Gå til hovedinnhold

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. )

Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  -

det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk.
Strandpromenaden var utrolig vakker
Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet.
Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små,
-slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss.
Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi. 
Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse.

Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg.
Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden.
(Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lavere nå enn før, for da skal det mye mindre til før vannet er varmt nok, men isbading er helt ute altså!)

Bønnetårnene er fine monumentale søyler i bybildet.


Fra bønnetårn til helt andre takvinkler.

Dagene her går med til skifting av tak. Jeg har havna i kjøkkentjenesten. Tvilsomt oppdrag ettersom jeg for tiden ( det har vart en stund )  er tilfeldig på alle vis, greier ikke å stå opp i tide, har problemer med å følge klokka resten av dagen og for ikke snakke om å lage mat i flere kjeler. Men det går på et vis. Jeg har servert mat med fire tilbehørkjeler.
Ennj det!


Hittil har det vært umulig å bli oppsagt. Jeg gjør nok jobben for bra? Selv om det har vært tilløp til klager på intervallene.
Skjønner ikke hvorfor, de har nesten jevnt blodsukker fra det ene måltidet til andre.
Jada, jeg sa nesten.
Frokosten må de ordne selv, - det skulle bare mangle.
Og jeg får den skjønnhetssøvnen jeg behøver, uten at det hjelper noe særlig. Den hjelper ikke på noe faktisk.


Det var behov for å skifte taket. Ikke for dét, det var tett. Men stygt. Noen mente det var stygt, andre, som Akvarellkurslæreren min, hun syntes det var pittoresk. Det er mye bedre å ha et pittoresk tak enn et stygt. Sjefen liker pittoresk, men nå tok han sjefsavgjørelsen om at det måtte det skiftes. Sjefen har rett.
Taket måtte skiftes. ( Sjefen har alltid rett)

Vi er begge veldig for pittoreske tilstander. Men kanskje mest hos andre, det er sant å si ikke like hyggelig å være eier av slitne vindskiebord og et mye mer shabby-chic-hus enn strengt tatt chic.


Vi bor i huset med det stygge taket, sa Studenten. Når han skulle forklare hvor vi bodde. Han sa det vel mest før. Før han ble Studenten, mens han var Husets veldig unge sønn. Nå husker han ikke lengre at han har sagt det.
Det blir ikke noe bedre av den grunn, når jeg tenker meg om. Verken at det er fortrengt eller tiden det tok.
Taket har med andre ord vært pittoresk ei god stund.


Vi har altså lenge hatt antikke, rustne og fine ( det kan som nevnt diskuteres) bølgeblikkplater på låna vi bor i. De ble lagt på etter krigen en gang og er faktisk Ekte Amerikansk Bølgeblikk i fra Marshallhjelpen eller Marhallplanen, som var hjelp rettet mot Europa etter 2. Verdenskrig. Tenk det!


Karlsson, Karlsson - alle tiders Karlsson(er)... 


Det er litt rart. Og litt historisk. Taket frem til nå har bestått av bølgeblikkplater av god kvalitet sendt fra USA rundt 1947. Det er forskjell på bølgeblikk nemlig. Veldig stor forskjell.
Tro det eller ei.


De Amerikanske platene er annerledes enn enn andre plater. Det er nemlig ikke bare tomt snakk - det at alt er større og bedre i Junaiten. Det er også det.
De holder på gamle varemerker, bytter ikke logoer i tide og utide eller gjør dem ugjenkjennelig. De har laget solide ting som har vart og vart, bare tenk på de Amerikanske bilene, som for tiden sliter mer enn det som godt er, ettersom de ikke har utviklet teknologi som kan utnytte drivstoff og råvarer på en tidsmessig miljøvennlig, politisk riktig og bærekraftig måte.
Vel vel.


Jeg må si jeg liker ting som varer, med klassisk, god kvalitet og som er holdbare og solide. Jeg likte de gamle platene av flere grunner. Som holdt det de lovte, men ikke mer. Jeg er mye mer usikker på Nymotens leveranser, og det med god grunn.


Taket fra Marshallhjelpen har altså holdt huset tett i over 60 - bortimot 70 år, - som er makstiden for bølgeblikktak fra den tiden. 
Skal tro om de nye tynne stålplatene holder like lenge??
Jeg tviler.

Mye forberedelser..
.....mest av det i grunn.......


Rustne bølgeblikkplater er altså mer enn bare et stygt tak. Det er kulturhistorie. Særlig med tanke på at disse kom i ei tid da det var knapphet på alt. Fra ei tid som er langt unna vår, hvor vi kan velge å vrake i takbelegg..


Stabburet har torvtak

Vi feiga nemlig ut på torvtak, det som vi aller mest ønska oss. Vi bor nemlig i et område med god og rikelig tilgang på nedbør. Ikke minst snø. Den kommer i halvmetersporsjoner eller mer. Mest om vinteren selvsagt.

Været har ikke vært det beste, men hjelpen var uovertruffen!

Det er ikke særlig morsomt å eie et hus med et tak som kan knekke sammen under vekten på all den nedbøren som skal ramme oss i årene framover. For det er ikke grenser for hva som skal ramme oss av flom, storm og nedbør i tiden som kommer. Ettersom det er et gammelt hus, med muligheter for materialtretthet og husbokk og jeg vet  ikke hva, er det greit å ta noen forhåndsregler.
Tross alt.
Selv om vi liker spenning og gammeldagse metoder.
Og at ting som ser ut som det det er.


Vi legger derfor på et nøktern, dønn ærlig ståltak som ikke innbiller seg  at det er takstein, eller noe annet det slett ikke er. Selv om det ikke er det helt riktige taket. Som burdeskulle vært skifer eller torv. For eksempel. Eller noe annet etnisk.
Vi har også vurdert tretak, som på Heddahyttene, men det er ikke tradisjon for det på disse trakter. Så det så.
Puh! Endelig i gang med platene..
Og været??
 Joda, det blir sikkert oppholdvær når det er ferdig.....

Vi var litt usikre på om vi syns det var særlig lurt, nei vi er faktisk ganske sikre på at det ikke er lurt, - å anskaffe seg et tak som må måkes. Ikke for det at vi føler oss gamle eller noe slikt, men det er vel litt i overkant spenstig å skaffe seg en vinteraktivitet som takmåking.
Det blir som å gå baklengs inn i framtia.

Det er bedre med en mann i hånden, enn tre på taket. 

Vi har snakket med mange. Både fagfolk og legfolk. Og teoretikere som kan mange fine regnemodeller. Ikke noe feil med dem altså, men det de har til felles er at de ikke kan si noe sikkert - det greier vi fint selv faktisk - å ikke si noe sikkert.
-Det kommer an på, sier de vi spør.
Og det som det kommer an på, ja det kan ikke beregnes. Vel.


Første takside ble ny og fin atte. Ser nesten ut som et kjøphus.
Vi kunne selvfølgelig håpet på at det holdt, og trodd på de som mente det måtte gå. Det tror vi jo selv også. Men skulle husbokken ha spist opp åsene, eller treet blitt sprøtt etter hundre år og knekt under vekta av snø og is, ja da hjelper det lite med tro og håp.

Fordi alle sa nemlig "at det kommer an på." Eller den andre upresise og nonsjalante varianten: "Det skal gå."
Hva som kom an på - akkurat dét kunne ingen svare konkret på.
Brannfolkenes uttalelse om at treverk etter laaang tid ble ett-eller-annet-ord-isk, var heller ikke helt overbevisende. Da kan det ikke bare knekke, det kan selvantenne også! 
Ikke mindre forvirrende var alle telefonsamtalene til forsikringsselskapene, som heller ikke visste hvordan, eller hvem som mener hva -  eller som kan noe - om tak og vektberegning, sannsynlighetsvurderinger og når forsikringen gjelder.

De skulle tatt seg ut at det nye taket knakk første vinter og den vesle skriften i forsikringen, den som alltid skal tolkes i verste mening for forsikringstager: "Nei, akkurat her tolker vi at avtalen ikke gjelder.
Det kom nemlig an på."
Det skulle virkelig tatt seg ut.


Kveldsstemning før helga.
En god følelse, oppholdsvær og rent inne...
Da hadde det ikke hjulpet det spøtt å si at "noen mente" det var dimensjonert for torv og snø, den dagen (om, og i så fall) huset klapper sammen på første eller andre ekstremvinter.
Det hadde bare blitt masse jobb, til all sannsynlighet på et tidspunkt med dårlig vær og under lite fristende utearbeidsforhold.
I vott- og stillongsvær.

...og i full gang med montering av stillas på andre sia..
Det hadde helt sikker gått fint, saken er nemlig den - at det er ikke alle de som mener noe uten både kunnskap og innlevelse - som må ta støyten om det ikke går bra. Det er huseier. Her er det er tilfeldigvis vi.
For strengt tatt ble det litt for mye det kommer an på.
Vi kunne så klart skiftet åser og hele pakka, men det ble altså litt "too much" som man sier nå.
Sånn er det med den saken.

Men nå er blodsukkeret mitt på tur ned. Det er tid for mat.
De siste takplatene ligger stødd på plena utenfor.
Og været? Jo takk, i dag er det faktisk oppholdsvær. Enn så lenge.
Vi snakkes, her må det jobbes!

P.s
Regnskurene har innfunnet seg og presenningen måtte igjen på plass. Ikke så rart, nå som de gamle platene er fjernet fra taket... Det ser ut som alle kan forvente strålende sol og sommervær når vi blir ferdig. Min anbefaling; legg ferien til da! D.s


Kommentarer

AnneH sa…
For en aldeles herlig historie om bytting av tak. Du skriver så godt. Ja, om ferieturen også! Forøvrig ser huset ditt skikkelig koselig ut, og det er vel ganske så smart å bytte tak, FØR det begynner å lekke. Til vinteren kommer sikkert all snøen til å skli lett av det nye flotte taket! Til lykke med kokkeleringen, noen må jo gjøre det også!
Hege LH sa…
Takk for at du delte takhistorien! Ikke ofte man får innblikk i en trønderlåns liv... ;-) Og vakker er den uansett hvilket tak som pryder den!

Jeg har også feriert i varmere strøk noen dager, men tror du ikke jeg fant en inspirerende garnbutikk som hadde flyttet til bare et par minutters gange fra huset... garn med hand dye effect er også lekkert... :-)

Lykke til med sommerens gjøremål!
Malin* sa…
Så fint det blir med nytt tak! Vi gleder oss til å komme nordover i sommer. Katta også. Håper ikke all takbyttingen har skremt bort musene :)
:)
Hyggelig å få så koselige tilbakemeldinger!
Takk for alle lykkeønskninger. Det går seg til med mat og prosjekt..
Og mus? Tror at det fortsatt er muligheter for mus til pusekatten. I alle fall i fjøset. Ellers så tror jeg ikke takskiftinga har særlig effekt på bestanden. Men det er noen flaggermus som får litt trøbbel tror jeg. De har mista sitt tilholdssted i pipebeslaget..må nok lage nye hus til dem.... grøss..
Ja du muntre venn - for en herlig historie!
Og skal si det blir fint! Ja du må ha lykke til med dine matvakter, og må DU ha mye god hvile!!
Fint du hadde en fin ferietur :) Også uten å ha sydd, ned du makaløse...
Må du ha en fortsatt fin sommer!!
Stor varm klem fra Lokki
Ruth sa…
Så koselig at du vil bli med på Giborten min. Og sånne sokker er til for å brukes, det er i hvertfall hetl sikkert.

Jeg må jo le litt av takhistorien din. Jeg har enda mareritt om vårt takskifte for et par år siden - i november mnd. Jeg våknet grytidlig en morgen med iskaldt regnvann rennende rett ned i senga mi. Isj.

Jeg legger meg til som følger her - her var det mye morsomt både å lese og se.
Tovepia sa…
Jeg la meg til som følger jeg også, for her foregår det sannelig saker og ting:)
Herlig historie om taket, og det ser jo ut til å bli riktig så flott! Litt av ei "lån" du bor i!
Tyrkia hørtes herlig ut i dette drittværet vi har hatt.
Ha ei fin helg, klem fra meg;)
Kort og Søm sa…
Åh..skulle gjerne hatt et sånt stort hus...*smiler*..
Deilig med en ferietur, tenker jeg!
God helg :O)
karna sa…
Takk for et herlig innlegg, har lest det etpar ganger og det er like godt ,-)
Først; håper du "lever" godt på turen du hadde, det måtte vara godt for deg, klem.
Videre så er det ei artig takhistorie du forteller, tenk hva disse hvite bygninger kan fortelle. Så kjekt taket blir/er, og gjem på amerikaplatene ,-)
Tusen takk for hyggelige hilsener, anbefaler å prøve rammelim OG du trenger ikke kurs. Skulle du kommer hit mot øst, er du velkommen til min hvite.
Til slutt; hvor mange vinduer??
Her er det XXXVI
Helle sa…
Hei, Tusen takk for hyggelig kommentar på bloggen min. :)Her var det mye fint, og jeg helt kommer sikkert innom igjen og kikker.

Sydenturen hørtes helt herlig ut, - vi har ikke hatt bare soldager her på Østlandet heller. Sikkert greit med litt påfyll før du skulle tiltre som kjøkkenhjelp. Kjipe de stillingene man ikke kan si opp.
Karna sa…
Oj så flinke dere er, blir flott med nytt tak....herlig med en uke i varmen også, jeg håper bare det blir litt mer sommer her hos oss når ferien begynner...vil så gjerne ha litt varme og sol og bare nyyyyte....gleder meg hele året til sommerferien, og da vil en jo ha det best mulig...
LeKaQuilt sa…
Hallo :o) Om JEG er misunnelig for at du har vært i varmere strøk.... Neida, ikke jeg nei.... kanskje bare litt.....
Takket ble aldeles flott!
Vi har også byttet tak på hus i år, litt lenger nord for deg :o)
I og med at vi ikke er der hele tiden måtte vi bite i det sure eple å ha folk til å gjøre dette...
Men, tenke seg til hvor glad og morro det egentlig er med nytt tak?! Det er noe trygt og godt liksom..... Men nå hører det til historien vår at taket var lekk... blåste av ett par plater rett før påske.
Men, du madam - jeg har alltid vært litt nyskjerrig på hvordan en trønderlåne ser ut inni.... Spennende tradisjon med de derre lånene :o)))
Grattis med nytt tak i hverfall !!!! klem

Populære innlegg fra denne bloggen

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo