torsdag 27. januar 2011

Bestemme meg jeg? Del 2

 Når man har brukt en måned på å bestemme seg for om det skal være brunt eller grønt begerblad, eller hva det nå er for noe, - rundt den røde sirkelen, ja da er det lett å forstå at det å bestemme seg ikke min sterkeste side...
Og jo da, det ble brunt. Nå som jeg har bestemt meg, da er det kjempelett å se at det ikke  kunne vært noe annet....
....og nå skal jeg ikke komme i tvil om fargene enda en gang...

Neida, dette blir så fint så. Etnisk og fint.
Og jeg kommer helt sikkert til å bli ferdig. Før eller siden. Sannsynligvis siden. 
Joda. 
Det går fremover.

Ha det fint så lenge! Vi snakkes! 

mandag 24. januar 2011

Kunsten å slappe av

......og samtidig følge med på det som skjer....

Ha det fint så lenge! 
Vi snakkes!

Treghet i systemet..

Det er ikke svart hav, eller svarte dager. Langt i fra. Det er en litt sein bilde kavalkade fra nyttårsaften. Som var kjempehyggelig.
Den som ser ekstra godt etter vil se noen lysglimt... 

Her må dere da vel se lys...
Snart klart for fyrverkeri. 




Så svinger Prinsessens Lillebror tryllestaven...  
(Glad for at flere liker stjerneskudd like godt som jeg.)

Nå vil vi at alle skal ha det fint dette året, og at alle blir friske og raske så fort som fy! 


Ja, jeg vet. Jeg er lovlig seint ute. 
Og ja, bildeutvalget var litt dårlig. 
Men jeg er av den formening at man skal ikke klage over det man har, men utnytte de mulighetene som finnes.... 

I tillegg har jeg - enda en gang, - i etterpåklokskapens lys oppdaget at forrige innlegg var fullt av skrivefeil og mulige misforståelse. Det er ikke alltid like morsomt å oppdage at tidligere rettskrivningferdigheter  
har tapt seg, ja innimellom kan det kjennes som om de er forsvunnet helt...
Men det sies at det som ikke er stjålet eller brent, det kommer frem igjen. 
Jeg håper det stemmer. 
I mellomtiden; takk for tålmodighet og kreativ lesing ( løsning...)!


Ha en fin dag! Vi snakkes!
Kommer plutselig tilbake.

fredag 14. januar 2011

Bestemme meg jeg? Del 1


Prinsessemammaen vet at jeg har kopper fra PIP på ønskelisten, 
og heldige meg fikk gavekort.

Men å bestemme farger og størrelse- det var ikke inkludert. Derfor har jeg hatt det grådig travelt.
 
 Sukk.
Hele serien er fin. 
Det er umulig å velge. 
Kopper og tallerkener finnes i ulike størrelser, tre farger, og enda flere varianter.
Det er godt mulig at jeg litt sent ute med min rosa periode. Kan det være fler av oss? 

Uansett, det er helt klart at flere liker dem. Så godt at noen deler var utsolgt før jul. Lurer på om de har brukt like lang tid på å bestemme seg som meg?
Aller helst burde det vært en slags bytteordning. Slik at man kunne hatt rosa ei uke, lys blå eller kaki den neste.

Men altså; jeg har bestemt meg. 
Flere ganger.
Sist ble det espressokoppene. 
Og te-krusene. 
Litt rosa og litt kaki.
Ja det stemmer - ikke helt bestemt likevel.
Jeg drømmer om det optimale sommerselskap. 
En dirrende varm sommerdag, gammeldagse roser som dufter, frodig grønne omgivelser, et bord dekket med blonder, rosa kakeservise, vakre kaker og sommerkledde gjester.
Ikke gjestene da. De skal ikke være på bordet. 

En ting er fint med slike drømmer. 
Ønskelisten blir lett, og da bror1og 2 lurte på hva jeg ønsket meg til jul, hadde jeg det rimelig klart. 
Jeg sa:
-de aller minste koppene fra PIP. I kaki.
Jeg har jo akkurat fått orden på bestemmelsen min. Fire av hver.
Rosa og kaki.
Rosa vil tilfredsstille min indre rosa prinsesse, og kaki forsvarer servering av espresso til Sjefen. Som syntes rosa var i det sukkersøteste laget. Derfor noen få i den litt mer mandige kakifargen. Strengt tatt ikke særlige mandige kopper uansett, og kunne jeg valgt bare rosa.

Tilbake til julegavene. 
For å gi dem noen alternativ slengte jeg et skjerf på ønskelisten. Det burde jeg ikke, ettersom jeg fikk begge deler av de to snille brødrene mine. Ikke noe galt med skjerfet, det er det fineste jeg noengang har hatt, og jeg ble så klart kjempeglad. Slik sett liker jeg godt den forståelsen de har av ønskelister.

Men altså, de hadde kjøpt kopper også.
Cappuccinokopper. I kaki.
Enten har jeg vært utydelig ( mest sannsynlig ), eller at 'små' - er et relativt begrep

Altså, -først tenkte jeg å bytte. For jeg har jo bestemt meg.
Det vil si; jeg hadde bestemt meg.
Nesten.

Nå har det sneket seg inn et nytt alternativ. Litt mer bestemt, eller skal jeg si ubestemt? 
Jeg beholder dem også.
De er kjempefine. Og veldig fine til lunsj. 
Men så kommer det nye spørsmål. Skal disse byttes til rosa og kaketallerken i kaki?

 Eller blir det finest motsatt?? 

Hjelp!!! 

-Om jeg har lite kopper? 
-Egentlig ikke. 
-Om jeg trenger dem? 

-Ja.
Må bare bestemme meg litt mer først.....


Ha en fin dag! Vi snakkes! 

onsdag 12. januar 2011

Lett på tråden?

Ikke akkurat. Men tråden som kom i posten er lett og tynn.
Kimono silketråden jeg bestilte fra cottonclub kom for en god stund siden.  Den ser fin ut, fargene er gode og de stemmer til og med til prosjektet WHEN COLD WIND BLOW. Under over alle under. Jeg har så vidt sydd litt med den, den er veldig tynn og muligens litt lettere for å ryke enn YLI og TIRE. 

Jeg har sannsynligvis nok tråd på lager. Jeg har tidligere kjøpt silketråd fra en fabelaktig norsk dame med eminent service. Men akkurat nå husker jeg ingen ting.Jeg har søkt på nettet for å finne ut litt, men nei, her ringer ingen bjeller...Jeg fant henne ikke på denne siden heller.
................
 ¨
Fantastisk med blogglesere altså!! Nå har jeg fått hjelp av min  gode, søte, snille og hyggelige bloggvenn LeKaQuilt; hun sier i en kommentar at det er Magda Imregh!!! Så klart er det henne!! 
Ei kjempeflott dame som jeg gjerne skulle møtt for å fortelle hvor hyggelig hun er, og hvor makeløst fint det var å handle hos henne. Ja jeg har fortalt det i e -post altså. Men dere vet, lite som slår personlig fremmøte. 

Dette prosjektet fikk jeg se på Sølvi sin blogg rett før jul, og følte veldig for at jeg burde hatt denne Den var i god Sølvistil godt i gang, før jeg oppdaget "juvelen" fra Nothern Quilt.  

Det viste seg at jeg var litt sen i avtrekkeren, ( og muligens litt sinnsforvirra som ønsket nok en BOM...) de hadde nemlig ikke igjen BOM-pakker. Ikke direkte veloverveid eller fornuftig, men det var rimelig opplagt, jeg burde hatt denne. 

Og det fikk jeg jammen.Sjefen kom til unnsetning. Selv om han - bedre enn noen, forstår at vi her står overfor enda en stoffsamling med uante tidsperspektiv. Han er derimot veldig for at jeg skal ha noe glede meg over, selv om energien ikke holder helt til mål. 
Han er veldig fin slik altså.

Jeg fikk mønster og noen stoff med Sjefen i julegave. Det stor sannsynlighet for at det finnes litt rødt på lager, - og det nok mulig å sy denne uten noe mer innkjøp.....Det er like morsomt å bruke noe man har, selv om det er kjempevanskelig å bestemme seg. 
Akkurat det med å bestemme seg.- det skal jeg komme tilbake til..

Til så lenge; ha det riktig fint! Vi snakkes!

søndag 9. januar 2011

Ønsker oppfylt

Jeg har fått englevinger. Og dette blir et skikkelig englete innlegg.

Fra mine gode venner i Hjerterumbyen kom det ei postpakke som var kjempestor, som det var lagt stor omtanke i at de ikke skulle bli ødelagt under transporten. Det rare var at jeg heller ikke gjetta hva som var inni. 
Til vanlig er jeg rå på gjetting. Uten å løfte og å klemme. Det er en egenskap jeg gjerne skulle vært foruten, men denne gangen fattet jeg altså ikke den minste mistanke til innholdet. Det blir jo ikke rare spenninga av slikt.
Studenten syntes også det var stas at mor fikk englevinger, de hadde faktisk lett etter det de også, men da var det ingen å oppdrive, Han tok bilde og sendt til prinsessen allerede samme kveld. 
Så i jula gjekk jeg rundt og var rent så englete, i alle fall i små doser. 
De gjør seg faktisk best på veggen. Det må innrømmes at vekta ikke sto helt i samsvar med vingespennet og jeg  fikk slett ikke til det der som humla greier. For det er jo mer som et mirakel at den runde, bumblete humla greier å fly. Det gjør altså ikke jeg. Så det må være noe mer enn bare det å være litt smårund over magen som gjør det.... 

 Englene har nå kommet ned igjen fra tallerkenrekka, de er pakket vel og vakkert ned. Det samme er englene fra lavere luftlag, juletrepynten og nissene. Jeg forsøker å ha jula så lenge som mulig, men i år kom 20.dagen litt for seint. Det er så mye styr å få all pynten på plass at jeg ser ingen grunn til å la handelstand vinne over følelsene mine, - de som blir satt i gang alt for tidlig. Jeg liker jul, men jeg liker ikke at kjøpejula skal forstyrre julefølelsene mine. Jeg er nok et hardnakket tilfelle i den sammenheng.
Vi fikk optimal julestemning i engelspillgaven fra naboengelen vår. De andre englene er kommet i hus via mor, gode venner og noen få helt ukritiske egne innkjøp....
Til slutt må jeg si tusen takk til dere som har sendt oss hyggelige julehilsener.Det er veldig hyggelig.
Her falt julebrevet ut denne gangen. Mot min vilje. Men jeg får satse på neste. Plutselig er det jul igjen.
Riktig godt nytt år og takk for all trivsel og hygge i året som gjekk - til dere alle gode lesere!

Ha det fint alle sammen, - vi snakkes!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...