På onsdag ble det et besøk til stedets kommunesenter. Sjefens tannlegetime gjorde at han måtte en tur nedover og han ville ha meg med på en liten luftetur. Ikke verst det! Snø i fjella og helt bart nede i dalen... Fint å komme litt ut, til bar mark, kvitsymre og hestehov i fullt flor. Mens jeg ventet traff jeg to hyggelige damer og fikk sosialt påfyll som bonus. Vi snakket om løst og fast, og jeg fikk spørsmål om det stemte at jeg har ME. Jeg måtte bare bekrefte, det er heldigvis lettere å snakke om det nå siden det har vært så mye informasjon i media. Med litt varierende vinkling. Tidligere unngikk jeg temaet. For det jeg hadde å si var så lett å mistro. Jeg sier ikke noe på det. Det er en helt usannsynlig situasjon. Og det er helt sprøtt å forsøke å forklare. Jeg har tenkt mer på Heidis forslag om å beskrive hvordan det er å ha ME på bloggen, og jeg har kommet til at jeg kan prøve. Vet bare ikke helt hvordan jeg skal begynne. Dette skal ikke være en MEblogg, men kanskje lit...
riktig nok i sakte fart, men alle har vel hørt om haren og skilpadda