fredag 29. februar 2008

Skuddårsdag

slik var det i fjor på samme tid...
De fleste februardagene har vært slik...
Blå og vakre.
og arbeidsomme for noen av oss..

Det er helt utrolig at det allerede er mars i morgen. Og skuddårsdag i dag!! Lurer på hvordan det er å ha fødselsdag hvert fjerde år. Det hadde vært no det! Men årringene kommer vel på uansett...
Som dere ser er bildene fra i fjor, det skyldes at fotoapparatet er på skitur i dag. Sammen med Husets Mann og Banksjefen. Sikkert flott med befaring på en dag som denne.

Jeg oppdaga til min overraskelse at det var vårstemning da jeg kom ut. Med rislelyder og god temperatur. Det kan bety kaffe på stabburstrappa i nær framtid. Før om åra har vi starta tidlig, med skinn og fiberpels ( og ofte varmedress ) og termokopper. Men denne sesongen har ikke kommet helt i gang. Ikke solmålingene mine heller. De få dagene det har vært sol har vi ikke vært hjemme og de fleste dagene har hatt veldig variert skydekke. Det har ikke gitt gode muligheter for telling av solminutt....Ja nå er det jo snakk om timer da..

Der fikk jeg endelig venstremarg. Dette er et mysterium. Jeg lurer på mange ting, - skulle gjerne visst hvordan man får brukt "blogger" til å legge inn bilder etterpå?? Å legge inn først går fint. Og hvorfor kan noen bilder forstørres når de klikkes på, andre ikke? Har en liten mistanke om at det skyldes hvilken metode man legger dem inn med....Hmmm.... Skal tro om det er sunt å lure på så mye???

I går kveld ble jeg med ei venninne på møte i Quiltelaget. Det er alltid hyggelig. Det er ekstra morsomt med "vis og tållå", som det kalles her da. Alltid noen som lager masse fint.

Men siden ikke noe er kostnadsfritt, så er ikke formen den beste i dag... litt "frakoblet" kan man trygt si. Men jeg ville så gjerne ut en tur. Til tross for at jeg blir litt satt ut etterpå..
Signalene hjernen sender til fingre og munn og øyne er ikke helt presise på et vis. Kommunikasjonen kroppen i mellom går på en måte litt i stå. Ja ja.. Greit å være alene i dag da, jeg kjenner meg helt klart litt overskya.

Og det på en soldag som denne!

Og mine forsikringer om at "sol, det er noe du har inni deg" - ja jeg innser det,- det holder ikke! Soldager er best!

tirsdag 26. februar 2008

Gode venner og ny bil

Endelig tilbake, og jeg har hodet opp og beina ned igjen. Betalinga for turen til flatbygdene ble to dager i vannrett stilling, uten kontakt med både meg sjøl og omverdenen, men nå har jeg fått meg en nødvendig dusj, en normal frokost og livet ser straks litt lysere ut.
Vi har henta bil på Hamar, vært sammen med min kjære sønn og hans flotte kjæreste, besøkt gode venner, - med andre ord fått mye positiv påfyll. Vi dro på torsdag morgen, jeg ble parkert i gågata i Hamar mens bilene ble byttet om fra en stk grå til en stk sort. Denne gangen er det mulig å se at vi har bytta. Men merket er det samme engelske. Denne ligner litt mer på en vanlig bil inni, det var først litt uvant, men går fint å venne seg til. Heller ingen bakdel at varmapparatet har 40% bedre effekt ( og ja, det sier en hel del om den gamle..), motoreffekten er økt, jeg aner ikke hvor mye, men det kan fint avkrysses for merkbart..I tillegg er det nå hvitt tak, safaritak, - det må nesten bli Afrikatur..

Oppholdet var utmerket, vi fikk bra stell og nydelig mat hos trøndere i eksil. Ekstra hyggelig at min sønn og Malin også ble invitert. Da fikk vi ekstra tid med dem. Vi rakk innom mange, men slett ikke alle vi ønsket. Jeg hadde et bittelite håp om få til en liten tur til Baltimorehjelpen, Lisbeth, men det må vente til senere.

En shoppingrunde ble prioritert på fredag sammen med en liten visitt til mine ekssvigerforeldre. En energibrist underveis utløste en lengre kafèpause og avbrekk i planen.Men vi var innom en liten tur, og Ingrid nøyde seg ikke bare med å se fra fjerde etasje, nei hun trosset manglende heis og glatt føre for å kjenne på nybillukta!! Fabelaktig dame!! Jeg hadde som mål å finne en ny ytterjakke, men det ble resultatløst. Fant litt andre klær, ikke verst bare det.

Litt flaks hadde vi på vårt overraskelsesbesøk på Hanstad. De var heldigvis hjemme, og vi fikk kaffe,medsendt livreddende frukt og et veldig hyggelig øyeblikk. Forslaget om nytt besøk under Martna`n er under seriøs vurdering..
Et hyggelig øyeblikk var også turen innom Hjellum, med spørsmål og interesse som gleder en nybileier!

Turen hjem gjekk fint, og det var hyggelig med varm bil, gammel musikk og god kraft i motbakkene. Vi liker oss begge på tur, det er alltid fint å være underveis til noe.
Og så er det fint å komme hjem att etterpå...

tirsdag 19. februar 2008

Amerikapakke!!

For meg har begrepet Amerikapakke fått nytt innhold. Jeg har oppdaget netthandelens fortreffelighet!! Når den blå og røde PRIORITY MAIL-pakken har ankommet huset uten det kritiske fortollingspunktet er dagen fullkommen.


En ikke ubetydelig effekt er forventningen. Og så kommer Dagen pakken ligger i postkassa. Da blir aviser og vinduskonvolutter lagt på vent, og så kommer det morsomme - opplevelsen å pakke opp. Er det slik som jeg håper? Bonus er en liten personlig hilsen i pakka.



Det fine med dette er at jeg alltid får noe som jeg ønsker meg, i alle fall tett opptil. Det kan selfølgelig diskuteres om jeg har bruk for det som kommer, det er et definisjonsspørsmål. Objektivt kan det nok stilles et spørsmålstegn eller to, men rent subjektivt er det ikke tvil. Det er et klart ja,- jeg har bruk for det, og det er flere gode grunner til det.

For det første,- valgmuligheter i stoff. Alle som syr forstår hvor viktig det er å ikke bli stoppet i den kreative prosessen. Særlig av noe så triviellt som å mangle akkurat den fargen.
Det er definitivt ingen samsvar mellom innkjøp og bruk... Men det kan ansees som et midlertidig forhold .. Siden vi bor så provinsiellt er det godt å tenke på at skulle inspirasjon komme helt uventet, ja så er jeg forberedt.


Det er flere faktorer her. Som tilsier et klart JA.


Så kommer kompetansehevingen. Riktignok shoppekompetanse, men det er uansett bedre enn ingen. Det har jeg snakket om før. Ingen tvil om at kompetanse er viktig. Dette er klart uformell kompetanse, men det er ikke uten verdi. Tvert i mot. Det finnes flere eksempler på de som gjort om sine smale kunnskapsfelt til inntekter, heder og ære. Ja nå er jeg ikke helt sikker på om dette vil føre til det, men hvem vet? Muligheten er der.


I tillegg bedre språkferdigheter. Min sjananse fikk i skolen full effekt ved tanken på "pronunciation", og jeg ble ikke så språkmektige som ønsket. Nå antar jeg at ordrekontoret får rykninger av mine kommunikasjonsforsøk, men det fine er det at de er fornøyd bare de selger. De retter ikke bestillinger med rødt blekk..( skrekk og gru og takk og lov )

Og jeg blir litt flinkere for hver gang..

Så er det selfølgelig den hyggelige biten som kan beskrives som en ren lykkefølelse. Å åpne pakker! Og sortere og finne ut hva de kan brukes til og stryke fingrene over og kjenne på nydelige stoff. For ikke snakke om fargene. Å plukke fram, legge sammen med de som matcher og de som ikke gjør. Nyte fargene og uttrykkene. Og glede seg over mulighetene. Kan det være tvil om det er nyttig?Beundring fra min aller beste venninne er heller ikke å forakte. Hun er forlengst innviet, og har bestilt flere pakker! Hun får i tillegg sydd litt også...





Ja det er ikke bare stoff som har ankommet min postkasse heller. Tråd, vatt, og mange nyttige dippedutter som gjør livet til en lek..



Til slutt kommer muligheten for å innvie mine quiltevenner i mysteriet, det heter jo at den største gleda du kan ha, det er å gjøre andre glad...


...Det er lite som slår det å få pakker i posten.

mandag 18. februar 2008

Snipp snapp snute....

I dag vet jeg ikke hvordan jeg skal få begynt. Det har vært tre dager med mye nytt for oss. De flotte høglandsfekyrne vi har hatt i 13, nesten 14 år år har fått nytt hjem, og vakumet er et faktum. Selv om det har vært bestemt veldig lenge så er det likevel er merkelig følelse.


Men uansett hvordan det enn kjennes så er vi helt sikre på at det nå er klart for nye kapittel og nye eventyr.

For det har vært et eventyr. Det har vært flotte opplevelser og mange nyttige erfaringer. Og vi har mange gode minner å se tilbake på sammen med en anseelig mengde bilder. Men for meg er opplevelsene og bildene jeg har inni meg de beste.



Det beste er at vi kan se tilbake på at vi har prøvd. Og det var verdt det!



Hestene er fortsatt her. De er Nestsjefens svake punkt og jeg pleier å si at de har evig stallplass.


Alt dette får meg til å tenke på et minnebokvers som jeg ikke husker helt..

Tenk positive tanker
si positive ord
og så ett eller annet om at alt blir greit og bra....

torsdag 14. februar 2008

Uferdige Objekt

I dag kommer fire bilder av Baltimoreprosjektet mitt. Jeg starta sammen med venner i Quiltelaget i Elverum, men har mista litt inspirasjonen underveis, i tillegg er det lett å se at fargene har forandra seg på alle disse åra. Jeg hørte om tiårsstofflager i en eller annen sammenheng. Jeg kan definitivt melde meg i den konkurransen.


Min første var druekransen med gul sløyfe. Hver drue er laget rundt hullforsterkere i plast . ( snurpet sammen med tråkletråd, så ble det selvklebende "hullet" fjernet når det var igjen et par sting ved påsying, og fylt med litt vatt før de ble sydd igjen.) Jeg forsto ikke før etterpå at jeg hadde valgt en blokk som var maksimalt arbeidssom.




Men jeg har av en eller annen grunn lett for å velge slik. MYE ARBEID. Ikke lettvindte løsninger.


Så fulgte et overflødighetshorn som ikke ble med på innlastingen denne gangen. Det var mye mindre arbeid på dette. Da hadde jeg møtt damene i Elverum og fått gode råd og ny inspirasjon. Fargene er forsatt i tidstypisk 90-tall.



Etterpå kom den med tulipaner i hvert hjørne. Jeg holder fortsatt fargene, noe som betyr at fremdriften er rimelig bra.




Og så kom første pause. Den varte flere år...Etterhvert kommer kransen med jordbærblad. Bare i grønn. Den oppsto fordi jeg ville ha med meg håndarbeid på en busstur til St. Petersburg. Det gjekk fint. Både turen og kransen. Anbefaler applikasjon på busstur.





Hjertekransen i forrige innlegg ble til som et resultat av en lærebortkveld i et Quiltelag. Nå med stoff fra nytt årtusen...Det ble litt vanskelig å fortsette med de mørke og dunkle fargene fra starten. Og den neste ble en ren rød med franske liljer. Jeg har ikke vært så opptatt av å velge "riktig" i henhold til de reglene som sikkert finnes. Men noen er valgt fordi symbolikken passer. Denne fordi den fremtidige mottakers far var speider. Den franske lilja er symbol for Speiderbevegelsen. Andre er valgt bare fordi de er vakre. Bilder kommer etterhvert.





Den som gav meg størst utfordring er den jeg tror blir vakrest, med roser og fargerike blomster. Og ny pause oppsto. Lang den også. Ikke minst fordi jeg som alltid lider valgets kvaler. Det er ikke så mye som gjenstår, men det hjelper lite når det ligger i skapet. Men som sagt, jeg får fullføre Leannes Hageengler før jeg skal "kvinne meg opp" til ny Baltimoredyst...


Antar at jeg får en utfordring når eller om det blir montering...

Med hjarte på rette staden 2

I dag må det litt oppattrydding til. Hjertene fra i går forsvant ut fra teksten, i min iver etter å forandre malen til bloggen. Så her kommer mine Valentin hjerter. Enkelte familiemedlemmer vil si at det slett ikke er uventa. Å ikke bestemme meg altså. Målet var å finne den jeg likte best. En umulig oppgave...Det er vanskelig å bestemme seg... Av og til kunne jeg tenke meg å like bare en ting. Men det gjør jeg altså ikke. Jeg har lett for å syns at det meste har sjarm.. Det sier seg sjøl at det tar litt tid i beslutningsfasen. Men det medførte jo at hjertene kom på riktig dag i det minste. Posted by Picasa
Det er fortsatt overskya og lett snøvær, så mine solmålinger går dårlig. Det er heller ingen fare for snømangel i vinterferien. Men kveldene har blitt mye lysere og jeg syns tia går fort. Vips så kjem våren..

I kveld er det quiltekafe i Quiltelaget mitt, men jeg slått meg til ro med å være hjemme denne gangen. Det har vært litt for mange aktiviteter, og jeg må desverre sortere ut det morsomste denne uka. Det blir pizza i heimen i stedet. Fint det også. Ikke minst fordi Nestsjefen ( han påstår at han ikke er Sjefen,- da blir det to Nestsjefer da..) har kjøpt med pizza fra Peppes. Det betyr kjøkkenfridag...

Og så fikk jeg et veldig hyggelig kort i dag med Valentin ønsker og sammen med et avisutklipp. Å bli gjenstand for omtanken fra en snill brevsender! Det er koselig det!!

onsdag 13. februar 2008

Med hjarte på rette staden

I morgen er det Valentins dag, og jeg er har heller ikke i år vist de jeg holder av med kort og gaver. En dag for venner og familie er ikke å forakte, men jeg håper virkelig at mine venner og min familie forstår at jeg setter pris på dem selv om de ikke får kort og røde hjerter. For det gjør jeg nemlig.
Jeg sender herved virtuelle hjerter, gromme bamser og alt som er bra!!

Apropos hjerter, en av mine UFO'er på syrommet er et forsøk på en Baltimore quilt med hjertehjerte. Og nå begynner det virkelig å bli lenge siden jeg starta. Den er ferdig. Det er seks av de andre også. Det er bare det at jeg tenkte at det skulle ble et dobbelt sengeteppe. Da mangler det en hel del...Et slikt arbeid lager man ikke til hvem som helst. Uansett om det har tatt et år eller ti. Så det skal min sønn ha. Når det blir ferdig. Burde kanskje sagt om. Det har gått litt opp og ned, mest ned kanskje, men i perioder har det vært riktig så god framdrift. Men etter hjerteblokken ble ferdig ble det full stopp. Jeg har selvsagt i mellomtia begynt på flere forskjellige ting, noe har blitt ferdig og andre har havna i skapet som Uferdig Objekt.

Men det er ikke helt håpløst. Neida. Og har heller ikke mista motet. For jeg har snart sydd ferdig en av Jordbærstedets Månedens blokk-prosjekt fra Leanne, den kreative Australske damen. Den heter hagens engler.Og det ser slett ikke verst ut. Og når dette er ferdig, da skal årgangsbaltimoren min til pers. Jeg tror jeg lover...

Siden jeg må ta høyde for lav kapasitet, gir de nydelige stoffa og quiltelaget meg tid med glede som oppveier for den andre tiden. For det må innrømmes, det blir mye av den andre. Men jeg prøver å se verdien i den tiden som går når planene blir kullkastet og hele programmet må forandres. Om ikke blir man sprø og kanskje bitter og selvmedlidende. Jeg har funnet ut tid uansett innhold og aktivitet er verdifull, og at den har en positiv verdi utover den negative verdien det er å bli stoppet. Men det betyr ikke at jeg liker dette best. Å bli stoppet altså. Det er ingen tvil, jeg vil aller helst bli mitt gamle jeg. Så klart.
Det er lett å tro at vi er det vi gjør. Jeg er ikke det jeg gjør.

Jeg er meg. Og jeg er den samme, bare med litt flere erfaringer.....

Litt mer kompetanse. Ingen kimser av kompetanse

tirsdag 12. februar 2008

En liten oppdatering

Sola er nå klar for litt lengre visninger, men skydekket har satt en stopper for vår måling av soltid. Det som er sikkert er at den vil øke betraktelig når vi nå først får en soldag. Vi hadde en strålende dag i går, men da var jeg hos tannlegen og fikk ut amalgam. Pussig opplevelse å ha vært med på en amalgamperiode der det HELT sikkert ikke var noe farlig, til nå å oppleve at det fra 1.januar ble forbudt å bruke i nye fyllinger...

De gamle er fullt lovlige. De er fortsatt ikke farlige..

Jeg kan aldri slutte å forundre meg over at vi går på slike forklaringer gang på gang...

At det ikke er farlig, mener jeg... Det gjelder jo så mange ting. Innimellom blir jeg helt oppgitt over våre kortsiktige perspektiv.
Om dette virker inn på helsa?? Si det. Når et termometer går i stykker så skal man passe seg for kikksølvdampen, og når en av sparepærene går i stykker skal man gå bort og være ute fra rommet minst en halv time, og så levere dette som spesialavfall etterpå... ( Det er kvikksølv i disse pærene )
Hvem tror på at det er greit å ha det i munnen??? Tannlegen sier at gamle fyllinger lekker. Når er de gamle?
Det paradoksale er at det er at vi gladelig betaler for dette. På alle vis. Da tenker jeg ikke bare på den økonomiske biten.

Men uansett, vi går ei flott tid i møte med lyd av takdrypp,- og snart kjem linerla..
Og jeg har en mistanke om at sola nå er framme i en og en halv time..

tirsdag 5. februar 2008

Ooops jeg har blogg!!


Med delte følelser og mange betenkeligheter, men det "dur itte ufreiste" som svigermora mi sa.
Og nå er det gjort.
JEG HAR OPPRETTA BLOGG!!
Så får vi se da. Hva dette kommer til å bringe.

I dag var sola framme i hele 35 minutt !
Herlig.
Blir snart fint å sitte i sola på stabburstrappa og ta formiddagskaffen.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...