Gå til hovedinnhold

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul.
Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før.
Tatt før vi fikk lys under skapet.
Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel.

Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet.
Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff.
Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass.
Vi begynner å finne igjen ting nå, men fikk oss et lite tilbakeslag for en måned siden da jeg flyttet bestikkskuffen en gang til. Det var ikke særlig taktisk.
Nå vurderer jeg å flytte den tilbake. For sikkerhets skyld. Slik at vi ikke skal få det kjedelig framover.
Sjefen mener at han ikke behøver så mye spenning, mulig han har rett?

Men altså, det har gått smått.
Skulle gjerne gjort mye mer. Jeg er, eller var, en av dem som syns julestria er den beste tia på året, og i juleboken min ser jeg har har begynt både i september og oktober. Ja, til og med i august har jeg notert julerelatert aktivitet. ( sporadisk anfall også januar, men det hører til unntaket. )
Arrangerte juleverksted, julebakst med lefser, flatbrød, småkaker og lagde kranser i alle varianter. Det var rakfisklag og alskens muligheter for en vennekveld.
Det fantes vel nesten ikke den ting med jul foran, som jeg ikke gjorde. De andre i huset var tålmodige, og det hente nok et par ganger at Sjefen syntes det ble vel mye jul og vel lite soving.

Dette var den gangen jeg var frisk, eller mye bedre, men ser i etterkant at jeg har hatt noen mystiske energibrister og sykedager mellom slagene. Litt sånn som er skrevet om Florence Nightingale, som er en av de som man mener har hatt ME.

"Ikke styr, det blir lell," sier mange til meg.
Sannheten er, uansett hvor lite man har bestemt seg for å gjøre, litt styr blir det.
Og litt styr må man nesten godta, men det er tankevirksomheten som er verst.
Listene med huske ditt og datt, være ferdig til når osv. Det er jammen ikke lett når hukommelsen er som en sveitserost, og energien knapt holder til første linje på lista. Da skal det noe til for å begynne i god nok tid. Og der er jeg elendig.

Vi har vært på et marginalt lavt julenivå i flere år nå, og jeg må si at det er ikke helt ok. Ikke for meg. Jeg liker å legge arbeid i forberedelser.
Nå hadde jeg riktignok et oppgløtt det supernøttåret, men de rakk bare såvidt over nyttår. Da var effekten over.
Dette året med påvist borreliose, og med kur som gjorde meg fri for infeksjoner og feber - da varte virkningen bare så lenge kuren varte.

Ellers så ser jeg trenden er å kose seg gjennom desember. Med ferdig pyntet hus. Litt mer amerikansk kanskje?
Jeg skjønner godt at det er hyggelig, men med mitt forhold til forberedelser er det ikke mulig å gjennomføre. DA måtte jeg begynt tidlig da!
Sant å si undrer det meg litt hvordan vi har snudd dette - fra å ha en nøktern, nesten fasteaktig livsstil før jul - med fråtsing i selve julen, og etterdønninger i januar med juleselskap og enkel omgang i nabolagene, i ei tid der det faktisk var god tid til å være sosial. Før arbeidet om våren tok til for fullt.
Det ligger en tradisjon i det også, som vi i dag ikke tenker over.

Jeg pleier ikke å spise noe særlig mye julemat før jul, men i år har det glidd litt ut. Det har vært både juletallerkener og pinnekjøtt. Fra jeg var lita var det aldri julemat annet enn i julen. Og noen måltid i januar selvsagt.
Hvordan vi begynte med dette er også litt merkelig. Heldigvis er det ikke hele året, men det er jammen ikke langt i fra! ( Ikke rart at befolkningen går opp i vekt!)
Men lutefisken har jeg spart. Det blir julaften, sammen med melkesuppe med rosiner.

Dette er ferdig sammensydd, jeg lagde det til et sengeteppe
Helt til slutt viser jeg teppet ferdig sammensydd. Jeg har sydd en ramme på, men det har jeg ikke tatt bilde av. Det kommer etter jul. Da er planen å være mer på syrommet og å sy ferdig knappehull på bunaden! Jeg krysser fingrene for at det går! Jeg kan avlsløre at jeg har lagret årets mysterie  instruksjoner fra Bonnie, og at jeg har planer å få montert en hel haug med ferdige topper. Så det så. Time will show.

God jul alle sammen.


Apropos sotsøndag; siste søndagen før jul der ALT er lov, skittent arbeid og rensing av kokekomfyren og alt annet.


Kommentarer

Unknown sa…
Hei på deg. Godt å være tilbake i blogg-verdenen igjen. Om du vil må du legge deg til som følger på den nye bloggen min. Ser du har fikset opp kjøkkenet, det er litt av ett arbeid. Vi har tenkt det samme, men jeg sliter med hvilken farge jeg skal velge til skapdørene, kanskje lys grå,vet ikke helt. Hører det er lurt å bruke gulvmaling, hva mener du Ingelin?
Stor klem fra meg
Takk!
Ja, enig, det er det. Klart jeg vil være følger! Ja, kjøkkenet fikk seg en helt påkrevd rehabilitering og jeg er rimelig godt fornøyd. Farger og maling er kjempevanskelig. Her brukte vi Lady olje på vegger og tak, og gulvmaling ( 3 stjerners ) men den syns jeg ble litt svak. Måtte bruke grunning med kvistlakk og da er den ikke med farge - og det var no dritt - så når jeg kommer borti med en negl kommer det inn på den hvite grunninga. Ikke noe stort problem, men litt irriterende likevel.
Den er bedre enn Lady olje, men er beregnet som navnet sier, på gulv, og renner lett. Så man må enten bruke rull ( best ) eller male veldig tynt. Den må selvfølgelig tynnes om ikke temp og viskositet ( tykkelse/flyt ) er helt i samsvar. Men det kjenner du som har malt så mye. Malte nylig et bord med den i sotsvart, det ble ganske ok.

Skulle jeg malt en gang til ville jeg valgt Beckers, den er bedre å male med, de sier den har bedre flyt og er billigere.
Har brukt den før, på fabrikkene ble den brukt i malingssprøyter og lakkteppemaskin og hadde veldig god erfaring både med flyt og holdbarhet. Blir gjerne litt sterkere når man bruker malingssprøyte, men jeg er møkk lei av Jotun produkt som har fått plast finish og er kjempedryg å male med.

Vi har malt i fargen Gustaviansk blå, det ble mye blått, og er for en gangs skyld moteriktig!!! Tro det eller ei! Mange fine gråfarger, jeg har malt en kjøkkenbenk i en farge som het sober, den ble litt mørk, men ok. ( På hytta. Det går i maling...
Ønsker deg lykke til, Ann Jorun!

Populære innlegg fra denne bloggen

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....