Tingelingeling i farta

 Nå har jeg sydd stjerna to ganger, og er fortsatt i undring om hvorfor sirupssnippene ikke er like. Etter mine matematiske teorier burde det vært mulig. Men det var de altså ikke. Og jeg har forsøkt å ikke tenke på akkurat det. De er nå sydd sammen med neste runde, med litt godvilje (småjustering og juks) har jeg fått orden på firkantomgangen. Foruten hjørnebitene. Jeg aner nemlig ikke hvilken jeg vil ha??? Gode forslag mottas med takk. Valgmuligheter i kø. Og hva passer til den ramma rundt. Jeg har nå endt opp med stripesettet på bildet, det innerste stoffet ble til to. Jeg syns kontrasten ble for stor på de jeg valgte først, og endte opp med dette grumset... Den innerste stripa ble delt opp og fikk et stripestoff i tillegg. Nå etterpå lurer jeg på om dette ble litt for ensartet og kanskje litt feigt? Men de har litt tilhørighet til de sydde hjertene i det minste, og jeg tror jeg liker det. I hvert fall i dag... Stoffet nederst i bildet vurderer jeg som ramme, men ...

Ferdig med toppen.  Nå mangler bare kant, vatt og bakstykke.. Og... - det stemte nesten.  Det får være godt nok. Det har tatt sin tid. Det er ikke bare lett når jeg må hvile mellom hver sjette søm. Eller hver rute. Jeg har prøvd å strekke det til både to og tre ruter, men det er en usikker sport. Det et ett eller annet feil med det å sitte rett opp og ned.  Men tenker likevel hver gang;  "denne gangen går det helt sikkert fint,"  - med vekslende hell. Vel vel.  Poenget er at det går fremover, om enn litt tregt.  Irriterende tregt, særlig når man blir hekta... Det manglet "noe", så da ble disse pirket inn på utvalgte hjørner... Mønsteret er kjempemorsomt, det passet meg veldig godt, det er masse muligheter og veldig lett å bli bitt av trekantbasillen! Plagsomt lett -faktisk.. Mønsteret er i fra Quiltemagasinet nummer 5 i 2009. Det er en historie for seg selv.  Vi begynte å sy Kaleidoskop på Quiltelagets ma...

Altså - denne sydde jeg også på da vi var på hytta, men noe gjekk galt. Det er ikke flat, og det er noe mystisk i midten. Hvorfor??  Jeg har klipt så nøyaktig som jeg kan, - ikke for det, jeg kan klippe ganske svimmelt altså, men denne gangen klippet jeg etter streken. (Trur eg.) Jeg sydde garantert tett og fint. I det minste.(Alt for tett.)  Når sant skal sies har jeg tatt opp att to  snipper og sydd på igjen. De var nesten umulig uten å ødelegge stoffet.  Ved montering av den siste sirupsnippen på halvdelen nr 2, kom jeg på at jeg skulle konferere instruksjonen. Ett eller annet var irriterende feil. Men det var litt sent, - for å si det sånn. Stjerna hadde blitt litt pussig i sammenføyningene, som vi sier på snekkerspråket. Her er det strengt tatt ikke sammenføyninger, men de skal ligge pent inntil hverandre og stemme fint i spissen i midten. Jeg sydde to halve, før jeg monterte dem sammen, og tenkte at det burde gå fint. Det gjorde det ikke. ( og viste d...

På et vis... Jeg jobber med saken, og kommer snart tilbake med ny rapport. En ting er sikkert, trekanter kan være mer enn besværlig... Her er fargene også en del av mine bekymringer. Makan! Og så jeg da, som mener det er prosessen som er målet! Huff! Joda, jeg har det litt fint også. Innimellom. Hei så lenge! Vi snakkes!

Dette ble påbegynt i varmen, vi har nemlig hatt en pause med sol og varme sammen med Studenten og Prinsessa. Å ha med dem var en del av bursdagsgaven min, og for en hel del uker siden fikk vi gjennomført turen til det udefinerbare Sydenlandet. Nærmere bestemt Spania. De er kjempefine å ha med på tur, og selv om været ikke var helt optimalt den uka de var sammen med oss, hadde vi det kjempehyggelig. Ikke minst da de tok oss med på biltur. Morsomt å se noen annet enn bare typiske turiststeder. Og turister. En eller annen, muligens flere, har nemlig sørget for at det ikke er like hyggelig å være norsk i Syden, noe Prinsessa til slutt løste ved å si at vi kom i fra Finland. Uten å være særlig stødig i finsk, ja regelrett uten innsikt i det finske språk, innså vi fort at det var en risikosport å lyve på seg statsborgerskap. Det er som regel det. Etter mange år med turisme for solhungrige nordboere, er det nemlig ikke grenser for hvilke nordiske språk spanjolene etterhvert gjør seg fors...

Blokk nummer 2 til When Cold Wind Blow er ferdig. Monsterblokk 2. Dette blir jammen digert! Bildene ble tatt på en særdeles vindfull dag og med litt snø i kasta. Ikke de enkleste fotoforhold og det var helt umulig å få tatt et bilde der hele biten var synlig. Men en nydelig dag med vakker stemning og fint lys og flotte farger. Det går på ingen måte fort dette prosjektet mitt, men det går framover. Det er et merkelig fenomen, det at sakte fart faktisk går fremover. Tiden går - uavhengig av hva man fyller den med, men å kjenne på et konkret resultat etter forbrukt tid gjør at tiden kan måles i mer enn år, måneder, uker, dager, timer, minutter og sekunder. Den kan måles i sting, stoff, hyggelige stunder og av og til noen ferdige resultat.. Nå har snøen minket og det er sol og nydelige forhold. Vi har drukket den første utekaffekoppen, om enn med litt kald vind, kalde fingertupper og den varme kaffen var ikke særlig varm, særlig lenge... Det er årets høydepunkt å få starte utekaf...

Denne ble påbegynt til en førtiårsdag. Som dere sikkert forstår ble det en annen gave, og jeg tror et nytt jubileum nærmer seg faretruende.. Dette er ikke farger jeg ville valgt i dag, men slik er det jo, det er jo så mye fint som vekk dukker opp. Har jeg riktig flaks kan kanskje fargene stemme om ikke alt for lenge... Her ser du oppi. Jeg ble helt svimmel av det gule stoffet inni og skjønner ikke hvorfor jeg har valgt å bruke det? Det er noe som heter bevisstløs i gjerningsøyeblikket - noe tyder på at det kunne ha vært tilfelle. Den oppmerksomme leser vil se at hanken mangler. Det er på nåværende tidspunkt helt umulig å finne rester etter ytterstoffet og det gjenstår å se om det dukker opp. Jeg har funnet en nødløsning og anser uansett syboksen som ferdig. Takk og pris! Nå skal jeg vurdere om den er til å gi bort slik at kan den få samle støv et annet sted.... Hei så lenge! Vi snakkes!

Det går smått om dagen. Jeg har fortsatt bare en ferdig. Men ettersom jeg har laget en bildemontasje ser det jo ut som om jeg så godt som ferdig, ikke sant?... Men den andre er faktisk godt i gang. Tenk. Og jeg har bestilt meg silketråd. Jeg har kjøpt noe tidligere også, men det er nesten umulig å finne tråd som passer til disse fargene. Jeg har nå et rikt utvalg med tråd som ikke passer. Men de er fine da. Og de kan helt sikkert brukes til noe annet. Til Baltimoreteppet mitt. Det var så mye snakk om tusenårssted, tusenårssymbol - det teppet ser ut til å bli mitt tusenårsprosjekt i alle fall..... Jeg er ikke akkurat no engergibombe om dagen. Ingen dager for den del. Men de små skritts taktikk fungerer på mystisk vis.Selv nå når de overskya dagene kommer litt tett. Litt gode opplevelser er mye bedre enn ingenting. Det har vært en periode med alt for mye aktivitet. I tillegg til alt det hyggelige kom det til  uforutsette, krevende møter som ble dråpen i begeret.Jeg har...

 Med 22 minus og litt sno, ja da kan man trygt sy på "When cold wind blow"...  Jeg er i siget igjen, og har fått ordnet alle bitene til denne. Noen må skiftes ut pga fargen, men jeg har lagd ferdig de store sirklene, - brukte plastmaler denne gangen, tråkle rundt og strøk ned sømrommet. Alle bladene er ferdig utklippet, men mangler litt stilker.  Bladene har jeg fingerpresset og deretter limt ned sømrom med limstift. Det er ikke lurt å lage flere enn de man rekker å sy på.. Jeg syns limstift-limet er litt lettere å sy igjennom enn Roxanne limet, jeg bruker det også, - til å feste bitene med på underlaget. Bruker veldig lite. Men dette er helt sikkert smak og behag... Jeg aner heller ikke om noen av dem "skader" stoffet? De gjør forhåpentligvis ikke det...  Vi har bodd i denne HEDDA-hytta flere ganger i høst, og den som ser godt etter kan se reisestrykejernet på benken. Enkelte antydet at det var litt sært å ha med strykejern på hytta? Det er da vel ikke det? ...

Puh! Det var den siste av ni... Nå er sammensyingen i gang, men en pause måtte til. Derfor blir det ikke ferdig sammensydd i kveld lell. Sjøl om det var planen. Kommer sterkere tilbake senere. Vi sees!

  Disse er nå ferdigpuslet. De ble ferdig brodert for ei got stund sia, men de havna i en boks og borte var de.. Hjemme bra og borte vekk liksom.. Er straks tilbake...

Denne Ott-lite lampen er gull verdt når små detaljer skal på plass. Jeg bestilte lampen etter lang betenkning, men den innfrir på alle punkt. Den har vært i bruk et par måneder. Jeg har også en lampe som heter Arial , den er kanskje vel så effektiv, men innimellom har jeg følt at den har vært et monstrum på stua. Nå skal denne få plass inn på mitt nye syrom, og det ble derfor behov for ny lampe ved godstolen. Den gir godt og riktig lys, passer litt bedre inn i stua og er kjempepraktisk når dagslyset  ikke strekker til. Og den mørkeste tia er det få timer med dagslys,- som i tillegg skal stemme med dagsform og andre gjøremål. Noe som sjelden klaffer, men lampen øker absolutt mulighetene. Jeg har den siste tiden brukt gode dager til håndquilting av teppet, som du ser en liten flik av i hjørnet. Noen ganger med ramme, noen ganger uten... Godstolen er helt uunværlig, men den ble l...

Riktignok sakte fart, men dog. Fart er fart, sakte eller ei.. Nå mangler det kun noen få sting før disse er helt ferdig brodert. Munnen til den trinne damen og snuten til katten gjenstår, før montering til ferdig blokk. Nesten vemodig å være ferdig med disse.. De har vært utrolig morsomme å sy. Å sitte under Ott-lite lampen og sy disse har passet meg godt. Nå satser jeg på korte opphold ved symaskinen etterhvert. Det ser ut til at mye montering og quilting venter... Denne helgen skal det være kurs i Quiltelaget med Kari Renolen . Jeg gleder meg!! Jeg er aldri den som syr mest på kurs, det har jo sine grunner, men jeg syns det er supert å treffe de andre, og det er alltid morsomt å lære no nytt, av kurslederen og de i rundt meg! I tillegg har jeg også meldt meg på Julemysteriet til 9na..... Lurt?? Nei! Men morsomt - JA!!!