Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2011

Bestemme meg jeg? Del 2

 Når man har brukt en måned på å bestemme seg for om det skal være brunt eller grønt begerblad, eller hva det nå er for noe, - rundt den røde sirkelen, ja da er det lett å forstå at det å bestemme seg ikke min sterkeste side... Og jo da, det ble brunt. Nå som jeg har bestemt meg, da er det kjempelett å se at det ikke  kunne vært noe annet.... ....og nå skal jeg ikke komme i tvil om fargene enda en gang... Neida, dette blir så fint så. Etnisk og fint. Og jeg kommer helt sikkert til å bli ferdig. Før eller siden. Sannsynligvis siden.  Joda.  Det går fremover. Ha det fint så lenge! Vi snakkes! 

Kunsten å slappe av

......og samtidig følge med på det som skjer.... Ha det fint så lenge!  Vi snakkes!

Treghet i systemet..

Det er ikke svart hav, eller svarte dager. Langt i fra. Det er en litt sein bilde kavalkade fra nyttårsaften. Som var kjempehyggelig. Den som ser ekstra godt etter vil se noen lysglimt...  Her må dere da vel se lys... Snart klart for fyrverkeri.  Så svinger Prinsessens Lillebror tryllestaven...   (Glad for at flere liker stjerneskudd like godt som jeg.) Nå vil vi at alle skal ha det fint dette året, og at alle blir friske og raske så fort som fy!  Ja, jeg vet. Jeg er lovlig seint ute.  Og ja, bildeutvalget var litt dårlig.  Men jeg er av den formening at man skal ikke klage over det man har, men utnytte de mulighetene som finnes....  I tillegg har jeg - enda en gang, - i etterpåklokskapens lys oppdaget at forrige innlegg var fullt av skrivefeil og mulige misforståelse. Det er ikke alltid like morsomt å oppdage at tidligere rettskrivningferdigheter   har tapt seg, ja innimellom kan det kjennes som om de er forsvunnet helt... Men det sies at det som ikke er stjålet eller brent,

Bestemme meg jeg? Del 1

Prinsessemammaen vet at jeg har kopper fra PIP på ønskelisten,  og heldige meg fikk gavekort. Men å bestemme farger og størrelse- det var ikke inkludert. Derfor har jeg hatt det grådig travelt.    Sukk. Hele serien er fin.  Det er umulig å velge.  Kopper og tallerkener finnes i ulike størrelser, tre farger, og enda flere varianter. Det er godt mulig at jeg litt sent ute med min rosa periode. Kan det være fler av oss?  Uansett, det er helt klart at flere liker dem. Så godt at noen deler var utsolgt før jul. Lurer på om de har brukt like lang tid på å bestemme seg som meg? Aller helst burde det vært en slags bytteordning. Slik at man kunne hatt rosa ei uke, lys blå eller kaki den neste. Men altså; jeg har bestemt meg.  Flere ganger. Sist ble det espressokoppene.  Og te-krusene.  Litt rosa og litt kaki. Ja det stemmer - ikke helt bestemt likevel. Jeg drømmer om det optimale sommerselskap.  En dirrende varm sommerdag, gammeldagse roser som dufter, frodig grønne omgivelser, et bord dekk

Lett på tråden?

Ikke akkurat. Men tråden som kom i posten er lett og tynn. Kimono silketråden jeg bestilte fra   cottonclub  kom for en god stund siden.  Den ser fin ut, fargene er gode og de stemmer til og med til prosjektet WHEN COLD WIND BLOW. Under over alle under. Jeg har så vidt sydd litt med den, den er veldig tynn og muligens litt lettere for å ryke enn YLI og TIRE.  Jeg har sannsynligvis nok tråd på lager. Jeg har tidligere kjøpt silketråd fra en fabelaktig norsk dame med eminent service. Men akkurat nå husker jeg ingen ting.Jeg har søkt på nettet for å finne ut litt, men nei, her ringer ingen bjeller...Jeg fant henne ikke på denne siden heller. ................  ¨ Fantastisk med blogglesere altså!! Nå har jeg fått hjelp av min  gode, søte, snille og hyggelige bloggvenn  LeKaQuilt ; hun sier i en kommentar at det er  Magda Imregh !!! Så klart er det henne!!  Ei kjempeflott dame som jeg gjerne skulle møtt for å fortelle hvor hyggelig hun er, og hvor makeløst fint det var å handle hos henne.

Ønsker oppfylt

Jeg har fått englevinger. Og dette blir et skikkelig englete innlegg. Fra mine gode venner i Hjerterumbyen kom det ei postpakke som var kjempestor, som det var lagt stor omtanke i at de ikke skulle bli ødelagt under transporten. Det rare var at jeg heller ikke gjetta hva som var inni.  Til vanlig er jeg rå på gjetting. Uten å løfte og å klemme. Det er en egenskap jeg gjerne skulle vært foruten, men denne gangen fattet jeg altså ikke den minste mistanke til innholdet. Det blir jo ikke rare spenninga av slikt. Studenten syntes også det var stas at mor fikk englevinger, de hadde faktisk lett etter det de også, men da var det ingen å oppdrive, Han tok bilde og sendt til prinsessen allerede samme kveld.  Så i jula gjekk jeg rundt og var rent så englete, i alle fall i små doser.  De gjør seg faktisk best på veggen. Det må innrømmes at vekta ikke sto helt i samsvar med vingespennet og jeg  fikk slett ikke til det der som humla greier. For det er jo mer som et mirakel at den runde, bumblete h