torsdag 29. mars 2012

Tempus Fugit. Og det er jo bra.

Joda. Tiden løper. Alt annet er fullstendig utelukket selvfølgelig. Slik sett er alt i skjønneste orden.
Jeg har hatt sååå store planer om blogg innlegg. Men neida. Slik ble det ikke.
Nå er jeg på hæla igjen.
I dag vil jeg bryte tausheten. (strengt tatt i går, men poster i dag.) Slik at dere ser at det er liv. For det er jo det. Tross alt. Selv om jeg har vært mer enn frustrert - over laber kapasitet. Det skal så bittelite til - før jeg ender i vannrett.
Jeg er såå inspirert til å sy og omkalfatre i heimen, men orker lite i oppreist tilstand,  før det ender i feber og tilbake i vannrett. Ja ja. Det var det å IKKE klage da.
Men pokker heller. Prøv det den som vil!



Vi har vært på ferie og all ting. Det var topp, og i varmen ble jeg faktisk bedre. Jeg tålte til og med å sole meg UTEN parasoll. Vet ikke sist det skjedde. Sol var ekstra stas, magen var grei og jeg fikk kun en dag i senga. Sånn rent bortsett fra at jeg lå i solseng resten av tia, kjentes det uansett litt mer meningsfullt - enn  å ligge i senga inne.

Noen gode og dekorative middager ble det også..


Bassengutsikten var upåklagelig.

Champagnefrokost var heller ikke feil. Men får vel innrømme at det var i relativt små mengder kanskje.

Champagne til frokost er en fin ting.
 Jeg fikk til og med svømt litt, uten at jeg tilta i etterkant. Så jeg burde jo ikke klagd i det hele tatt.
Min tid som isprinsesse og isbader er definitivt forbi...

Det var litt etter at vi kom hjem at bråstoppen kom. Først red jeg på den gode bølgen og fikk deltatt på et sykurs med flotte Kari Melsom, før febermodusen satte inn. Tross er det fint å ha gode opplevelser å hvile på.
En fantastisk kursholder.
Vi lærte masse om trekanter og linjaler.

Nå er jeg ikke så aller verst til å balansere, men det er bare å innrømme, enkelte ganger er det fullstendig umulig. Det er som med sjonglering, selv om du er aldri så flink, faller noe av og til ned. Denne gangen bomma jeg totalt. Igjen.

Det er ikke det at jeg ikke kan ha feber, for det kan jeg jo. Det er det som skjer når kontoen blir ytterligere overtrukket, som gjør at det går i svart. Bokstavelig talt. Jeg gjorde et prøveforsøk nå netttopp, for å sjekke om det kan ha endret seg. At jeg tåler det liksom. Men det gjorde jeg ikke.. Så da ble det migrene, vonde ledd, hovne lymfer, magetrøbbel, energibrist og konstentrasjonsproblem. Samtidig. Nå er det ikke rare konsentrasjonen man trenger i senga, men lell da gitt.
Heldigvis er det nå et lite oppgløtt i skydekket. Det er jeg takknemlig for. Håper det varer.


Disse fikk heldige jeg på bursdagen min. De er kjempefine!
Nå satser jeg på vår og gode temperaturer! Det blir bra. I mellomtiden prøver jeg å sitte litt ved symaskina, være litt sosial, ikke minst på nettet. Det gjør at man ikke blir fullt så isolert. Heldigvis. Og så er jo de virkelige vennene og familien viktige da så klart. De er de ekte realverdier.



Avslutter med dette fantastiske bildet med de fine ordene som fikk vi av av gode venner.
Teksten er av Roy Croft tror jeg. Dette fikk vi! Ennj det!!
Var ikke det en nydelig gave? ( men så setter og vi pris på dem som ga oss det altså!)

Hei så lenge! ( Hvor lenge aner jeg ikke, forhåpentligvis ikke såå lenge nå da...? )
Oss talast! Som vi sier her.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...