Gå til hovedinnhold

Et glemt innlegg fra i høst. Bunad og flått.

 Bare for å ha det helt klart; det er ikke jeg som klatrer til topps og tar bilder. Det er Sjefen, som på stadige mosjonsturer,  sender meg noen små glimt fra utsikten, på toppen av væla.
Skulle gjerne blitt med, men det ser ut til å la vente på seg.
Savner å være på tur. Selv om jeg finner stor glede i små ting, så er det rart med det. Inntil forandringen kommer, får jeg være fornøyd med andres bilder og Sjefens turer.
Det er tross alt bedre enn ingen bilder, og at ingen kommer seg på tur.

Ikke nok med at sommeren har vært litt laber for min del, så fikk jeg altså nå i høst påvist borrelia i blodet etter at en flått haika med meg et bittelite stykke. Han rakk bare så vidt å bli med over verandagolvet, før jeg "skrudde" den av.  Det var tydeligvis langt nok.
Trodde egentlig ikke det var no vits i å gå til legen, noe som skyldes tidligere erfaringer fra flere år tilbake. Det var nemlig ikke første gangen.

Hvordan jeg merket det?
Jeg merket ikke stort annet enn at det var vondt der flåtten satt. I tillegg til feber når jeg sto oppreist, litt ekstra sliten og skikkelige synsforstyrrelser.
Ja, og konsentrasjonsproblem.
Eller generell dårligere allmenntilstand, som det også kalles.
Alt dette har jeg jo fra før, så jeg tok ikke hintet før Prinsessa oppfordret å gå til legen.  For jeg var jo verre. Ingen tvil om det.

Den karakteristiske røde ringen manglet, ( som jeg har hatt to ganger før, uten at det utløste blodprøver og sjekk) men det var fargeendring på hele området og hevelse.
Etterhvert ble det blårødt og hevelsen gjekk ikke ned.
Så nå er jeg omsider igang med en antibiotikakur, omtrent en måned for sent. Krysser fingrene for at det hjelper.

Selv trodde jeg den generelle dårligere allmenntilstanden kunne ha med bunadssying å gjøre, som er prosjekt i høst.
Noe som i grunnen er i overkant ambisiøst, og innimellom mistenkte jeg meg å ha vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket ved påmelding.

Men jeg er i gang.
Og vil så gjerne. Kan gå gjennom både ild og vann for han som nå blir offer for ull i flere lag, og som vil ha bunad dersom jeg syr.
Slik sett er en bunadsøm piece of cake, som det heter på nynorsk. Ild og vann er verre. Særlig ild. Jeg kan tross alt svømme.

Jeg får kursing i Østerdalenbunadens rike, og syr når jeg er noenlunde i slag. Det er gørtravelt, for å si det mildt. Men det er fantastisk å være på gamle trakter, treffe familien og gode venner.
Og det kjennes fantastisk å få lov til å gjøre dette for sønn min, og at det blir tatt godt i mot.
Slik føler jeg meg svært heldig og takknemlig.



Her er bukse sett fra innsiden, med fullt opp av håndsydde sting langs alle sårkanter. Og tråden er ikke engang i samme farge som stoffet, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen og ikke slurve!

Som sagt, det går i rykk og napp. Det ble noe bedre etter at jeg fikk antibiotika for å holde infeksjoner litt unna.
Ble faktisk litt overveldet over hvor lite jeg har greidd å holde på, og det var større sjokk enn de manglende bunad-sy-skillsa.
Jeg vet det jo egentlig fra før. Det er akkurat som det ikke går helt inn. Merkelige greier?

Men det er morro. Jeg liker å sy i vømmøl, det er et fantastisk materiale og jeg liker håndsøm og pirk.

Kjenner tydelig forskjell på syskillsa før og nå. Det er no skikkelig træl, men begynner å få litt teken på det etter noen uker med trening.
Jeg skjelver, mister informasjon, gjør feil og sist men ikke minst, tøler og somler som bare det. Og får ikke unna meg noen ting.
Ja, og så tar jeg opp att fordi jeg ikke får orden på øyemål, sting og nål.Nå er det vel rimelig godt bekreftet at alt dette surret og det å miste ferdigheter følger med ME'n, men irriterende, det er det like fullt.



Da jeg fant igjen dette innlegget er kurset slutt for flere uker siden, bunaden er godt i rute, den er så godt som ferdig sydd og det begynner å nærme seg jul. Bunaden mangler litt småtteri, noen knapphull og knapper. Men først blir det jul.
Tar sjansen på å publisere, jeg lovte vel et syinnlegg? Dette var nesten et.
Jeg har mer på gang på syrommet ( som går sakte ) og kommer plutselig tilbake!

Ha det så bra du kan i førjul og adventstia!

Vi snakkes!






Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo