Tingelingeling i farta

Det er lenge siden sist,- det er helt merkelig hvor fort tiden går og hvor mye som skjer før man får sukk for seg! At tiden bare går uten meg. Men det er jo ikke helt sant da. Jeg er jo med. Her. Og livet det er nå. Her og nå! Akkurat nå er jeg i ettertankens modus. Lurer på om jeg husker å være nok i nuet. Gjør vel ikke det, selv om jeg vil så gjerne! Det er selvmotsigende i seg selv; å være ettertenksom over nuets betydning.. Samtidig som ettertanke har en verdi i seg selv. Det er jo ikke ettertanke i nuet. Ikke framtidstanker heller.. Blir nesten litt komplisert dette. Balanse er kanskje løsningsordet.. Det ene behøver ikke utelate det andre. Som så ofte ellers. Tvert i mot kan nuet og ettertanke forsterke verdien for begge. Kanskje.. Quiltemøtet i oktober var som alltid den siste torsdagen i måneden, og jeg var lettsindig nok til å si at jeg kunne vise litt om Baltimore.. Når tiden nærmet seg innsåg jeg hva jeg hadde gjort! Jeg er ikke akkurat utlært, men jeg kan litt. Panikken gav...

Ei ny helg med snø langt ned i fjella, kraftig vind og mye nedfallsfrukt tilsa innhøstning. I tillegg til lav temperatur og voldsomt regn i lavlandet som slett ikke er til fordel for frukten, er det bare å innse at eplehøsten kommer som lyn fra klar himmel i år også.... Merkelig.. Sjefen har deltatt på Byggvaremesse i Trønderstaden og jeg har hatt besøk av sønnen i huset. Vi hadde ansvaret for hesten som ble alenehest, og det er for så vidt et greit prosjekt når den er i orden. Men nå hadde Mai et frambein som var litt hovent og har fått både behandling og stell for det. Men hun var fremdeles litt halt da Sjefen dro på torsdag. Og kanskje litt ensom i tillegg.. Så vi har da sjekket, gitt oppmuntring i form av epler, pæra, brødskalker,klapp og oppmerksomhet. Men det merkelige er at hun haltet etterhvert på et bakben.... Til vår og Sjefens forundring.. På søndag var det helt umulig, da låg hun rett ut og skremte meg skikkelig. Far kom klokka tolv for å henta meg til mors kjøttsuppe, før...

Tur i litt for tung og djup snø for Iris, men vi kom oss heim att og fikk så vidt til en liten runde med fruen som kusk. Det var litt enklere der highland-kyrne hadde gått, men slett ikke ideelle forhold. Vi savner et fint kjørested.. Det hjalp godt på motivasjonen å få se Mai som ventet lengre framme.. At jeg er en vakker dame kan ingen ta fra meg.. Det passet perfekt med litt drikke etter den slitsomme turen.. Raset har virkelig tatt med seg mye. Kaffe og fruktkake ved steinbordet er aldri å forakte.