onsdag 25. juni 2008

Marihønene har fått ben

I dag må jeg ha med litt tråd og synålstoff.... Det har vært tematimer, fysioterapi og måltider i ett sett, derfor ble det veldig få sekvenser for hageenglene. Dagene går alt for fort, og jeg rekker nesten ikke noe av det jeg hadde planlagt å få tid til.

Men alle marihønene har fått ben, og jeg er nå i gang med de tre froskene. Det er jammen travelt å være på rehab, blir ikke mye tid til blogging og søm.

Jeg syns de fire marihønene er noe av de søteste på hele teppet! Det var et skikkelig pjuklearbeid, og jeg er fornøyd med å ha kommet i mål med denne blokka....

Close up...
Planen var å lære å bruke speilreflekskameraet mens jeg er her, men jeg innser at det er er i overkant ambisiøst. Og det er bare å innrømme først som sist, jeg husker forsvinnende lite fra min forrige speilrefleks.. Læringskurven er i bratteste laget for øyeblikket, og alt som er automatisk mottaes med takk! Men det er morsomt og blir helt sikkert fint med litt øvelse..


Jeg har saks, tråd, nåler og diverse dippedutter i denne boksen. Den er en gave fra min gode venn Heidi, og kjøpt i London for over tjue år sia! Jeg syns den er kjempefin, og er en av mine favorittbokser. Bokser og kurver kan krysses av som ett av mine svake punkt.....

Her er nøkkelen til rommet, jeg har satt på en nøkkelring som gjør at jeg IKKE tar de andres, og ikke minst de andre ser at det er min....

Som sagt mye nytt å forholde seg til,- men litt forvirrende i et kritisk øyeblikk denne da kanskje..


På lørdag gjekk vi tur til det vakre vesle kapellet på gården like ved. Det er en nydelig bygning, og annen hver onsdag er det gudstjeneste der. Det er plass til atten personer, og stemningen der er bare helt utrolig.

I dag har jeg gått VM-runden, høres mye lengre ut enn den er, men jeg fikk tatt mange fine bilder på en nydelig dag. Luktene og lydene i skogen rundt her er balsam for både kropp og sjel. Det er hyggelig å kunne gå på fine stier og høre på fuglene.

Sender mange gode ønsker om ei flott uke til dere alle!

lørdag 21. juni 2008

They tried to make me go to rehab, but I said 'no, no, no'............

To uker med rahab har gått...
Og det har i grunnen gått veldig fort. Merkelig hvor raskt man kommer inn i institusjonsrytmen. Nesten skummelt..

Den første helga skulle brukes for å komme seg etter forberedelse, pakking, turen hit, bli litt kjent og sette seg inn i rutiner. Helt nødvendig for alle de tolv i ME/CFS-gruppa. For meg er programmet mye større enn hjemme, og det er ganske heftig å ha så mye mennesker i rundt seg hver dag. Det er lagt opp til at vi møter i matsalen, men kan få mat på rommet når det blir for slitsomt. Noe som er helt nødvendig innimellom..




Hyggelig besøk av Ingrid og Sverre, som jeg satte stor pris på. Det er ikke mange som er så unge som dem inni!!


De hadde plukket med denne nydelige buketten til meg. Er 'n ikke fin?


Det første uken gjekk med til å sette seg inn i program og få utarbeidet opplegg. Ikke helt opptimalt med ferieavvikling og små stillingsbrøker. Det tok derfor litt tid før alle hadde alt på plass. De er veldig hyggelige her, og det er flotte omgivelser. For meg er det lite nytt å hente. Men det er fint å få bekreftet det jeg allerede gjør og vet, og det er fint å treffe andre i samme situasjon.

Som skjønner hvorfor at man faller ut av samtalen og roter med ord, som vet at søvn ikke betyr av man er uthvilt, som vet hva som menes med hjernetåke, som har feber på 36 grader, som har hals som verker og hovner for et godt ord, som har muskler som svikter, som sleper bena etter seg, som har problemer med å fokusere, som blir uvel, som får inkontinens, får utslett, blir andpust, har kort lunte, vil besvime og som får hovne lymfeknuter av aktivitet.. og aktivitet er alt. Også en dusj utløser symptomer, et måltid, prating, å se tv og selfølgelig å gå. I større eller mindre grad, alt etter hvordan dagen er ellers.. Som kort sagt skjønner at all aktivitet må begrenses til små porsjoner.

Her er vi altså 12 slike "persilleblad"som har de samme store reaksjonene på små hverdagslige gjøremål. Å få aksept for disse særegenhetene er veldig behagelig.



En ting som går igjen for de fleste av oss er at det er så vanskelig å forklare hva dette er. Og hvordan vi EGENTLIG har det, og hvordan skal man egentlig forklare det?


Når ikke noen har noe klart svar på hva dette er enda? Men det forskes, og før eller senere vil det komme en løsning.


I mellomtia får vi gjøre det beste ut av det. Og det gjør vi, det er masse humor og latter som gjør dagene morsomme. Blir mye situasjonskomikk med så mange med kognitiv svikt, dårlig koordinering, stive bevegelser og ja i det hele tatt litt skrøpelige hukommelse...

Og slik går no dagan'.......... heime blomstrer rosehagtorn uten meg.Merkelig.



Her er min nye pc, det tok litt tid før jeg fikk lagt inn de siste bildene siden programvaren for fotoapparatet låg igjen i skuffen. Nå fikk jeg disse sendt fra Sjefen siden har tok med seg kameraet oppover etter sist helg.


Jeg fikk permisjon under tvil, og vi hadde ei trivelig helg på Nes. Det ble som alltid nydelig mat og hyggelig ved langbordet. I tillegg ble det også lagt inn hyggelige kulturopplevelser som
utstillinga på Torshov. Jeg har i over tyve år lurt på hvorfor fjøset såg ut som det gjorde.Nå fikk jeg forklaringa. Inspirasjon fra en tur på Kontinentet gjorde at låven/fjøset ble bygd på denne måten. I dette tilfellet måtte funksjon vike for skjønnhet.... Det er en veldig vakker bygning.



På lørdagskvelden hadde Olav ordna billetter til konserten "Vindens Hjul" i Ringsakerkirka. Med Solheimskoret, Henning Sommero, Dalakopa, saksofonist John Pål Inderberg, rapperen Espen Nordbekk, polsdanserJohn Ingvar Flaa og Ole Petter Hallan. Karin ble med meg og vi fikk en utrolig flott opplevelse. Det så bra! Og da de starta var det så nydelig at jeg fikk ståpels!!

Tusen takk for flotte øyeblikk!!

onsdag 4. juni 2008

Med verktøykassa som inspirasjon..

Aller først et epleblomstbilder fra hagen. Rosehagtorn venta med blomstringa til to dager etter at jeg dro, og jeg ble snytt for den opplevelsen. Men jeg har fått tilsendt et sms-glimt i det minste... Og neida, jeg vet ikke hvordan jeg får blogga det... Men jeg jobber med saken.


Her er det lite fargerike blomster, har funnet ei krukke med stemor, men ellers går det mye i gran,-de har i alle fall fine kongler...


Da gjenstår det å se om det blir frukt..



Som lovet viser jeg i dag broderiene som var utstilt i det gamle branntårnet i Stavanger. I alle fall noe av den.. John K Raustein broderer skiftnøkler og maskindeler og gir stitchery en ny dimensjon.. ( Før kalte vi det attersting,- hvorfor har vi latt oss overgi til engelske uttrykk? )
Han lager maskuline motiv med det som vi tidligere har oppfattet som feminine uttrykk og teknikker. Jeg syns det er makalaust stilig!

Ironman kalles denne..

Jeg har vært her i fem dager og tia går ganske fort. Jeg har hatt veldig hyggelig besøk av Ingrid og Sverre på tur hjem fra besøk hos mor og far,- bilder kommer i neste innlegg. ( litt på etterskudd med bilder...,men ting tar tid...TTT ) Og siden jeg vet at dere leser; sier jeg enda en gang tusen takk for at dere kom innom! Det var så fint å se dere igjen!

Hei så lenge til alle som kikker innom!

Bob Dylan i Stavanger!

Siden sist har det skjedd flere store ting. Aller først min mors 70-årsdag. Med selskap i flere dager og omganger.
Etterpå ble det Stavangertur med Sjefens konsertbillett i lomma. Jeg ble med mest som dekorasjon i passasjersetet og var til lite praktisk nytte, men så klart mye til selskap og som sagt pynt. Vi hadde en fabelaktig tur over tre flotte fjelloverganger. Den første med kaffe og medbragt lunsj og utsikt mot Snøhetta. Nå ble ikke akkurat den så tydelig på bildet, men den syns...


Etter Dovrefjell kjørte vi Vågårusten som kortet ned turen med 30 km. Det monnet litt og tripptelleren viste "bare" 740km da vi kom til hotellet i Stavanger.


Utkikkspunktet ved Besseggen og Knutshøe var spennende, praktisk og morsomt utformet i betong og jern.

Valdresflya var et skue med mye snø, men lite grønt å spore. Det hadde bedra seg litt på hjemturen.

På tur ned til Beitostølen og Valdres. Snøkantene var over 2,5 meter på det høyste.

Etter å ha passert Hardagervidda kom vi ned til frodige Eidfjord, videre langs Sørfjorden som var ferdig med blomstringa for i år.



En kort stopp i en varm og vakker kveld på bryggekanten i Lofthus med litt mat og strategisk planlegging.
En litt sen avreise medførte en overnatting i Odda, som forresten var mye penere enn jeg husker fra omtrent steinalderen.. Det gjorde underverker å ei god seng etter den lange turen både for sjåfør og passasjer. Bildet fra Odda glapp i inntaket.
Men Låtefoss gjekk gjennom.. Mystisk..

Severdigeheter sammen med Trønderanj. Alle på bildet var på Dylan-konserten og dette er dagenetterevaluering. " Og alle var enige om at dei hadde hatt ein fin konsert.. "
Heldigvis holdt formen til en tur i Gamlebyen, og DET var verdt en formsvikt ! Det var så flott å se at de kan restaurere med følelse og pietet. Vi ble veldig betatt over alle de vakre detaljene som var tatt nennsomt vare på.

Slik som denne for eksempel. Nydelig murerarbeid!

På tur heim att, armene er ikke så høyt oppe og formen er litt mer dempet kan man si..
Neste innlegg kommer fra utstillingen i branntårnet ( Stavanger) og DA kommer det noen morsomme tekstilarbeid! Bare vent og se...

Nytt fra Tingelings verden er også at jeg har fått meg ny laptop!! Den er så fin så! Med Webkamera og greier, men det vet jeg ikke om jeg tør å bruke..
Jeg fikk den samme dag som jeg dro på rehabiliteringssenter i Gudbrandsdalen. Det er også nytt. Litt mye å forholde seg til de første dagene og jeg er ikke helt i vater enda, men regner med at jeg kommer til å bli god som gull etter seks uker her...
Hei så lenge!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...