tirsdag 26. januar 2010

Jeg bare undres.....

Det slår meg at ekstremværet som  herjer den nordlige landsdelen heter Ask. Det er da jammen meg et mannsnavn. Den siste, for omtrent fire år siden,- som gjorde mye ugang og etterarbeid, het Narve.

Tidligere registrerte jeg at slike voldsomme naturopplevelser med mye ødeleggelse bare hadde kvinnenavn... som Gudrun, Vera og Tuva.. Vi fikk på en måte inntrykk av at det var  kvinnestormene som virkelig lagde ødeleggelser. Jeg kan bare nevne Katarina.

Jeg lurer på hvorfor kvinner ble innblandet i det hele tatt... siden selve Stormen er et mannsnavn.. Men nå har faktisk flere mannsstormer kommet inn over oss.
Kan dette bety at kvinner nå blir sett på som mer fredelig.......????

Neppe. Og nå har jeg funnet en forklaring. Hos met.no. De setter opp navn på forhånd og så får uværet det navnet som står på lista..

Merkelig .. Sjekk ut om ditt navn er i faresonen for å bli assosiert med store ødeleggelser og uvær her...
Navningen skjer alfabetisk, siden denne nå heter Ask, er B neste bokstav ut. Om det som avgjør om det blir mann eller kvinnenavn er om den siste på B var et kvinne eller et mannsnavn. Var det et kvinnenavn, ja da blir det et mannsnavn neste. Eller omvendt.

Jeg sitter fortsatt med en del spørsmål og undrer meg egentlig litt om dette skaper omdømmeprobler for noen? Inntil videre er jeg ikke assosiert med raserte områder og storm i kasta...
Tror jeg.
Ha en fin dag. Innendørs. Med eller uten vind.

torsdag 7. januar 2010

Blånisser og rødnisser...


Tenkte jeg skulle vise de fine nissene mor mi har malt til oss, før de går i skjul til neste sesong. Nå har vi etterhvert fått en hel liten landsby. Planen er å lage et hus eller noe som de kan bo i, men inntil videre bor de i skatollet. De har det fint der. Det er mange rom, skuffer og hyller. Og skulle det bli for mye bråk og rampelys, så er det til og med gode muligheter å gjemme seg i hemmelige rom...
 Det er et gørgammelt skatoll som er laget med relativ grovt redskap og enkle hjelpemidler. Et unikt eksemplar, kanskje ikke direkte vakkert. Men sjeldent. Det er tydelig spor etter øks. Men ikke øks uten styring. Langt i fra! Og passer perfekt for smånisser..
Opphavet til klenodiet er Sjefens forfedre. Den første Fantomet i følge Sjefen. Han er den første i slektslinja som hadde samme navn som Sjefen. Og Sjefen er altså den Siste Fantomet, som nå passer på skatollet, som han fikk av sin far som var den Nest Siste Fantomet som fikk det av sin far som var den...osv...
Skatollet er  laget av den første - med hjelp av hans bror kirkebyggeren sies det. Eller av kirkebyggeren, med hjelp av broren; Den Første Fantomet. Hvem vet.. Jeg holder nok en knapp på Kirkebyggeren som hovedansvarlig....

Broren til Den Første Fantomet var nemlig kjent som en dyktig tømmermann og kirkebygger. Han har bygd flere åttekantede kirker i distriktet i ulike størrelser. Det sies at han ikke ville at kirkene han bygde i kirkesokna i rundt skulle være finere og større enn den som han bygde i sitt eget sokn, - han kappet - jeg tror det var en alen, av alle stokkene før laftingen startet...
Tross hans anstrengelser ble alle kirkene flotte bygninger med hver sine spesielle særpreg og atmosfære. Men den i vårt eget sokn er helt klart størst.
Blånissen på bildet under forbarmet seg over meg og gjorde ved og redskapshus litt mer tilgjengelig. Sjefen hadde måkt heller og gangveier før han dro på jobbreise og naboen hadde tatt opp innkjøringa med traktor, så helt innsnødd var jeg ikke denne gangen. Når det først kommer snø, ja da kommer det gjerne mye. Nå ble det med ca seksti centimeter,-  i grunnen nok det også.  Det kalde klarværet er kanskje forklaringa...
Det er ikke ofte vi har tjueto blå grader og sno,  da er det fint med litt snø som ekstra isolasjon ved murene til et gammelt hus fra starten av forrige århundre. Ja det skal sies at det er fint for hus på gården som er litt nyere også det da...


mandag 4. januar 2010

Godt nyttår!



Med rolig julefeiring og en vellykket nyttårsaften i hjertet og på minnebrikken, er jeg nå klar for et nytt år! Vi gjekk inn i 2010 sammen med ungdommene og vår utvidede familie. Vi hadde med litt/mye mat hver,- og for meg med for tiden litt lavt bluss, ble det forskjellen som gjorde at jeg ikke gjekk i gulvet dagen etter. I alle fall ikke mer enn jeg tålte. Her er noen få glimt fra årets siste kveld, med stille snøfall og god stemning!



Det ble en kjempefin kveld. Med snø og litt uklar sikt såg vi ikke noe fyrverkeri, men det gjorde ikke no, heldigvis hadde den sprekeste Syklisten i selskapet tenkt på alt og stilte med fakler og akkurat passe med fyrverkeri. Og med litt miming som avslutning ble den aller yngste gjesten veldig godt fornøyd med kvelden. Jeg tror at alle var det egentlig.



Til tross for fullt snøfokk og masse nysnø i går kveld, kjørte vi til en trivelig vennekveld med god mat og hyggelig selskap, før hverdagen tok oss inn att i dag, med snømåking og jobb.

Det har snødd tett og vi har nå vanlig mengde snø for denne årstida. Noe upraktisk, men vakkert, det er det!





Alt er hvitt og vakkert, og det er vanskelig å forstå at et slikt mykt teppe kan frembringe dårlige tanker..
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...