og legges igjen til jordforbedring og gjødsel.

Men altså : Mulching gjøres slik: Du trenger masse klipt plengress, aviser, vann, tid og frivillig arbeidskraft...

Plenklipper med oppsamler er nødvendig. Denne Hondaklipperen liker jeg best, den er mer arbeidskrevende, men er et råskinn og tar langt gress som bare det! Vi har alt for mye plen, og har også plenklipperen over som mulcher og gjør klippingen litt mer overkommelig innimellom. Den knuser gresset og legger det igjen. Det forutsetter at plenen blir klipt veldig ofte, noe som er en utfordring,- ettersom vi omtrent ser at gresset vokser! Det holder plenen fin og grønn, gjødselseffekten er stor og energien går tilbake til jorden, men akkurat her hos oss kunne vi nok tenkt oss at den vokste litt mindre, og trenger strengt tatt ikke gjødsel hele sommeren igjennom... Vi har gress så det rekker..Derfor er det fint å bruke klipperen med oppsamler innimellom.

Så fylles trillebåra opp med aviser som brettes ut og deles opp i passe tykke deler. Mellom fire og seks sider er fint. ( Dersom de blir tykkere går komposteringen for sakte og de blir liggende etter at gresset har blitt omdannet og har derfor lett for å blåse avsted og lage litt krøll.) Det er også forskjell på avispapir. Aviser med mye farger og annonser er tykkere og forsvinner saktere. Aftenposten er perfekt, adressavisa er heller ikke å forakte. Jo større, jo bedre. Men lokalaviser er også fine - de er bare litt tynne og du trenger kjempemange.
Så fyller jeg trillebåra med vann, lar avisene bli skikkelig bløte, og vips - er de klar til bruk.

Vi renser bed og dekker med de våte avisene. Overlapping er viktig. Er man tidlig nok ute, før ugresset har fått skikkelig tak, kan man bare legge de våte avisene over. Etter kort tid må de gi tapt. Uten lys får de det vanskelig...

Men erfaringen min er at det er fint å bruke ei hagegreip for å snu litt på jorda, det gir litt luft til røttene og gjør jorda litt mer porøs. Jeg bruker greipa veldig mye, og den er super!

Så tømmes et passe tykt lag med plengress over avisene. Dette vil nå tørke sammen og lage et teppe som holder jorden fuktig samtidig som den hindrer ugresset å trenge igjennom. Etterhvert vil avisene forvitre og alt blir til ren og næringsrik jord.

På bildet over er det avisene under gresset og tømmingen er mest for fotografens skyld. Det er nemlig lurt å la avisen overlappe slik at ikke hardnakket ugress skal få for gode vilkår, og for å øke intervallet til neste runde.

Og vips, så er du ferdig med lukingen for i sommer. Stort sett.. Det holder utrolig lenge. Har du i tillegg plantet såpass tett at bladverket skjuler deler av det, er ikke det brune gresset så tydelig. For den som syns det skulle være et problem.. Jeg syns ikke det. Brunt gress - brun/sort jord - det går for det samme... Det er lett å venne seg til!

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

Med beina høyt

2010-06-17T16:36:00.009+02:00

Dagens bilde er fra tirsdag, og med litt godvilje er det fortsatt sandalvær også i dag. Ja, jeg sa med godvilje...

Mandag og tirsdag ble tilbragt med beina høyt og gjorde en konsertopplevelse mulig. Selv om jeg deler av konserten holdt meg relativt lavt i terrenget, så ble det midre tid i de laveste luftlag denne gangen enn et tidligere forsøk.. Men asfalt er ikke optimalt underlag. Jeg innrømmer det... Heller ikke alt for mange oversolgte billetter.

Dette er et konsertbilde i fra froskeperspektiv... Det er kanskje ikke mulig å finne ut hvilken artist ut i fra føttene??

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

Og så kom sola!!!! :-)

2010-06-15T12:20:00.001+02:00

Håpet om fargeforandring er litt mer realistisk?? I dag er det sol i fra klar himmel og vi er på et vakkert sted! De små skyene er bare dekorative.. Det gjelder ikke!
Når sant skal sies så var det ikke så aller verst i går heller, men litt kaldt det var det.

Nå er det bare å holde beina høyt og nyte sommerhimmelen!!

I går ble det mulighet for et utmerket blåskjellmåltid! Det ble antydet at min litt "etniske" spisemetode var litt lite sofistikert... Etter min oppfatning skal slik mat fortæres så nære opprinnelsen så mulig. Helst i fjæresteinene, og uten bestikk, tilberedt i en gammel kjele over bål. Dette ble nestbest. Ute og veldig nær sjøen. Riktignok på en stol og ved et bord, men det har jeg etterhvert ikke noe i mot...

Og et halvt skjell er det beste redskap som finnes!

Ha en fin dag! Vi snakkes! Nå har jeg ikke tid til mer inneliv..........Ut og kanskje sy litt..??

Jeg er med..

2010-06-14T12:42:00.001+02:00

på Nordiske føtter hos Merete og legger ut passende fottøy... For sandalvær er det ikke!

Men snart kanskje?

Frøken Blå Tåreperse

2010-06-12T23:04:00.005+02:00

Konkurransen hos Anne på Moseplassen finner du her. Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye.

Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!

Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva.

Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå!

Frøkna under har lyst opp fra hun ankom, men etter en uheldig stengelknekk la hun seg bare rett ned. Midt på steinbordet. Sikkert like greit. Til tross for en liten skade på haken er hun fortsatt gullende gul og slutter ikke å overraske med en siste opptreden oppå den runde stenen. Frøken Optimist - som holder ut og gir sin siste forestilling!

Ha det fint så lenge! Et hageinnlegg er i kjømda, men ting tar tid..TTT.
Vi snakkes!