torsdag 22. september 2011

Øve, øve jevnt og trutt...


På septembermøte i Quiltelaget er temaet frihåndsquilting med stoppefot. I den forbindelse vil jeg tipse om alle YouTube videoene som finnes. De kan være til hjelp om du trenger en startdytt, eller litt inspirasjon. 
Klikk på videoen og se hvordan du kan quilte et mønster med blomster.

Liker du ikke denne, kan du helt sikkert finne andre motiv. Det er maaaaange, det er et hav av video-snutter. .( noen kommer opp som neste film og mange ligger på høyremenyen)
Jeg advarer, det er lett å bli hektet...
De som ha lagd dem er alt i fra proffe firma til vanlige elleville quilte-damer.

Her er det brukt to stoff med vatt i mellom. Det er fint å lage disse- omtrent i A4-format - etterpå kan du samle dem i plastmapper i ringperm og lage ditt eget quiltemønsterarkiv. 

Det er lurt å lage en ramme rundt, slik du ser på filmen over, og fylle inn med motiv etterpå. Det gir fine og ryddige prøver, de er lette å håndtere i symaskinen og blir du fornøyd, ja så er det bare å sette dem i permen. 
Fiks ferdig arkiv mens du øver. Kan det bli bedre?? 

Jeg innrømmer at jeg like best de tingene jeg får til med en gang. Jeg er ikke stor på øving. Den ekstra utfordring med periodevis vaselinsyn og skjelving som har kommet i etterkant, bedrer heller ikke motivasjonen. 
Men når det gjelder frihåndsquilting har jeg innsett at her må det øves. Det har til og med blitt morsomt. Utrolig nok. 
Jeg blir veldig inspirert ved å se på dem. Tro det eller ei!
På YouTube kan du finne mønster selv om hodet er helt tomt. Når du først er i gang er det lett å drodle videre med egne ideer.  

 Kanskje flere enn meg syns disse videoene kan hjelpe?

Hei så lenge! Vi snakkes! 



onsdag 21. september 2011

Ny bok kommer

Jørgen Jelstad kommer i oktober med en bok som jeg og mange med meg, håper kan snu litt på ME-debatten. Den debatten som på mystisk vis tok helt feil retning. Mye av det som kommer frem i denne boken vil helt klart få oppmerksomhet og vi venter i spenning. Jeg tenkte ikke å skrive så veldig mye om akkurat dette, jeg vil heller linke til andre som har skrevet fornuftig om boken.


Under er et sitat fra Jørgen Jelstads blogg. Og bloggen du finner ved å klikke her:
 
Begynnelsen ved veis ende

«Det er ingenting av det du holder kjært som denne sykdommen ikke kan ta fra deg. Ingenting.»Legen Thomas L. English, som selv hadde ME/CFS.Innlegg i Journal of American Medical Association, 27. februar 1991
Det stemmer. Det er den nakne sannhet.
Det er ingenting av det du holder kjært som denne sykdommen ikke kan ta fra deg.  Det kan jeg skrive under på. Jeg er heldig som har mine aller nærmeste familie og venner i behold.  Det er slett ingen selvfølge.  I kjølvannet har det vært mange tap både av venner, jobb og gjøremål. Også økonomiske tap. Jeg tror jeg har uendelig mange med meg i akkurat det. 

Det er flere som skriver om dette. Serendipitycat spør på sin blogg hvordan Me-pasientene kunne bli de bortgjemte? Hun sier og refererer fra Jelstads blogg slik:


Jørgen Jelstad er journalist. Hans mor har ME. I 2009 bestemte han seg for å begi seg ut på en ferd for å lage en bok om sykdommen, som han sier dette om på sin nye blogg:
En sykdom som fikk det håpløse navnet Chronic Fatigue Syndrome (CFS) – kronisk utmattelsessyndrom. Allerede da ble skjebnen forseglet. Det som nå kalles ME/CFS fikk lavstatus i helsevesenet. Det ble en sykdom mange i den medisinske verden syntes det var akseptert å vitse om mens pasienter visnet hen i helsevesenets bakgård.
Hvorfor skjedde det? Forskning har vist at ME-pasienter er like syke som pasienter med MS, AIDS og kreftpasienter som går på cellegift. Hvorfor ble det greit å fnyse av dem allikevel? (Sitat fra “Begynnelsen ved veis ende”)


Les mer inne hos henne. Andre skriver også om boken,- boken som vi bortgjemte venter på med både glede og litt frykt.
Det blir nemlig ikke_så_ festlig å se rikets tilstand sort på hvitt.....

Disse har skrevet om boken og bloggen. Det er helt sikkert fler, men det var disse jeg fant nå:
Du finner Birgitte HER , Et liv å leve HER og ME-foreningens sider som selger boken HER.


Jeg spør med Serendipitycat; hvordan det kunne skje at ME-pasientetene kunne bli de bortgjemte?
Si det?
Det er veldig vanskelig å forstå. Vi har ikke akkurat lekt gjemsel?
Det måtte i så fall være at noen har gjemt seg for oss?


Ha en fin dag så lenge! Vi snakkes!


mandag 19. september 2011

Fjelltopper og andre topper

Heldige oss fikk være med på hyttetur til Rendalen i trivelig selskap. Været varierte - en varm lørdag med nesten bare sol, ei kald natt med bittelitt snø og en søndag med tåke. Jeg husker sant og si ikke om det regnet.... Været er egentlig ikke så viktig når man har det hyggelig. Litt upraktisk med tåke for jakta så klart, det er sant. Det er rett og slett ikke ønskelig i hele tatt i den sammenheng, men ellers var alt fint.  

Lørdagen var optimal med nydelig vær. Gutta dro på reinsjakt og vi jentene skulle prøve oss på en liten tur i nærområdet.

Vi tok bilen et lite stykke og gjekk rett inn i dette vakre landskapet. Det var turterreng som passet godt for meg, ettersom jeg for tiden er litt dårlig på oppoverbakker. Noe jeg har vært veldig glad i før, jeg er like glad i dem, men de er for tiden litt out of question som det heter på godt norsk.  
Men det beste er jo å få være ute, kjenne på fjelllufta og freden og stillheten. (Selv om jeg er full av snakk.) 
Det er da fortsatt mulig. Å være ute altså. Innimellom.

Ser for meg at eventyret  om Soria Moria Slott, østenfor sol og vestenfor måne, må ha oppstått her....

Det er lett å feilberegne lengden på turen. Det var lett å gå og fin utsikt til alle kanter. Jeg hadde glemt hvor fint det kan være på tur sammen. Det er nemlig en god stund siden det var mulig. 
Lysten til å gå overgår alltid formen. Det der med å tilpasse er ikke akkurat millimeterkunnskap for å si det sånn. Eller kanskje det er akkurat det?
Vi hadde en pause og fikk tatt morsomme bilder med fjernutløser, før vi gjekk til varden på bildet under.
Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg og bare gått og gått, men vi tok til vett når vi så vannet og gjekk til bilen igjen, og jeg satset på at det ikke skulle bli noen etterdønninger. Det tok jeg nok litt feil. Men det var verdt det. 

På turen tilbake besøkte vi et vennepar som har bygd seg ei ny, fin hytte i nærheten. Vi fikk kaffe og omvisning. De var invitert på middag sammen med oss og vi fikk en morsom kveld med nydelig mat, vin og mye latter. Maten var lokalrøkt sik til forrett, kjøpt i et kjøleskap på veikanten, tenk det - og lokal rein til hovedrett. Vinen var perfekt, og var ikke lokal. 
Heldigvis skulle jeg til å si... Men det kan så klart være en grundig feiltagelse. 

Fine farger både på fjell, stein, mose og høyfjellsvekster. Og himmelen.

Stein  med slitt rød merking.

Nydelig utsikt, og fantastiske terreng å gå i. 

Får nye perspektiv i slike omgivelser...

Det er forresten hyttetomter til salgs i området, fine med flott utsikt over fjellheimen, Sjefen har sett på noen av dem og det skulle være gode muligheter for å finne seg et fint sted her...

Det ser ut som det kan bli mye einerbær til neste år.

Å være mosegrodd behøver ikke å være feil.

Denne trestammen er mer skrudd enn meg. Tror jeg.. 
Den er hel-vridd og for en som har trebakgrunn er det litt morsomt å se. Tok mange bilder, men det var helt på slutten av turen og jeg var nok ikke like oppmerksom hverken på innstillinger eller lyset.. Men artig å finne, det var det. 

Slike helger gir vannvittig god påfyll, selv med nedtur i vannrett i etterkant. Nedturer er ikke uvanlig, men jeg håpet i det lengste å slippe. Saken var nok at jeg ikke hadde full energipott da vi dro.  Det gjekk veldig bra på mandag, men tirsdagskveld gjekk jeg i bakken med et smell og diffuse tilstander, før jeg nå til slutt er på 4. hodepinedag. Som ikke er like sjarmerende som 4. juledag. Og hver fall ikke samtidig med besøk av Husets Sønn og Prinsessa - selv om stemninga var god. Mer om det i neste innlegg.

Hei så lenge! Vi snakkes! 

Stjerne med uryddige mål..

 Nå har jeg sydd stjerna to ganger, og er fortsatt i undring om hvorfor sirupssnippene ikke er like. Etter mine matematiske teorier burde det vært mulig. Men det var de altså ikke. Og jeg har forsøkt å ikke tenke på akkurat det.

De er nå sydd sammen med neste runde, med litt godvilje (småjustering og juks) har jeg fått orden på firkantomgangen. Foruten hjørnebitene.
Jeg aner nemlig ikke hvilken jeg vil ha???
Gode forslag mottas med takk.

Valgmuligheter i kø. Og hva passer til den ramma rundt. Jeg har nå endt opp med stripesettet på bildet, det innerste stoffet ble til to. Jeg syns kontrasten ble for stor på de jeg valgte først, og endte opp med dette grumset...
Den innerste stripa ble delt opp og fikk et stripestoff i tillegg. Nå etterpå lurer jeg på om dette ble litt for ensartet og kanskje litt feigt?
Men de har litt tilhørighet til de sydde hjertene i det minste, og jeg tror jeg liker det.
I hvert fall i dag...

Stoffet nederst i bildet vurderer jeg som ramme, men lurer på om det er for rotete? Nå venter jeg på at pausen i vannrett stilling skal gå over, slik at jeg kan få litt tid ved symaskina igjen. Altså små øyeblikk i sittende stilling. Ting tar fortsatt tid.


Hei så lenge. Vi snakkes!

tirsdag 13. september 2011

Jaja..

Før jeg kan komme med oppdatering fra ei fin helg,  må jeg ha litt tid i skyggen. Sånn er det bare. Men kommer snart tilbake.
Et lite fremgangsinnlegg om Juleduken til Nothern Quilts er også i vente. Den ligger nå  i deler og roter på stua. Helt av seg selv. 
Tenk det!

Vi snakkes!  Snart. 

fredag 9. september 2011

Seigdame i sakte fart

Ferdig!!! Juhu!!

Endelig. Fiks ferdig duk som skulle passe til Høganäskrusene våre. Vel, vel.. 
Krusene er fortsatt i omløp, men de ble litt slitte før de fikk duken sin. 
Og jeg er ei seigdame. 
Greit nok.

I sommer har jeg tatt et skap inn i varmen, bak syplassen min på stua. Lurt. Det gjør at jeg kan gjemme rotet der om jeg vil. Kjempelurt faktisk.
Ikke fullt så lurt at det som var inni skapet før nå har blitt hjemløst... 

Maskinquilting er ikke min sterkeste side, men jeg gjør så godt jeg kan. Det ble maskinquilting i veldig små porsjoner ettersom jeg ikke tåler noe særlig å sitte oppreist. Da tar ting tid. Sammen med alle nye prosjekt og annet tull jeg setter igang, tar det urimelig lang tid.

Kunsten er å ikke gi opp. Og det gjør jeg da ikke. Langt i fra.
Selv om jeg blir litt lei av enkelte 'påfunn', slik som denne, når de varer sååå lenge. 
Men nå er den ferdig. Den siste halvparten av lukkekanten ble sydd fast på turen til Nordland.
Puh! 

Om den blir brukt? Neimen ikke godt å si..
Aner nemlig ikke hvor den kan passe.
Og det kan vel tyde på at det beste er å være underveis. Tross alt. 

Ikke akkurat flatterende bilde av elendet.. Men klesklypene er fine.

Og helt til slutt:
Sjekk de fine klesklypene. Skal ikke akkurat påstå at de er så praktiske, men de har utseende med seg. 
Og det beste - de er lagd av tre. 
Skjønnhet først. Så funksjon... 
Det er klart. 

Hei så lenge!

torsdag 8. september 2011

Nordaførr

 var det så varmt at fjellet krølla seg til et 2tall.

Vi har hatt en flott tur i fantastiske Nordland. Sjefen har vært på jobb og jeg var med, - til glede og selskap på den lange bilturen. Jeg liker i hvert fall å tro det. 
Langt der ute er leia til Hurtigruta. 
Varm dag med fine folk.
Det var litt rart å kjøre rundt i området her oppe uten å innom huset til vennene som har flytta 
- enda lengre nord.
En ting er i alle fall sikkert, det blir flere turer nordover.
Nei, vi følte oss ikke innesperra. 
Tvert i mot faktisk.

 Her er motsolmeg på tur hjem att. Det kan se ut som om jeg måtte gå, men det slapp jeg altså. Fikk endelig tatt bilde av den tunnelåpningen som i snart tjue år har fascinert meg - der veien og brua går rett inn i fjellet.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.


Ha det fint så lenge! Vi snakkes!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...