Tingelingeling i farta

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...

Jeg har fått meg ski!! Med gummistøvler som skisko! Legg merke til reinshorn over døra, vi har hatt jegere i familien!  Da jeg var liten var jeg ei lita fjellgeit som likte og klatre. Når jeg ble litt større fikk jeg lov til å gå alene opp lia ovafor setra, oppå Brona som vi sa. Jeg gjekk dit opp nesten hver dag. Det aller beste var å småsprette fort ned att. Jeg likte å leke inne også, men det var topp å være ute på tur. Jeg kjedet meg nesten aldri. Verken hjemme i bygda, eller gjennom den lange sommeren på setra, der det sjelden kom andre unger innom. Kom det noen var det selvsagt stor stas, men jeg ble litt sjenert om det kom unger som jeg ikke kjente. Mor og jeg på tur. Her er vi på et besøk på setra der mors søster var budeie.  Hjemme tok mor meg ofte med på små turer i nærområdet. Både med og uten nistekurv. Det var egentlig ikke lov å gå på tur den gangen.  Alle skulle ha et ærend. Hun fikk beskjed om at det gjekk ikke an å bare gå å drive dank. Er d...

Jeg har etter nøye overveielse tenkt å komme med et innlegg om Supernøtter. Ikke bare Supernøtter, det blir litt syting om utslett også. Jeg lover heller ikke at det blir bare kos og hygge. Men den som orker kan lese. ( De andre får se på bildene, eller hoppe ut nå) Jeg har vært i stor tvil om jeg skal skrive om dette, men nå gjør jeg det. Jeg er fortsatt litt i tvil. Bare så det er sagt. Langbeins Supernøtter er vanskelig å få tak i, men jeg fikk resept på noe som virker omtrent likt. Bortsett fra selve flyvningen. Det er like greit, jeg slipper bråfallet når virkningen går over mens jeg flyr,  - og hatten er tom for nøtter. Det er best på bakken. Tross alt. Sånn sett er jeg fornøyd med den mulige bakkevirkningen. Etter mer enn to år med utslett i ansiktet fikk jeg omsider henvisning til en hudspesialist. Jeg har vært tålmodig lenge, men nå begynte det å bli skikkelig skjemmende. Jeg har sagt at jeg ikke er så opptatt av utseende, men du vet, når man både har en heve...

Den siste skal bli den første, heter det. Derfor kommer bilder og litt info fra kurset med Sue Daley fra Australia først. Hun var i Tønsberg før hun kom til Trondheim, og vi skjønte av bildene på bloggen til May Britt blant andre, at dette kom til å bli supert!  Kurset skulle begynne tolv og slutte seks, noe som var perfekt. Men det ble flyttet to timer fram, grunnet de som kom med fly. Det gjorde at det ble litt mer slitsomt for oss som skulle hjem igjen, særlig meg som har utviklet meg til et sånt persilleblad. Men jeg tar gjerne de nødvendige timer i vannrett, om det så tar tre dager eller mer, å komme seg noenlunde i vater igjen.  For kurset var en skikkelig opptur, og en vitamininnsprøytning. Og for de som lurer - jeg er i vannrett i dag. Men ved godt mot.  Trine venter spent, med teppet i fra boka til Sue i bakgrunnen.  Trine ringte i januar og spurte om jeg ville bli med på kurs, og som vanlig er jeg lett å få med på slikt. Det var kommet l...

Joda. Tiden løper. Alt annet er fullstendig utelukket selvfølgelig. Slik sett er alt i skjønneste orden. Jeg har hatt sååå store planer om blogg innlegg. Men neida. Slik ble det ikke. Nå er jeg på hæla igjen. I dag vil jeg bryte tausheten. (strengt tatt i går, men poster i dag.) Slik at dere ser at det er liv. For det er jo det. Tross alt. Selv om jeg har vært mer enn frustrert - over laber kapasitet. Det skal så bittelite til - før jeg ender i vannrett. Jeg er såå inspirert til å sy og omkalfatre i heimen, men orker lite i oppreist tilstand,  før det ender i feber og tilbake i vannrett. Ja ja. Det var det å IKKE klage da. Men pokker heller. Prøv det den som vil! Vi har vært på ferie og all ting. Det var topp, og i varmen ble jeg faktisk bedre. Jeg tålte til og med å sole meg UTEN parasoll. Vet ikke sist det skjedde. Sol var ekstra stas, magen var grei og jeg fikk kun en dag i senga. Sånn rent bortsett fra at jeg lå i solseng resten av tia, kjentes det uansett litt m...