tirsdag 21. desember 2010

Det skader ikke å høre

....VERDT Å VITE med Anne Synnevåg hos Rutts Tankespinn  HER. Til tross for at det såes tvil om  XMRV sporet med rapporter fra Storbritannia, - er det likevel nyttig å høre hva som blir sagt i dette gjennomarbeidede radioprogrammet. Anne Synnevåg har intervjuet både nordiske og  internasjonale forskere.
Marias Metode har et godt innlegg her om disse rapportene HER. Hun skriver grundig, faglig og lettforståelig om  forurensing av prøvene og metoder.

Tiden vil vise hva som er nøkkelen. Inntil videre får vi holde motet oppe, holde sinnet åpent og ha klippefast tro på bedre tider.

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

mandag 20. desember 2010

Telefonrutiner...

Jeg måtte bare poste denne.. Det forklarer hvorfor enkelte ting kan ta så lang tid.....

onsdag 15. desember 2010

Få meg frisk og tråd i feil farge..

Det går smått om dagen. Jeg har fortsatt bare en ferdig. Men ettersom jeg har laget en bildemontasje ser det jo ut som om jeg så godt som ferdig, ikke sant?...
Men den andre er faktisk godt i gang. Tenk. Og jeg har bestilt meg silketråd. Jeg har kjøpt noe tidligere også, men det er nesten umulig å finne tråd som passer til disse fargene. Jeg har nå et rikt utvalg med tråd som ikke passer. Men de er fine da. Og de kan helt sikkert brukes til noe annet. Til Baltimoreteppet mitt. Det var så mye snakk om tusenårssted, tusenårssymbol - det teppet ser ut til å bli mitt tusenårsprosjekt i alle fall.....

Jeg er ikke akkurat no engergibombe om dagen. Ingen dager for den del. Men de små skritts taktikk fungerer på mystisk vis.Selv nå når de overskya dagene kommer litt tett. Litt gode opplevelser er mye bedre enn ingenting.

Det har vært en periode med alt for mye aktivitet. I tillegg til alt det hyggelige kom det til  uforutsette, krevende møter som ble dråpen i begeret.Jeg har vært med på ting opp til tre ganger i uka. Det betyr at jeg hviler all tid inni mellom. Har levd nesten normalt etter min målestokk, men som vanlig kommer regninga etterpå.

2 x forkjølelse ser jeg på som en boost for immunforsvaret, og tenker at det rusker litt opp i saker og ting, det er strengt tatt ikke så dumt. Lymfepunktene er enda mer hovne og ømme enn til vanlig, betennelsene herjer og ledd og muskelsmerter gjør nettene dårlige. Når jeg er for sliten, da får jeg ikke sove. Skulle tro at jeg sover hele tiden når jeg er ekstra dårlig. Det er det folk tror.
Sånn er det ikke. Jeg sover ikke. Jeg er trøtt som en dupp, jeg prøver alle de avspenningsteknikkene jeg kjenner til, men ender opp med å rotere rundt, drapere dyner og laken til jeg til slutt sitter bom fast.

Etter en lang periode uten søvn kjennes det ut som om jeg er innpakket i  bobleplast samtidig som verden, menneskene og lydene deres er pakket i vatt. Jeg sier oftere det motsatte av det jeg mener, faller ut i samtaler, vanlige ord forsvinner og det er bare å glemme å følge tankerekker...Å ikke sove har vel nesten alle prøvd. Jeg lar ikke dette stresse meg, og tenker ; pytt, det er jo ikke farlig, -sove kan jeg gjøre senere.
Men det er jo ikke bra. Når de i tillegg har funnet ut at nok søvn er viktig for skjønnheten,- det er ikke tull å kalle det skjønnhetssøvn, ja så mister jeg min indre argumentasjon
Det skal altså presses inn over oss, - vi blir ikke vakre heller. Nei vel. Ser ut til at jeg må satse på den indre skjønnheten. Den har de ikke sagt noe om. Hittil.

Ikke nok med at man trues med å bli mindre pen, jeg får synsforstyrrelser, jeg skjelver, er konstant kald. Det er som om termostaten er helt utkoblet. Jeg kunne ramset opp i fleng. Og veldig lite av dette er særlig sexy. Når også hukommelsen svikter i tillegg, jeg husker ikke engang hvor jeg har vondt fra en dag til neste, fordi alt svinger slik. Det er faktisk litt praktisk.- Men helt håpløst når jeg skal fortelle legen hvordan jeg har hatt det siden sist..

Jeg må tenke lenge for å finne de ordene jeg har bruk for, og fungerer dårlig som samtalepartner. Noen ganger lykkes jeg rimelig godt, andre ganger må jeg ty til ord som ligner og andre ganger må jeg bare bruke delete tasten for å slette hele setningen.
Oftest sier jeg bare det som faller meg inn, det kan bli morsomt. Og veldig feil. Og gir som regel ingen mening. Slik er det å skrive også. Men der er det lettere å finne delete tasten.

Snart er jeg tilbake i vanlig form. Som fortsatt er omtrent 10-15% av normal kapasitet. Det er ikke mye, men det er det jeg har. Sånn er det bare. Inntil videre er det greit. Nesten greit.
Nei.
Selvfølgelig er det ikke greit.
Nei, for svingende, det er da ikke det!

Etter å ha sett filmen Få meg frisk, kjenner også jeg på sinnet som Anette føler, hvorfor er det ingen som gjør noe?? Hvordan er det mulig å la være å gi syke mennesker hjelp. Det er hjerteskjærende å se mor med tre barn som tar alt ansvar selv. Både arbeidsmessig og økonomisk. Det er ufattelig at det går an.
Tenk å finne i ditt barns journal at:" mor og stefar har sykdomfremmende adferd"!??
Er det mulig?
Ja det er det. Jeg vet også at det finnes flere groteske eksempler. Håper det kommer sterke reaksjoner etter denne filmen. Vi er mange som er lei av å vente.

Filmen var etter min mening et fantastisk bidrag for å sette søkelyset på hvordan pasientene og denne saken har vært håndtert. Det er en skam at dette har skjedd.
Det er en flott innsats av Anette, Pål og resten av de bak filmen, - for å bringe dette et skritt videre. De skal ha all ros for den innsatsen de har lagt ned! Det er også flott at den endelig kom på riksdekkende fjernsyn.
At vi alle mailet for å få filmen sendt på nrk er også et tegn på at vi alle har innflytelse, når vi drar i samme retning. Jeg håper og tror at den kom tidligere enn vi kunne forventet.
Selv om denne filmen har nok sprengkraft i seg selv.

For meg er det gledelig å få alle de tekstmeldinger og sympatierklæringer som har kommet etter filmen. Det betyr veldig mye. Tårene har trillet når jeg opplever en slik varme og omtanke! Tusen takk for at dere brukte tid på denne saken. At dere bryr dere.Tusen takk ! Det gjør meg varm, glad og ikke minst kampvillig!

Det er mange Me-bloggere som har gjort og gjør en stor innsats, de har funnet informasjon, delt og det har vært debatter på sidene. Dette har vært til stor nytte for oss alle. I tillegg har mange kjempet sine private kamper med lege, helsevesen og NAV.Det er nemlig stor forskjell på hvordan de enkelte har blitt behandlet. Ikke alle har blitt trodd. Mange av oss har hatt en umenneskelig kamp for å blir trodd. I tillegg har store sykdomsutgifter ikke blitt godkjent som fradrag hos Skattemyndighetene.Noe som blir en ekstra belastning.

Fordi alle tenkte feil samtidig.
Jeg er spent på hva som skjer når alle fakta etterhvert kommer på bordet. Jeg tror sannheten vil komme med et brak..

Ha en fin førjulstid! Vi snakkes!

(jeg poster dette, til tross for manglende innebygd ordliste og rettskrivningsregler hos meg selv i gjerningsøyeblikket..)

lørdag 4. desember 2010

Jeg ønsker meg dunete englevinger

Jeg har en hemmelig drøm. Ikke så veldig hemmelig heller, når jeg tenker litt etter. Jeg har i mange år lurt på hvor man får tak i disse fine fjørvingene som dukker opp overalt. Særlig i juletider, men av og til ellers også faktisk. Det syns ikke jeg er noe rart. Engler finnes jo hele året de.

De dukker opp i butikkene før jul, på småjenter, på slike engledamer med perfekt lagt sminke,- de er sikkert like vakre uten sminke også.Damene altså. Og med uskyldshvite, kledelige vinger. Til og med på Storbynatt suser de to tullingene Harald og Bård rundt på et slags motorisert balansekjøretøy - med vinger.. Ja nettopp. Vinger. Det slike jeg vil ha. Slike store fine som de har.

Jeg ønsker meg altså vinger. Rasjonelle, fornuftige meg ønsker englevinger

Sjefen kan ikke på noe vis forstå hvorfor. Når sant skal sies så er det veeldig lite som forbinder meg med en engel, med hvite dunete vinger, eller for den saks skyld englefjes. Ikke har jeg lyse krøller. Heller ikke mørke. Jeg ligner kort sagt ikke på en engel. Ikke på noe vis faktisk.
Om noen virkelig vet hvordan engler ser ut da. 
Jeg syns ikke det gjør noe, og ser fortsatt ikke hindringer. Men det gjør altså Sjefen.

- Du trenger da ikke det. Sier han.

- Nei, jeg gjør jo ikke det. Svarer jeg. Litt slik fornuftig tilbake.
- Jeg har jo ikke bruk for det. ( jeg drar på det, - som om det skulle bety noe? )

- Hva skal du med de da? Spør han.

Og det er her jeg får et forklaringsproblem.Det er ikke lett. Hva jeg skal med dem? Si det.

- de er jo fine da... sier jeg.
 - det er mye som er fint, men vi må jo ikka ha alt for det, sier Fornuften selv.

Sant. 
Jeg prøver meg på en slags forklaring om at det hadde jo vært litt morsomt da.

- når skal du bruke de da?

Nå blir det enda vanskeligere å finne en god forklaring. For når bruker man egentlig englevinger? Har man først fått dem, da må man jo nesten bruke de hele tiden. Det kan bli litt vanskelig nå som det er så kaldt mener jeg. Da kan de jo bli ødelagt. Ikke noe er så trist som brukne englevinger. Jeg tenkte først at de kunne henges opp, men det er godt mulig han har rett, vi har ikke noe helt egnet sted for englevinger.

Så nå lurer jeg på hva jeg skal med dem. Jeg lurer også på hvorfor jeg ønsker meg englevinger. Hvorfor i all verden ønsker jeg meg englevinger? Inntil videre fortsetter jeg som "hårdagsengel" uten vinger. Mest praktisk med så mye yttertøy...

Ha ei fin adventstid! Vi snakkes.

torsdag 2. desember 2010

When Cold Wind blow..

 Med 22 minus og litt sno, ja da kan man trygt sy på "When cold wind blow"...
 Jeg er i siget igjen, og har fått ordnet alle bitene til denne. Noen må skiftes ut pga fargen, men jeg har lagd ferdig de store sirklene, - brukte plastmaler denne gangen, tråkle rundt og strøk ned sømrommet.
Alle bladene er ferdig utklippet, men mangler litt stilker. 

Bladene har jeg fingerpresset og deretter limt ned sømrom med limstift. Det er ikke lurt å lage flere enn de man rekker å sy på.. Jeg syns limstift-limet er litt lettere å sy igjennom enn Roxanne limet, jeg bruker det også, - til å feste bitene med på underlaget. Bruker veldig lite. Men dette er helt sikkert smak og behag... Jeg aner heller ikke om noen av dem "skader" stoffet? De gjør forhåpentligvis ikke det...

 Vi har bodd i denne HEDDA-hytta flere ganger i høst, og den som ser godt etter kan se reisestrykejernet på benken. Enkelte antydet at det var litt sært å ha med strykejern på hytta? Det er da vel ikke det?

 Lite, hendig og med damp.. Praktisk.

Ha det fint så lenge - vi snakkes!

Norge rundt i Quiltebutikker.. 2

Dette ble kjøpt hos Quiltetorget a/s i Skien..Liker veldig godt denne blåfargen. Sant å si liker jeg vel alle farger...Men denne blå føler jeg er god og jeg blir aldri lei den. Håper å kunne sy noe som kan passe i gangen min - før eller senere.
Og ja, jeg innrømmer en liten linjalfixering... Har kjøpt en til tidligere som jeg ikke har vist dere, men den ble kjøpt i en nettbutikk. Det er planlagt en sydag med bruk av den, så vi får se hva som skjer...

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

Mammaraid..

Vi mammaene hadde lenge tenkt å besøke de håpefulle som flytta til Telemark nå i høst. Jeg kaller det svigermortur, men prinsessen og hennes mor, syntes mammaraid hørtes litt bedre ut. Så da ble det det. Mammaraid.

Vi fikk tilfredstilt "mothering"- behovet og sjekka at de bor greit. Takk og lov. Litt lite vindu på stua, men ellers fint.

Det var gørlangt og vi brukte en hel dag på å reise. Togbillettene var bestillt i god tid, og vi fikk minipris på maxi avstand. Dro hjemmefra i nitida en mandagsmorgen og var ikke fremme før dagsrevyen.
Dovrebanen har stort sett nye togsett, med sine feil og mangler. Nå virker det som om de alltid er fulle. Heldigvis fikk vi sitte riktig vei, slik at vi slapp å jakte på sete i kjøreretningen. Og heldigvis var det denne gangen varmt nok. Når Prinsessemammaen trylla fram fine smørbrød, ble det helt topp. I tillegg var toget i rute.

Etter togskifte på Sentralbanestasjonen ble vi sittende feil vei på et gørgammelt tog.
Bagasjehylla var av den gamle typen med nett, rullgardina hadde den samme gamle, gode kvalitetet i både gardin og festeanordning. Det var solide jakkeknagger av metall. Tror vannflaskene i enden på vogna manglet?
Setene hadde nok sett sine beste dager, med nakkestøtter som gjorde at vi knekte nakken fremover og fikk full oversikt over gulvbelegget. Tror ikke jeg har vært i så gammal togvogn siden jeg var på jernbanemuseet på Hamar i 1995..
Nostalgisk opplevelse.

Etterhvert ble det færre passasjerer, og litt om litt fikk vi heldigvis sitte riktig vei. Da lokførerene opplyste at de ville koble fra de bakerste vognene, ble jeg et øyeblikk litt i tvil om vi kanskje var i en av dem.. Skulle tatt seg ut.

Vi kom til riktig sted, ble henta på stasjonen og fikk servert lammkjøttboller med speltrisotto og korianderpesto da vi kom hjem. Nydelig mat! Vi ble tatt veldig godt vare på, og jeg kjenner jeg er kjempestolt over de flotte ungdommene.


Det ble en veldig rolig dag først, og så en skikkelig jentedag med masse klesbutikker og noen andre fine. Og ikke minst en hyggelig lunsj på et trivelig sted med utsikt over elva. Det var eksamenstid for studenten, men vi fikk spist middag sammen på kvelden. 

Pusekatten syntes også det var fint med besøk slik at han fikk vise sine nye kunster. Han har lært å hoppe opp å ta små pappballer i luften, for så å gå tilbake til den tålmodige læremesteren for å legge den foran ham. Slik at de kan gjenta suksessen. Pussi.(g).katt..

Ha det fint så lenge! Vi sees!

onsdag 1. desember 2010

Norge rundt i Quiltebutikker..

 Kanskje noen kjenner igjen kirken i bakgrunnen?? Det har vært mange byturer den siste tiden, og her var jeg selskapsdame i Trondheim. Heldigvis var det slitsomt å være på messe hele dagen, så mitt litt "pjuskete" selskap var akkurat passe på kveldstid.
 Jeg fikk heldigvis denne gangen vært innom Quiltegården. Der er det som alltid trivelig å være, og mange fristelser.


Fine modeller som henger rundt omkring, her er noen vesker i duse fine farger.
 Og, jo da disse ble med hjem igjen. Sammen med et mønster... Akkurat som jeg ikke har nok påbegynte prosjekt. Neida.

Ha det fint så lenge. Vi snakkes!

Så tenner vi ett lys..

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...