Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2010

Før i tia var verden sort hvitt

Til mine foreldres gullbryllup lagde jeg en bilde-kavalkade. Det var masse jobb, det ble mange morsomme gjensyn,  jeg fikk mange gode tilbakemeldinger ,- og det var verdt nedturen jeg måtte betale med i etterkant.  Etter å ha gått igjennom femti år i bilder, en vanvittig mengde, har jeg gjort meg opp noen tanker. For det første, tia går fort. Vips så er ett tiår passert! Mor hadde tidlig fotoapparat, det har dessverre forsvunnet, men bildene gleder fortsatt!  Det er hyggelig å ha bildebevis i fra ulike opplevelser. I perioder har jeg tenkt at gode minner sitter godt i hjertet og hodet, og trenger ingen bevis, men etter denne runden innser jeg at bildene er verdifull kulturdokumentasjon. Også det som tilsynelatende ser ut som vanlige familiebilder ved første øyekast. Mimring over gamle bilder sammen med de på bildene anbefales sterkt, det er hyggelig å dele gamle minner.. Tante Ellen foreslo at vi burde finne en ny kveld for å se på gamle bilder,- jeg helt enig i. Det blir mye