søndag 27. juni 2010

Noen ganger er sølv best


Jeg har vært hos frisøren. Der hadde jeg en hyggelig time sammen med andre damer som gjerne ville bli sitt beste jeg. Jeg ble sittende ved siden av en dame som farget etterveksten, og en som fikk noen effektstriper. Jeg misunte dem muligheten, til tross for at jeg er rimelig fornøyd med min noe påtvungne fargevalg. Jeg er nemlig allergisk mot fargestoffene. Det er mulig jeg kunne tålt et forsøk, men mine farger passer tross alt på et vis. Det gjør slett ikke alle frisørfarger, noe jeg også har erfaring med... Lilla for eksempel, var ikke helt heldig..


Min nåværende naturlige farge har blitt annerledes enn den naturlige jeg har i passet. Det er ikke noe jeg har jobbet bevisst med, om jeg kan si det på den måten. Det har skjedd helt uten frisørens innblanding. Det har blitt det svenskene kaller "silverfargat" og litt stripete, som vi her gjerne kaller grått. Grått. Som i gråvær, grå mus, grå hverdag  og som i grå og trist. Det høres rett og slett ikke bra ut. Det høres...... ja grått...

Hvorfor i huleste sier vi grått??? Hvorfor sier ikke også vi sølvfarget?? 
Det høres jo mye mer foredlet og vakkert ut.

Frisørdamen gjorde jobben sin godt, hun klippet, ordnet volum på toppen, føhnet og stylet. Det så veldig lovende ut. Den ene damen sa at hun likte fargen min, jeg er ikke sikker på om hun kanskje ville trøste meg.  Måten hun sa det på får meg til å lure på om hun overbeviste seg selv. Uansett så var det jo hyggelig gjort.

Underveis oppdaget jeg at jeg var litt fargeløs ut i ansiktet;  kom jo nesten rett fra sengen.Og make up?  Nei, den var ikke på plass. Den er sjelden det. Faktisk så sjelden at det kan omtales som aldri. Derfor kom jeg på at frisøren kanskje kunne farge brynene mine. Det kan jeg tåle, som regel. Det var en god idè. I alle fall i utgangspunktet. Etter noen få minutter ville hun vaske bort fargen, men vi ble enige om litt til. Jo da. Det ble lenge nok.

Nabodamen mente det ville få meg til å se mer våken ut. Akkurat den dagen burde jeg teipet opp øyelokkene også, jeg var og ble kjempetrøtt, uavhengig av løftede bryn.

Jenta som farget brynene mine hadde også grått i håret. Hun var toppen tyve år, og hadde FARGET håret grått, nei jeg mener så klart sølv, - og blått. Jeg håper virkelig at alle er klar over at PARIS har sagt sølv/grått i minst to år... 

Til tross for at brynene fikk seg et kraftig "fargeløft", og jeg så mindre trøtt ut; syntes Sjefen jeg ble to much  Cicciolina. Hun italienske du vet. Det er en helt grei forandring. Det er kun bryna, jeg har ingen planer om politikk, jeg har heller ikke begynt med toppløsbilder og snuskete oppdrag...

Og jeg er tidlig ute for en gangs skyld. Jeg var en av de første......Jeg er sølvfarget.

Ha en fin dag! Vi snakkes!

søndag 20. juni 2010

Sommermøte i Quiltelaget

Sommermøte er bonusmøte. Da har vi litt god mat på et trivelig treff, før vi alle tar ferie fra laget, men jeg tror ikke det er så mange som tar ferie fra sysakene... Sommermøtet pleier vi å ha litt rundt omkring, vi har vært på flere koselige setrer blant annet. Nå hadde styret ordnet slik at vi kunne komme på Bygdemuseet, med rømmegrøt, spekemat, kake og kaffe. Bare for at dere skal få oppleve litt av stemningen, med fint dekket bord, liljekonvall i vasene, levende lys og trivelige damer så viser jeg dette litt slørete bildet...
Som dere kanskje kan ane, er det feststemning og fine omgivelser.

Som vanlig var det Sjå og tållåst, og under kommer litt av det som ble vist.

Bare for å ha det helt klart, jeg hadde ingen ting med meg. Det er i grunnen sjelden jeg har noe å vise, Jeg hadde med to ting sist. Og det er omtrent to møter siden. Jeg nøyer meg med at Tove fra øya nordpå og Prinsessens mor ble inspirert da de var her. Det er slett ikke verst å være bittelitt inspirasjonskilde heller. Selv om jeg ikke helt skjønner at det virker slik.. Jeg ble forresten også inspirert, men det har ikke resultert i noe konkret enda. Kanskje om ei stund?
Her er ett eksemplar av mange lavendelposer. Klare for fylling av lavendel.
Så en liten pung, fra en veldig produktiv dame, jeg er ikke sikker på om noen egentlig vet hvor mange hun har sydd... Pluss alt annet som kommer på løpende bånd! Imponerende! 


En til..

Denne var ikke helt ferdig, men fikk bli med lell. Liten toalettpung som er i ferd med å få glidelås, i veldig fine farger og søte stoff! 

Og en liten søt sticherymappe. Den har mange rom. AnnKa modeller alle - tror jeg...

Slik ser den ut inni. Et lite påbegynt hjerte ligger inni, jeg syns jeg drar kjensel på et mønster i fra Australia... fra Bareroots antar jeg? 
Så en liten søt sminkemappe som allerede en ung dame ønsker seg, -sydd av den flittige quiltedama på Husfliden! 
med matchende pung til..
Lederen vår, er også en aktiv dame, -og har sydd mellom lamming og andre gjøremål. Blant annet Roseteppet til AnnKa. Det er Quiltet hos Merethes Quiltestue . Teppet ble kjempefint, og quiltingen var veldig vakkert utført! 

Helt sist Baltimoreteppet som har blitt sydd av en enda en flink dame. Hun begynte etter at jeg holdt en liten bildevisning, av min vei gjennom Baltimoreblokkene. ( som enda ikke er ferdigvandret ) Hun har brukt mønster i fra bøkene til Elly Sienkiewitz i tillegg til at hun har diktet noe selv. Veldig flott teppe, fine farger og imponerende arbeid. Applikasjonene er laget med hjelp av håndapplikasjon. Needleturn på godt norsk..


Her er en liten detalj i fra teppet, alle blad og små deler er fylt med vatt for å få den opphøyde virkningen. Teppet er ferdig sammenpuslet med rammer og vatt, og hun har nå planer om å bruke sommeren til håndquilting.
Og jeg ble litt mer inspirert til å finne igjen kurven med et gammelt påbegynt arbeid - enda en gang.. Kanskje allerede i kveld. 
Saken er nemlig at mellom alle de hyggelige opplevelsene,  har det vært mange "oveskya" dager, med uklart syn og lite muligheter for kreativ utfoldelse.. Men, men, det kommer forhåpentligvis snart noen dager med nye muligheter. Da er det jammen meg viktig å velge sine gjøremål med omhu! 

Ha det fint så lenge ! Vi snakkes!

fredag 18. juni 2010

quiltedameføtter

Føtter på sommermøte i Quiltelaget. Prinsessens mor og jeg oppdaget at vi hadde like sko - i hver vår farge bare.

Det passet jo fint med temaet Nordiske føtter..
Som dere ser er enkelte mer frosne enn andre. Saken var at jeg fant bare de sokkene...

Jeg kommer tilbake med litt mer bilder fra årets siste møte. Det var mange fine ting som vanlig, og i veldig hyggelige omgivelser på bygdemuseet. God mat og trivelige damer er uslåelig!

Hagetips?

Jeg lovet å lage et innlegg om forenkling i hagen. Det handler om mulching.Min måte å minske lukingen på. I engelske hager er det helt vanlig å bruke JORDDEKKING som ressursutnytting og ugrasbekjempelse, de kaller det mulching og bruker det i kjøkkenhagen og ellers. Med litt godvilje er det pent også. Alle fordelen kan kanskje hjelpe på motivasjonen for å betrakte det som vakkert  kanskje?

Det er flere muligheter for å dekke til jorden. Å dekke med bark over duk er kjent. Det er pent og greit, men passer ikke helt overalt, -det har en tendens til å gjøre jorden for sur, etter som det blir tilført et materiale som passer best i skogen. Til surjordsplanter som Rododendron, einer og andre vintergrønne, - alle som vil ha sure forhold, er det perfekt. Men til andre vekster kan andre løsninger være bedre. Nå er det også mulig å kjøpe kakaobark og småstein i fra alle verdenshjørner. Det er også pent, men må kjøpes. Ikke noe galt med noe av dette, men alle har en helt gratis ressurs, som mange ikke benytter. Plengresset. Det er oftest bare til bryderi, men med litt innsats kan den forvandles til gull. I alle fall muld. Kanskje noe for enkelte steder i hagen?


Stikkordet er altså plenavfall - gressklipp. Det er superfint å bruke! Tenk å kalle det avfall? Helt forferdelig egentlig! Det er da slett ikke avfall - det er en ressurs!  Det er til og med god gjødning, et ekstra pluss. Det er helt gratis, helt ufarlig og veldig egnet. Og sjelden en mangelvare. I alle fall her. Og sannsynligvis hos flere.
Noen ganger kan det se ut som om hageeiere ikke vet hvordan de skal bli kvitt det, der de lager en komposthaug av gammelt gress - noen ganger til og med utenfor sin egen tomt.....


Det er litt unaturlig å fjerne noe fra hagen, ettersom det som fjernes gjerne må erstattes med noe, og vi kjøper jord i sekker, gjødsel og torv. Det er bare å tenke på naturen og alt som vokser, gror og blomstrer der. Hvert år blir det like vakkert, like fargerikt og med stort mangfold. Der blir ingenting kjøpt eller fjernet, ingen raker løv eller kjører vekk lass på lass med kvist og kvas. Det bare blir av seg selv. Og ikke nok med det, alt passer sammen!

Nå har det etterhvert blitt slik at store hageanlegg gjør som naturen, gartnere fører gress, løvverk og hageavfall tilbake til hagen, og oppnår gjødseleffekt og jordforbedring. Det blir brukt plenklippere som mulcher og legger igjen gresset, noe som holder den grønne matta i bedre form enn noe annet. Blad blir knust i en lignende prosess og går også ned i jorden ved hjelp av meitemark og mikroorganismer. Det er et faktum at kunstgjødsel har negativ virkning på mikrolivet og meitemarken - som faktisk er avgjørende for en sunn og frodig hage.
Gressklipp er veldig anvendelig. Vi har i perioder brukt det i bed, under bærbusker, fruktrær og i grønnsakhagen. Og tidligere - da hageinteressen var litt mer i samsvar med aktivitetsnivået, og før kirkgårdene kjøpte inn mulching klippere, da tok vi gladelig i mot alle de lass med plen-"avfall" vi kunne få tak i.Nå kan jeg ikke skryte på meg noe særlig mye hageliv de siste åra, men så sant det er mulig tar vi en sjau hver vår og tar en flekk om gangen, - der vi
"mulcher".



Her er den lille traktorklipperen mulcher. Gresset knuses og legges igjen til jordforbedring og gjødsel.

Men altså : Mulching gjøres slik: Du trenger masse klipt plengress, aviser, vann, tid og frivillig arbeidskraft...


Plenklipper med oppsamler er nødvendig. Denne Hondaklipperen liker jeg best, den er mer arbeidskrevende, men er et råskinn og tar langt gress som bare det! Vi har alt for mye plen, og har også plenklipperen over som  mulcher og gjør klippingen litt mer overkommelig innimellom. Den knuser gresset og legger det igjen. Det forutsetter at plenen blir klipt veldig ofte, noe som er en utfordring,- ettersom vi omtrent ser at gresset vokser! Det holder plenen fin og grønn,  gjødselseffekten er stor og energien går tilbake til jorden, men akkurat her hos oss kunne vi nok tenkt oss at den vokste litt mindre, og trenger strengt tatt ikke gjødsel hele sommeren igjennom... Vi har gress så det rekker..Derfor er det fint å bruke klipperen med oppsamler innimellom.

Så fylles trillebåra opp med aviser som brettes ut og deles opp i passe tykke deler. Mellom fire og seks sider er fint. ( Dersom de blir tykkere går komposteringen for sakte og de blir liggende etter at gresset har blitt omdannet og har derfor lett for å blåse avsted og lage litt krøll.)  Det er også forskjell på avispapir. Aviser med mye farger og annonser er tykkere og forsvinner saktere. Aftenposten er perfekt, adressavisa er heller ikke å forakte. Jo større, jo bedre. Men lokalaviser er også fine - de er bare litt tynne og du trenger kjempemange.
Så fyller jeg trillebåra med vann, lar avisene bli skikkelig bløte, og vips - er de klar til bruk.

Vi renser bed og dekker med de våte avisene. Overlapping er viktig. Er man tidlig nok ute, før ugresset har fått skikkelig tak, kan man bare legge de våte avisene over. Etter kort tid må de gi tapt. Uten lys får de det vanskelig...

Men erfaringen min er at det er fint å bruke ei hagegreip for å snu litt på jorda, det gir litt luft til røttene og gjør jorda litt mer porøs. Jeg bruker greipa veldig mye, og den er super!



Så tømmes et passe tykt lag med plengress over avisene. Dette vil nå tørke sammen og lage et teppe som holder jorden fuktig samtidig som den hindrer ugresset å trenge igjennom. Etterhvert vil avisene forvitre og alt blir til ren og næringsrik jord.

På bildet over er det avisene under gresset og tømmingen er mest for fotografens skyld. Det er nemlig lurt å la avisen overlappe slik at ikke hardnakket ugress skal få for gode vilkår, og  for å øke intervallet til neste runde.






















Og vips, så er du ferdig med lukingen for i sommer. Stort sett.. Det holder utrolig lenge. Har du i tillegg plantet såpass tett at bladverket skjuler deler av det, er ikke det brune gresset så tydelig. For den som syns det skulle være et problem.. Jeg syns ikke det. Brunt gress - brun/sort jord - det går for det samme... Det er lett å venne seg til!

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

torsdag 17. juni 2010

Med beina høyt

Dagens bilde er fra tirsdag, og med litt godvilje er det fortsatt sandalvær også i dag. Ja, jeg sa med godvilje...

 Mandag og tirsdag ble tilbragt med beina høyt og gjorde en konsertopplevelse mulig. Selv om jeg deler av konserten holdt meg relativt lavt i terrenget, så ble det midre tid i de laveste luftlag denne gangen enn et tidligere forsøk.. Men asfalt er ikke optimalt underlag. Jeg innrømmer det... Heller ikke alt for mange oversolgte billetter.
Dette er et konsertbilde i fra froskeperspektiv... Det er kanskje ikke mulig å finne ut hvilken artist ut i fra føttene??

Ha det fint så lenge! Vi snakkes! 

tirsdag 15. juni 2010

Og så kom sola!!!! :-)

Håpet om fargeforandring er litt mer realistisk?? I dag er det sol i fra klar himmel og vi er på et vakkert sted! De små skyene er bare dekorative.. Det gjelder ikke!
Når sant skal sies så var det ikke så aller verst i går heller, men litt kaldt det var det.
Nå er det bare å holde beina høyt og nyte sommerhimmelen!! 


I går ble det mulighet for et utmerket blåskjellmåltid! Det ble antydet at min litt "etniske" spisemetode var litt lite sofistikert... Etter min oppfatning skal slik mat fortæres så nære opprinnelsen så mulig. Helst i fjæresteinene, og uten bestikk, tilberedt i en gammel kjele over bål. Dette ble nestbest. Ute og veldig nær sjøen. Riktignok på en stol og ved et bord, men det har jeg etterhvert ikke noe i mot...
Og et halvt skjell er det beste redskap som finnes! 



Ha en fin dag! Vi snakkes! Nå har jeg ikke tid til mer inneliv..........Ut og kanskje sy litt..??



mandag 14. juni 2010

Jeg er med..

nordic feet :: nordiske føtter i juniNordiske føtter hos Merete og legger ut passende fottøy... For sandalvær er det ikke!

Men snart kanskje?

lørdag 12. juni 2010

Frøken Blå Tåreperse


Konkurransen hos Anne på Moseplassen finner du her. Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye.


Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt! 
Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva.

Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå!

Frøkna under har lyst opp fra hun ankom, men etter en uheldig stengelknekk la hun seg bare rett ned. Midt på steinbordet. Sikkert like greit. Til tross for en liten skade på haken er hun fortsatt gullende gul og slutter ikke å overraske med en siste opptreden oppå den runde stenen. Frøken Optimist - som holder ut og gir sin siste forestilling!


Ha det fint så lenge! Et hageinnlegg er i kjømda, men ting tar tid..TTT.
Vi snakkes!

onsdag 9. juni 2010

En ny ting inn - to ut...


Det er kjøpestopp i heimen. Det har det vært i mange år. Den opprinnelige planen var for hver ny ting inn - skulle to ting ut. Ett eller annet må ha gått galt. Det har blitt for mange varenummer. Alt for mange.

Jeg samler. Det er ikke slik at jeg samler på hagenisser, kopper, eller noe spesielt. Jeg samler på opplevelser og gode øyeblikk, men det opptar ikke plass. I grunnen merkelig at det har blitt så fullt? Jeg samler på stauder og gamle hageplanter, de lager også lite krøll. Lite krøll er det med Quilte-tingene også,- i alle fall for meg. Brukstingene skaper heller ikke de store problemene. De har man jo bruk for!
Nå kan det så klart diskuteres hvor mange man har bruk for, men inntil videre er det ikke de som tynger.

Det er alt det andre, det som fyller huset. Klær som er for trange og umoderne, men som kan komme på moten igjen, bare det forsvinner et par kilo på midten,- samtidig med moten. Kopper og fat i ulike antall, med og uten skår, og som kan brukes til blomsterfat og buketter. Sokker som aldri blir samlet i par, for kaster jeg den ene dukker garantert den andre opp. Jeg ser håp i en trebit med vakker farge og rustne spiker. Duker med håpløse flekker, men som kan brukes i høyre hjørne, - bluser og andre klesplagg med fine knapper og glidelås som virker. Sengetøy som er supre mattefiller,  eller syprosjekt. Sukk!  Hobbyprosjekt som var morsomt for minst ti år siden, og som sikkert aldri blir ferdig. De siste er minst vanskelige å kvitte seg med..

Det har med andre ord blitt litt mye. Av likt og ulikt. Jeg kaster ikke noe, og er en stor tilhenger av gjenbruk. Det kan komme til nytte. Før eller siden. Det gjør jo det. Alt jeg har kastet, har jeg hatt bruk for. Tror jeg.

Det blir man klokere av, - og får større lager. Nå er jeg klok så det rekker, og finner ikke alltid det jeg skal ha når jeg behøver det.

Det er på ingen måte en systematisk samling, mer en-kjekt-å-ha-samling. Det kan i det minste bli kjekt å ha. Jeg ser dessverre muligheter og anvendelsesområder for det meste. Saken er at heimen nå har fått i meste laget med muligheter. Det har hopet seg opp, bokstavelig talt. Og skulle jeg få brukt alt, må jeg be om godt syn, bli supersprek igjen og bli minst hundreogfemti år. Selv det kan bli i knappeste laget, er jeg redd. 

Jeg ble inspirert av Frøken Fjols som hadde et morsomt innlegg om forbrukersamfunnet, - jeg har mer på hjertet, men det får holde i denne omgang. Jeg er i det minste i ferd med å ta en beslutning om å kvitte meg med noe. Jeg kommer tilbake til saken med mer informasjon. Ryddingen er så godt som igangsatt.

Ha det fint så lenge - vi snakkes! 

lørdag 5. juni 2010

What about Me?


ME Promo 2 from Double D Productions on Vimeo.

Det skjer ting. Her er en liten prøvesmak på filmen What about ME.

fredag 4. juni 2010

Nyhet fra NRK Møre og Romsdal

Klikk på den gule linken under for å få se de direktesendte intervjuene: NRK distiktsnyheter Møre og Romsdal - fra i går kveld;
Klikk her for å se Nyhetsinnlaget.

På Høgskulen i Ålesund var det i går kveld seminar med Professor Med. Kenny De Meirleir fra Belgia. Det var opplagt for helsepersonell, men også pasienter og pårørende kunne delta. Foredraget handla før pausen om diagnosekriterier,  årsakssammenheng og biokjemi blant anna. 

Etter pausen fortsatte han med forklaringer og tok med litt om det nye retroviruset XMRV. Dette var informasjon som han hadde fått med fra den forskningsgruppen som jobber med dette hos WPI. 
Det er nå klart for testing av dette i Europa og det vil skje med de samme metodene som ble brukt i USA ved Whittermore Peterson Institute, Nevada. Rutt skiver om det her. Det er mye sannsynlig at det også finnes hos en stor del av pasientene her, han hadde en forsiktig antagelse og bekreftet at det er allerede funnet hos en norsk pasient fra en svensk klinikk. 

Som sagt i begynnelsen av intervjuet er professoren omstridt. Han sa at det er ubehagelig å være i en krig, og at han helst ønsket at ressursene skulle gå til fremskritt og fremgang i forskning, og for pasientene. Han sa også at når legene ikke vet hva en sykdom skyldes, så havner den veldig lett  i psykiatrien - noe historien viser med Parkinson og MS blant andre.  

Det ble mye å fordøye og jeg innrømmer at jeg trenger litt tid for å absorbere informasjonen.
Han sa en hel masse om mye, - jeg er jo ingen lege- har heller ikke noen ønsker om å bli det- men for mine ufaglærte ører så er det nok å høre at det finnes sammenhenger, at det finnes medisiner og hjelp. Om enn litt frem i tid. Det er ikke så lite. Det er faktisk helt supert!

Vi snakkes ! Håper det ble slik noenlunde riktig referert....

onsdag 2. juni 2010

Energi i fri flyt

Dagene har gått kjempefort. Mystisk fort. Hvor ble det av mai egentlig?

Invitasjonene haglet inn og økte feire-faktoren betraktelig.  Hyggelig selvfølgelig, men litt krevende med 15 % normalt aktivitetsnivå. Femtiårsdagen til ei ungdoms venninne, naboenes  bryllup, besøk og mor og fars gullbryllup falt på to helger og tilpasning måtte til. Men det var verdt det.

1. og 17. mai ble forbigått i stillhet, - noe som helst ikke burde skjedd - gud forby. Tannlegetime, Mai Quiltemøte, styremøte og en annen avtale måtte kanselleres, men slik er det jo bare. Slett ikke noe nytt.

Pinsehelga kom med to arrangement og besøk nordfra. Sjefen og jeg måtte dele oss og gå i hver vårt selskap. Ellers opptrer vi rimelig samlet, men denne gangen ble det en makeløst femtiårsdag for meg og et hyggelig bryllup for Sjefen, i tillegg ble vi ønsket velkommen hjem av gode venner med både mat og drikke.

50 - årsdagen gav mye bra energi og litt perspektiv. Det å være gammel eller ung forandrer seg med åra. De unge er eldre og de gamle er yngre. Merkelig. Og vi er på en måte litt eldre på en ung måte...
Det var et kjempetrivelig selskap, god mat og drikke, hyggelige gjester, innslag av sang og konkurranse.  Morsomt var det også å se bilder fra "gamle dager", ikke minst i fra hennes budeiekarriere, der jeg deltok en kort periode. Mimring over felles opplevelser ble det også. Noe av hennes minne var slettet, deriblant bruken av Oppdalsdialekt til kyrne når de slett ikke gjekk i riktig retning. Mitt minne er visstnok slettet på andre områder...
 Jeg var litt Askepott og måtte hentes tidlig. Selv om ikke klærne forsvinner klokka tolv, er jeg i faresonen for å bli dårlig og mer skrøpelig dagen etter...Derfor satset jeg på tidlig forsvinning og ett yngre image..Er litt usikker på om strategien slo helt til.


Besøk av Nordlendinganj ble bonus. De la att den hyggelig kjøleskap-beskjeden på bildet, ordna seg sjøl og fikk omtrent null service. Da de ringte og lurte på om de kunne komme og sa at de er bare fem (sist var de fler), var svaret selvfølgelig ja. Ekstra hyggelig å spise frokost på søndag med gjester ved langbordet. Det ble en søndag med mye bra energi.
Takk for fin kjøleskapbeskjed!! 

Bra energi er det også å møte familie og venner i gullbryllup. Det ble holdt på samme sted som bryllupet for femti år siden.
I den anledning har jeg gått igjennom 50 år med bilder, har skannet over 700 bilder, håndtert flere tusen og laget en bildefremvisning. Rart å se bilder over en slik tidsepoke, for ikke å snakke om hvor vanskelig det er å plukke ut et lite utvalg....Utvalget stoppet på hundreogfemti,- ikke et lite utvalg, nei - og var bekymret for mengden,  men tante Ellen syns det godt kunne vært dobbelt så mange! Briller, moter, hår og mennesker gjennom femti år var morsomt å se igjen.
Gjestene fra Østlandet ble forhindret i å komme, bare Husets sønn kom. Vi savnet Prinsessen, som måtte jobbe, hennes Svigerfar med dame og hans foreldre. ( Vi er en slik moderne familie, men du verden så fint det er med flere i familien! ) Nå satser vi på en ny mulighet. Det må jo strengt tatt ikke være gullbryllup for å møtes. Tvert i mot.


Hyggelig energi blir det når alle når inn til hverandres hjerter og når latteren sitter løst.  


Vi snakkes.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...