lørdag 27. mars 2010

..ferdig...

Puh! Det var den siste av ni... Nå er sammensyingen i gang, men en pause måtte til. Derfor blir det ikke ferdig sammensydd i kveld lell. Sjøl om det var planen. Kommer sterkere tilbake senere.

Vi sees!

Ferdig, ferdig....

 
Disse er nå ferdigpuslet. De ble ferdig brodert for ei got stund sia, men de havna i en boks og borte var de..


Hjemme bra og borte vekk liksom..

Er straks tilbake...

fredag 26. mars 2010

Award / Pokal

Jeg har fått Pokal av makeløse Rutt som skriver om alt nytt  på ME-fronten. Hun holder seg selv og oss andre oppdatert på nyheter i Norden og ute  i den store verden. Det skjer masse, men i litt sakte etter mitt ønske. Derfor er det fint å innom henne og se at det stadig skjer små fremskritt som gjør at håpet ikke forsvinner.

REGLENE FOR BLOGGAWARDEN ER SOM FØLGER:
- Kopier awarden til bloggen din.
- Link til den personen som ga deg awarden.
- Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
- Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.
- Link til deres blogger.
- Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Nå er jeg jammen meg lit usikker på hva som er sju interessante fakta om meg??? Og at jeg skal finne dem selv....Hmm....I tillegg syns jeg at det er vanskelig å plukke ut sju nye blogger...

  1.  Jeg har en utdanning som ikke finnes lenger.. Altså er jeg litt utdatert eller eksklusiv. Alt etter hvordan man ser det... Jeg velger det siste..
  2. Jeg kan veldig mye unyttig om transport og vet for eksempel hva en separasjon er. ( Av bildekk )
  3. Jeg kan spinne lin og kniple... Fortsatt i den litt unyttige gata.
  4. Jeg kan finne på å lese Lovsamling på senga ( det har blitt sjeldnere med åra) og syns juss er morsomt.
  5. Jeg brukte lang tid på å skjønne hvordan jentevennskap fungerte, etter å ha gått sammen med bare gutter på skolen. Er jammen meg ikke sikker på om jeg helt vet alt enda...
  6. Jeg har hermetisert frukt og bær om høsten - i maaange år. Litt mindre av det nå enn tidligere av naturlige årsaker..
  7. Jeg maler akvarell i perioder. 
Mine syv ble disse bloggene som jeg besøker hvor jeg finner mye inspirasjon og ikke minst glede. De er alle verdt et besøk.
LeKa Quilt har lagd utrolig mange fine ting! 
Vibekes lille grønne som både strikker og syr fine ting og mer til!
Stofftausa lager også masse fint og har nettopp fullført roseteppe som ble nydelig.
Heges Quilteliv som endelig er tilbake med nytt syrom og stadig mange fine prosjekt.
2nes Hobbykrok også med fine ting selvfølgelig og holder hus i et område jeg fortsatt savner.
Sigrun som lager masse fint, hennes siste arbeider er sååå fine. Som pop-cornteppet!
Frøken Fjols som har ei makeløs side med morsomme tekster og vakre bilder, men som jeg er litt usikker på vil ha pokal?

Ja det gjelder muligens flere, -kanskje ingen vil ha pokal?? Jeg håper alle gjør det som blir best for seg.
Om dere har det som meg er det litt fint å få, men et pes å få gjennomført og så til slutt et lite mareritt å plukke ut noen.
Jeg vurderte å si at den som vil kan ta den med seg, men jeg ser at det er få som gjør akkurat det. Jeg sier det likevel, ta den gjerne med deg, - burde vel egentlig vært slik at alle fikk den samtidig, for å unngå kjedebrevfølelsen.....
Litt slik alle skal få-greia..

Vi snakkes.. 

Loch Inn Gang....


 Jeg har lenge ønsket meg en dam i hagen, men jeg hadde ikke tenkt at den skulle være akkurat her da. 
Vi har fått er fin innsjø, skjønt fin er vel kanskje å ta i.
 Det er fullt mulig å ha både karper og vannliljer. 
I alle fall i prinsippet.  
Så langt alt bra. 
Den lille bismaken er at den er midt i inngangen til husene...
Den avskjærer alle besøk, om ikke besøket ringer på forhånd og blir møtt med lånestøvler ved bilen. 
Det er selvfølgelig en mulighet.
 Det er bare å melde sin ankomst så møter vi opp med lange høye støvler i varierende størrelser.  
Skal dette fortsett må vi kjøpe inn dykkerdrakt også...



og svømmeføtter....



 Her står jeg på det grunneste....

Velkommen til vannlek og vannsportaktiviteter.......

onsdag 24. mars 2010

Snill, snillere, snillest


Jeg vet at jeg har lovet et syinnlegg, og dette blir jo nesten det, siden innlegget handler om syrommet. For nå er veggene slik omtrent ferdig. Det er bare de to tømmerveggene som er att. 

Jeg må klype meg i armen for å skjønne at det er sant! Som nevnt tidligere ble jeg tilbudt malehjelp på syrommet, og i dag er veggmalejobben gjort. Supersnilt altså! Jeg er så takknemlig for å få hjelp til dette. Malerinnen hadde malt/beisa veggene i sitt seteraneks, og det ble så stilig! Nå har hun gjentatt suksessen på mine vegger! Tenk det! 
Metoden er oljemaling godt tynnet med white- spirit slik at den blir litt gjennomsiktig før den strykes på med stødig hånd.

Ikke nok med at hun er superflink til å male, hun er også en bra Norsk lamrepresentant. Det kan jo være fint å bli minnet på i tider som disse. For dere har vel for all del husket lammelåret til påske?

Sjefen har heller ikke ligget på latsia, han har grunnet og malt tak og listverk, nå gjenstår et siste strøk og å male vinduene inni. Gulvet skal også ha en slags behandling, der er jeg fortsatt ikke helt sikker.. Å bestemme seg er ikke min sterke side... Det er jo så mange muligheter.

Tømmerveggene er et tvilstema, ønsker på ett vis å sparkle og male, - samtidig som jeg forstår det ugjennkallelige å dekke til disse veggene. Det er ikke bare å kjøpe nye på Byggmakker liksom... Jeg spurte Sjefen hvilken sparkeltype han tror vil fungere best i sprekkene: - " Det kommer jeg aldri til å fortelle deg...."  sa'n.  
Jeg tar hintet... Veggene blir nok bare grønnsåpevasket inntil videre..

Om det er noen som lurer på hva jeg har gjort?? Jeg tenker. Ja som for eksempel hva som skal inn på rommet, og hvordan innvielsesfesten skal være. Det er jobben sin det! 

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

tirsdag 23. mars 2010

Snø i mengder..


Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder.

Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt.
Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre frokost..

Jeg kan ikke annet enn undre meg over hvor mye oppstyr det ble av denne snøen. Det er helt vanlig med vinter og snø i Vinterlandet Norge, det har vært mye snø før og det kommer til å bli mye snø igjen. Vi pleier jo å stå'anj av, og det som lander oppe i fjellsidene pleier å komme ned att. Hvert år. Med bulder og brak. Noen ganger verre enn andre. Det som vi kanskje burde blitt litt flinkere på er kanskje å være forberedt, å ta signaler og ikke glemme at vi bor i et vinterland.....

Men nå har det vært fine dager igjen. Til og med noen timer i solveggen har det vært mulig å få til!

Ellers så må jeg si tusen takk for bloggpokalen for lenge siden, en utfordring om engergiøkonomiseringstips, også for lenge siden og gode ord fra alle dere fine bloggvenner! Jeg må bare innrømme at det tar litt tid å komme i posisjon til å bli klar til å gjennomføre.
Vi har hatt et jubileum, nei faktisk to, og slikt tar også litt tid å gjennomføre; før, under og etterpå... Det har seg slik at vi tre i familien er i et 1:2 forhold i år. Det vil altså si at vi som er eldst er dobbelt så gammel som den yngste... Og det vil si? Tja, si det...??  Den første bursdagen ble feira på sørligere breddegrad enn hos oss, ikke lengre sør enn at de hadde snø og mange minusgrader, men med god middag og hjertekake var dagen i boks!
 Sjefens dag var litt i faresonen for avlysning, men vi endte opp med innkjøpt mat og åpent hus. Med tilsammen 26 gjester gjennom helga ble det behørig markert. Håpet er å få til ei samling med de langveisfra litt senere utpå året. Tiden vil vise om det lar seg gjennomføre! Fikk jo god tid til å tenke og planlegge nå som vi satt her innsperra på to (alle)  kanter..
Ja ikke for det, jeg kjente ikke rare forskjellen egentlig...

Hei så lenge! Jeg har fortsatt planer om et syinnlegg, -det kommer, det kommer... Vi snakkes!

tirsdag 9. mars 2010

Morro med minusgrader

Jeg lovte å fortelle om min siste lidenskap i forrige innlegg. Nå er det slik at jeg lett blir revet med og blir lett engasjert i nye aktiviteter. De siste åra har jeg forsøkt å holde meg litt lavt i terrenget og ikke hoppe på alle nye aktiviteter som dukker opp.
Kortlaging for eksempel, ser veldig morsomt ut, men jeg har holdt meg hard, og ikke kjøpt noe som kunne satt galskapen i gang. 

I alle fall ikke så veldig mye... Jeg har bare kjøpt et par stempel og en litt pussig saks..Veldig billig, med halv pris av det halve. Kjøpet kan forsvares i og med at jeg har bruk for dem... Siden jeg har brukt gråpapir og avispapir på julegavene ( skikkelig resirkuleringsvennlig ) en del år, da passa det så fint med en liten engel i gull for eksempel, trykt på et strategisk sted. Eller på til og fra lappen..
Nå skal det innrømmes at sist jul ble et overtall av gaver pakket i butikken (arbeidsbesparelse),  men tanken om å bare bruke resirkulerbart papir var i det minste god, - stemplene ble ikke så veldig mye brukt egentlig.  Men det er ingen som er perfekt, - er det vel?

Og garn og strikkepinner greier jeg fint å tusle rett forbi. Litt hekling av småtteri må jeg innrømme kan spontanoppstå, men jeg forsøker å ikke la meg friste. Selv om det er innkjøpt en smule ingredienser til bestemorsruter..

Men denne gangen har jeg blitt hekta. Det er bare å bryte sammen og å tilstå. Alle minusgradene trigget formen i helt feil retning, men jeg fikk hevnet meg ved å utnytte minusgradene i min favør.
Is er hemmeligheten. Ikke soft, ikke vanilje, men bare is. Rett og slett vann, bøtte og minusgrader. En hammer er også fint å ha. Da blir det islykter. Mange..

Uten innkjøp og ekstra remedier. Helt gratis og enkel glede. 

Etter som temperaturer varierte fra minus 28 til minus fem fikk jeg ulike lykter. Jeg har lagd islykter hver vinter, men den langvarige kulda gjorde lyslyktene mye mer langvarig i år, og jeg fikk rett og slett dilla. Jeg har lagd mange, -kjempemange.

Det er bare å fylle ei bøtte med vann og sette den ut på et jevnt underlag. Og vente.. Jo flere minusgrader, jo kortere ventetid.. Inne fortrinnsvis. Ventingen mener jeg. Bøttene ute.

Til og med de jeg lagde nyttårshelga er fortsatt intakt, de har blitt litt lavere, men de holder seg godt. Den langvarige kulda er da fint for noe.
 

Litt eksperimentering med kvist og kvas.. Og med en ekstra innfrysing.
Jeg lagde med og uten kvister, og med og uten bobler. Kokt vann gir helt klare lykter. Det er ingen av de på bildene, men jeg syns det var morsomt å finne ut hvordan boblene forandra seg med ulike utetemperaturer.

Ha det fint med og uten islykter og minusgrader. Vi snakkes!

torsdag 4. mars 2010

Viljen min er helt i orden...


Det er alt for lenge siden. Jeg vet. Det har ikke manglet på opplevelser. Det har vært masse å skrive om. Mange tema og mange bilder. Årstidene for eksempel, det er et fint tema. Og mulighet for fine bilder. Jeg liker til og med vinteren. Det burde ikke vært vanskelig å skrive om den.
Men kulda har vært hard og langvarig og jeg beskylder delvis den for laber form. Til tross for at jeg liker vinter'n.


Jeg kunne også skrevet om varme. Jeg har vært i varmen og fått sol på kroppen og et par fantastiske gode dager. Noen antroposofiske betraktinger, slik som Tante Grønn hadde på sin reise, -har jeg hatt i hodet og tenkte å blogge om. Og en litt snurrig reiseopplevelse.

Jeg har sydd. Ikke mye, men litt. Og jeg har flytta symaskina inn på stua inntil videre. Tenkte kanskje det er litt enklere når den står klar, og det er varme i rommet. Syrommet er også ferdig, men det gjenstår litt maling, som snart kommer i gang siden min gode venninne fra Fjellbygda er så snill og vil hjelpe meg. Vi har hatt en sy-kose-drikke kaffe-dag.Jeg ble overbevist om å ta i mot det generøse tilbudet om malehjelp her om dagen. Makaløst! Jeg er overveldet. Jeg var så heldig å få besøk da en tekniske oppdatering på bilen hennes krevde en bestemt kjørelengde, avstanden mellom oss viste seg å være helt perfekt! Jeg er så takknemlig for hjelp til malinga, er ikke akkurat noen utholdende maler for tiden..



Jeg har hatt mange hyggelig venninnebesøk. Og så har jeg vært på besøk. Dager som er gull verdt. De er jo gjerne det. Venner er det viktigste som finnes. Ei anna god venninne har jeg truffet flere ganger, ho er nå i sluttfasen av When Cold Wind Blows og jeg er i starten. Vi fikk inspirasjon til å komme videre av hverandre, og arbeidet går fremover! Vi har planer om bilder på blogg etterhvert. Hennes er i andre farger enn min, og den blir vakker! Jeg angret et øyeblikk på mitt fargevalg, men vi ble enige om at de har sin sjarm i begge farger. Fint å ha noen å dele tvil og glede med!



En damelunsj har funnet sted. Et prisverdig tiltak som jeg gjerne skulle orket å gjennomføre selv også. Ofte. Jeg har hatt et frokostbesøk også, og ja, jeg er fortsatt ikke no tess om morran, - men vi hadde nå det da. Og etterpå ble det jentetur til kommunesenteret. Veldig hyggelig og veldig energikrevende. Men absolutt verdt hvert minutt både underveis og som pay back time.. ( bildet under er fra lunsjen, i et hus med bare spennende hjørner! )



Det har også vært en begravelse for Prinsessa si bestemor, det er av de mer triste og mollstemte opplevelsene livet byr på, men også da er det venner og familie som står att som det vesentlige,-de gode opplevelsene og minnene. Slik som ellers.
Bursdager har det også vært. Ikke akkurat no hæla i taket-feiring, men trivelige dager med venner og familie..

Jeg glemmer nesten at jeg har fått en ny lidenskap eller skal jeg kalle det "mani" / dille, - det har jo som alle vet, vært fryktelig kaldt. Det fant jeg ut at jeg måtte utnytte til no. Men det skal dere få høre mer om i neste innlegg....


Det har i alle fall vært en periode med litt lite blogging.. Når sant skal sies har formen vært elendig.

Jeg blir stadig påmint at man skal være positiv og se framover. Ja det er viktig det.
Jeg syns jeg er positiv som bare det, og ser stadig fremover og er ved godt mot. Nyter øyeblikkene og de små ting. Enkelte store også. Jeg har hver dag masse planer og gleder meg til å sette i gang. Jeg tenker egentlig veldig lite på det jeg ikke greier. Særlig ettersom det er mye jeg fortsatt kan greie. Men tiden og energien strekker faktisk ikke til der heller. Selv på små oppgaver. Jeg bruker ofte knepet med å gjøre litt om gangen, det fungerer fint. Men det er fortsatt en svært liten energimengde til alt for mange ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg greier meg.  Og jeg står 'an av. Men det er svært få som vet hvor lite som tåles. Egentlig.

Likevel er ett eller annet som sier meg at det tankene mine som skal snu? Det har vært grusomt mye fokus på akkurat det. Nå har det stilna litt, i alle fall på den måten at jeg blir direkte fortalt at det burde jeg prøve. Ja jeg mener LP. Lightning Process.
Nå er det mer slik at jeg kjenner at det tenkes, ikke fra alle så klart,- at det er ufattelig at jeg ikke vil bli frisk. Når så mange andre har blitt det! Men har de nå det da??  Er de orntlig friske - friske?? 
Det kan se ut som pressen syns det er morsommere å skrive om mirakelhistoriene, enn om de som ikke ble friske...


Mange har gjennomført Lighting Process. Noen har blitt friske. Det er flott. Men jeg vil nevne en jeg kjenner ganske godt etterhvert, som har forsøkt,-men hun ble ikke frisk. Til tross for at hun gjerne ville at dette skulle fungere. Hun er lege. Det er flere leger som har fått ME. Ikke så rart det egentlig, det rammer jo helt tilfeldig. Hun er veldig åpen og slett ikke negativ til metoden, og sier at det fint for de som det har fått hjelp. Hun ønsker ikke å si noe negativt om metoden. Hun sier det hjelper for å håndtere stress, og det er mentale teknikker som hjelper i enkelte situasjoner. Men hun ble ikke frisk!

Nå er hun i gang med behandling i Belgia, og har hatt overraskende resultater. Behandling som er basert på at det er tilstander i kroppen som trenger å bli  behandlet. Det finnes flere som melder om at de har fått god hjelp, et barn er i ferd med å friskmeldes. Behandlet av den samme  professor Kenny de Meirleir.
Det lover veldig godt. Men det koster alt for mye. Det er helt feil. Det støttes ikke av Helse-Norge. De som velger denne behandlingen må betale alt selv. Også den store mengden med medisiner. Jeg finner det betenkelig. Ja faktisk helt uforsvarlig.

Jeg håper, håper at det offisielle helse-Norge vil ta dette på alvor og godkjenne denne behandlingen. Det samme håper jeg om de nye forskningsresultatene som kommer fra Amerika. Det skjer mange ting nå. Men det går for sakte, og det har vært alt for mye skurr i informasjonsstrømmen. Det har også vært alt for mye prestisje og faguenighet. Det burde være mulig å bli enig om at det er viktig å få oss friske. Da er det nærliggende å åpne opp for nye tanker...Men det er for lettvindt å tilby GET og CBT og LP.. Det er aldri feil å tenke positivt, men det er ingen som for alvor vil at man skal slutte å behandle sykdommer som prostatakreft og AIDS, og bare tilby Aktivitetstilpassing og Kognitiv tanketerapi alene?

Erkjennelsen om at vi vet for lite er viktig, men det burde være mulig å ta lærdom av tidligere manglende sykdomsforståelse som for eksempel hos MS og AIDS,  for å huske at syke mennesker fortjener å bli tatt på alvor. Også i dette tilfelle, _mens_ vi venter på gjennombruddet for sykdomsforståelse og behandling.....


Jeg er lei av å bli mistrodd og stigmatisert. Av å være uten energi. Det er den som er brukket. Energien renner ut.
Men viljen min, den er hel. Det er faktisk ikke viljen min det er no galt med. Det måtte da i så fall være at den vil for mye.... Jo da, jeg ser _det_, det kan jo så klart være viljen lell... I og med at den vil for mye....

Det er ikke grenser hvor mye jeg skal tutes full av at det er viktig å tenke positivt og se fremover. Men nå er jeg lei.
Det hjelper overhodet ikke på  vaselinsyn, hodepine og feber. Heller ikke på kroppregulatoren som har ujevn varmefordeling, er alt for lav, og gjør meg så kald at jeg kunne vært  brukt som kjøleelement selv om jeg sitter helt inntil vedovnen som er glovarm.

Jeg er også lei av å tilpasse meg begrensningene, å måtte omstille livet på så mange områder. Å måtte betale en pris for alle aktiviteter som er _så_ hyggelige, men som kommer litt for tett. Å skulle si at "det går så fint så, det er ingen problem." Selvfølgelig gjør det no. Det skaper mange utfordringer og skaper mange problem. Ikke minst for Sjefen.


Det er sterkt oppskrytt å være ved godt mot. Litt mer syting og klaging må til! Konstruktiv syting (finnes det?) blir neste trekk. Da blir jeg i det minste litt letta etterpå. Det kan se ut som vi som har havna i denne klemma, dukker oss lengre og lengre ned etter hvert som "alle" vet best hvordan vi skal bli den samme gamle.

Ja den samme gamle, hvem vil forresten bli det?

Ikke jeg.

Det vil være litt patetisk. Nei det jeg ønsker er å få igjen mulighetene mine til å gjøre det jeg vil _når_ jeg ønsker det, å få gå så langt jeg vil uten å få dårlige dager etterpå. Å bli med på aktiviteter to dager etter hverandre. Å sy uten å ha tåkesyn. Å gå opp fjellsida igjen. Å gå inn til hytta selv om det er kaldt. Å kjøre turbilløp nedover Europa. Eller å kjøre akkurat dit jeg vil, når jeg vil egentlig. Jeg vil gjerne ut og springe danse rundt til jeg kan falle i gresset............når det blir vår.....
Jeg er lei av å  vente.

(Åh.. Det var godt å få ut.)

Jeg ønsker alle fine gode dager ! Er snart tilbake. Vi snakkes.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...