Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra september, 2011

Øve, øve jevnt og trutt...

På septembermøte i Quiltelaget er temaet frihåndsquilting med stoppefot. I den forbindelse vil jeg tipse om alle YouTube videoene som finnes. De kan være til hjelp om du trenger en startdytt, eller litt inspirasjon.  Klikk på videoen og se hvordan du kan quilte et mønster med blomster. Liker du ikke denne, kan du helt sikkert finne andre motiv. Det er maaaaange, det er et hav av video-snutter. .( noen kommer opp som neste film og mange ligger på høyremenyen) Jeg advarer, det er lett å bli hektet... De som ha lagd dem er alt i fra proffe firma til vanlige elleville quilte-damer. Her er det brukt to stoff med vatt i mellom. Det er fint å lage disse- omtrent i A4-format - etterpå kan du samle dem i plastmapper i ringperm og lage ditt eget quiltemønsterarkiv.  Det er lurt å lage en ramme rundt, slik du ser på filmen over, og fylle inn med motiv etterpå. Det gir fine og ryddige prøver, de er lette å håndtere i symaskinen og blir du fornøyd, ja så er det bare å s

Ny bok kommer

Jørgen Jelstad kommer i oktober med en bok som jeg og mange med meg, håper kan snu litt på ME-debatten. Den debatten som på mystisk vis tok helt feil retning. Mye av det som kommer frem i denne boken vil helt klart få oppmerksomhet og vi venter i spenning. Jeg tenkte ikke å skrive så veldig mye om akkurat dette, jeg vil heller linke til andre som har skrevet fornuftig om boken. Under er et sitat fra Jørgen Jelstads blogg. Og bloggen du finner ved å klikke  her :   Begynnelsen ved veis ende «Det er ingenting av det du holder kjært som denne sykdommen ikke kan ta fra deg. Ingenting.» Legen Thomas L. English, som selv hadde ME/CFS. Innlegg i Journal of American Medical Association, 27. februar 1991 Det stemmer. Det er den nakne sannhet. Det er ingenting av det du holder kjært som denne sykdommen ikke kan ta fra deg.  Det kan jeg skrive under på. Jeg er heldig som har mine aller nærmeste familie og venner i behold.  Det er slett ingen selvfølge.  I kjølvannet har det vært man

Fjelltopper og andre topper

Heldige oss fikk være med på hyttetur til Rendalen i trivelig selskap. Været varierte - en varm lørdag med nesten bare sol, ei kald natt med bittelitt snø og en søndag med tåke. Jeg husker sant og si ikke om det regnet.... Været er egentlig ikke så viktig når man har det hyggelig. Litt upraktisk med tåke for jakta så klart, det er sant. Det er rett og slett ikke ønskelig i hele tatt i den sammenheng, men ellers var alt fint.   Lørdagen var optimal med nydelig vær. Gutta dro på reinsjakt og vi jentene skulle prøve oss på en liten tur i nærområdet. Vi tok bilen et lite stykke og gjekk rett inn i dette vakre landskapet. Det var turterreng som passet godt for meg, ettersom jeg for tiden er litt dårlig på oppoverbakker. Noe jeg har vært veldig glad i før, jeg er like glad i dem, men de er for tiden litt out of question som det heter på godt norsk.   Men det beste er jo å få være ute, kjenne på fjelllufta og freden og stillheten. (Selv om jeg er full av snakk.)  Det er da f

Stjerne med uryddige mål..

 Nå har jeg sydd stjerna to ganger, og er fortsatt i undring om hvorfor sirupssnippene ikke er like. Etter mine matematiske teorier burde det vært mulig. Men det var de altså ikke. Og jeg har forsøkt å ikke tenke på akkurat det. De er nå sydd sammen med neste runde, med litt godvilje (småjustering og juks) har jeg fått orden på firkantomgangen. Foruten hjørnebitene. Jeg aner nemlig ikke hvilken jeg vil ha??? Gode forslag mottas med takk. Valgmuligheter i kø. Og hva passer til den ramma rundt. Jeg har nå endt opp med stripesettet på bildet, det innerste stoffet ble til to. Jeg syns kontrasten ble for stor på de jeg valgte først, og endte opp med dette grumset... Den innerste stripa ble delt opp og fikk et stripestoff i tillegg. Nå etterpå lurer jeg på om dette ble litt for ensartet og kanskje litt feigt? Men de har litt tilhørighet til de sydde hjertene i det minste, og jeg tror jeg liker det. I hvert fall i dag... Stoffet nederst i bildet vurderer jeg som ramme, men lure

Jaja..

Før jeg kan komme med oppdatering fra ei fin helg,  må jeg ha litt tid i skyggen. Sånn er det bare. Men kommer snart tilbake. Et lite fremgangsinnlegg om Juleduken til Nothern Quilts er også i vente. Den ligger nå  i deler og roter på stua. Helt av seg selv.  Tenk det! Vi snakkes!  Snart. 

Seigdame i sakte fart

Ferdig!!! Juhu!! Endelig. Fiks ferdig duk som skulle passe til Høganäskrusene våre. Vel, vel..  Krusene er fortsatt i omløp, men de ble litt slitte før de fikk duken sin.  Og jeg er ei seigdame.  Greit nok. I sommer har jeg tatt et skap inn i varmen, bak syplassen min på stua. Lurt. Det gjør at jeg kan gjemme rotet der om jeg vil. Kjempelurt faktisk. Ikke fullt så lurt at det som var inni skapet før nå har blitt hjemløst...  Maskinquilting er ikke min sterkeste side, men jeg gjør så godt jeg kan. Det ble maskinquilting i veldig små porsjoner ettersom jeg ikke tåler noe særlig å sitte oppreist. Da tar ting tid. Sammen med alle nye prosjekt og annet tull jeg setter igang, tar det urimelig lang tid. Kunsten er å ikke gi opp. Og det gjør jeg da ikke. Langt i fra. Selv om jeg blir litt lei av enkelte 'påfunn', slik som denne, når de varer sååå lenge.  Men nå er den ferdig. Den siste halvparten av lukkekanten ble sydd fast på turen til Nordland. Puh!

Nordaførr

 var det så varmt at fjellet krølla seg til et 2tall. Vi har hatt en flott tur i fantastiske Nordland. Sjefen har vært på jobb og jeg var med, - til glede og selskap på den lange bilturen. Jeg liker i hvert fall å tro det.  Langt der ute er leia til Hurtigruta.  Varm dag med fine folk. Det var litt rart å kjøre rundt i området her oppe uten å innom huset til vennene som har flytta  - enda lengre nord. En ting er i alle fall sikkert, det blir flere turer nordover. Nei, vi følte oss ikke innesperra.  Tvert i mot faktisk.  Her er motsolmeg på tur hjem att. Det kan se ut som om jeg måtte gå, men det slapp jeg altså. Fikk endelig tatt bilde av den tunnelåpningen som i snart tjue år har fascinert meg - der veien og brua går rett inn i fjellet. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Ha det fint så lenge! Vi snakkes!