Gå til hovedinnhold

Ønsker oppfylt

Jeg har fått englevinger. Og dette blir et skikkelig englete innlegg.

Fra mine gode venner i Hjerterumbyen kom det ei postpakke som var kjempestor, som det var lagt stor omtanke i at de ikke skulle bli ødelagt under transporten. Det rare var at jeg heller ikke gjetta hva som var inni. 
Til vanlig er jeg rå på gjetting. Uten å løfte og å klemme. Det er en egenskap jeg gjerne skulle vært foruten, men denne gangen fattet jeg altså ikke den minste mistanke til innholdet. Det blir jo ikke rare spenninga av slikt.
Studenten syntes også det var stas at mor fikk englevinger, de hadde faktisk lett etter det de også, men da var det ingen å oppdrive, Han tok bilde og sendt til prinsessen allerede samme kveld. 
Så i jula gjekk jeg rundt og var rent så englete, i alle fall i små doser. 
De gjør seg faktisk best på veggen. Det må innrømmes at vekta ikke sto helt i samsvar med vingespennet og jeg  fikk slett ikke til det der som humla greier. For det er jo mer som et mirakel at den runde, bumblete humla greier å fly. Det gjør altså ikke jeg. Så det må være noe mer enn bare det å være litt smårund over magen som gjør det.... 

 Englene har nå kommet ned igjen fra tallerkenrekka, de er pakket vel og vakkert ned. Det samme er englene fra lavere luftlag, juletrepynten og nissene. Jeg forsøker å ha jula så lenge som mulig, men i år kom 20.dagen litt for seint. Det er så mye styr å få all pynten på plass at jeg ser ingen grunn til å la handelstand vinne over følelsene mine, - de som blir satt i gang alt for tidlig. Jeg liker jul, men jeg liker ikke at kjøpejula skal forstyrre julefølelsene mine. Jeg er nok et hardnakket tilfelle i den sammenheng.
Vi fikk optimal julestemning i engelspillgaven fra naboengelen vår. De andre englene er kommet i hus via mor, gode venner og noen få helt ukritiske egne innkjøp....
Til slutt må jeg si tusen takk til dere som har sendt oss hyggelige julehilsener.Det er veldig hyggelig.
Her falt julebrevet ut denne gangen. Mot min vilje. Men jeg får satse på neste. Plutselig er det jul igjen.
Riktig godt nytt år og takk for all trivsel og hygge i året som gjekk - til dere alle gode lesere!

Ha det fint alle sammen, - vi snakkes!

Kommentarer

LeKaQuilt sa…
Å så mange fine engler du har i huset! Og så trist å pakke dem vekk ett helt år. Gleden er vell kanskje desto større når de kan pakkes opp igjen. Morsomt med hemelighet i posten ........
Krikri sa…
Jammen fikk du deg englevinger. Er sikker på at du kledde dem også. De fortjente du virkelig.

Jeg er også et englemenneske. Julehuset mitt er fullt av engler. Nissene gjemmer seg bak blomsterpottene, og lurer på om de er velkomne.(Har bare to små)

Din englesamling var flott å se.
Anne sa…
De vingene fortjente du :) Morsomt at en tanke og et innlegg som kommer på trykk får resultater :D

Med så mange flotte engler i hus, vil de nok holde en hånd over heimen!(selv om de gjemmes bort til neste jul)

Ha en flott dag...!
Anonym sa…
Så fint med englevinger! Gratulerer, det var jo virkelig en koselig ting å få i posten. :D

Ser du har figurer fra Willow tree-serien du også, de er så fine. ♥ Passet dessuten veldig fint sammen med englene dine!
Kort og Søm sa…
Det var mange fine engler :O)
Håper du får en fin kveld,
og godt nytt år til deg også :O)
Tusen takk!
LeKaQuilt: jeg har mengder av dem, ikke alle ble med, men husker jeg det ( tvil..) skal jeg vise resten neste gang..
Kriki: Jeg var kjempeheldig. Ikke helt sikker på om de var helt riktig til meg, men skitt au - jeg liker dem!
Anne: Helt utrolig at blogginnlegget virket slik. Nesten skummelt. Men veldig hyggelig!
Lothiane:Veldig hyggelig med pakke i posten! Jeg liker kjempegodt de figurene. De har jeg kjøpt selv, har gitt bort noen også. Mulig fordi jeg har lyst på dem selv..
Kort og Søm: Tusen takk. Kveldene er stort sett fine, men litt passive. Det gir rom for mange rare tanker da, og surfing..
Muffin sa…
For en fin samling engler! Og til lykke med dine egne vinger, jeg har også men de bruker jeg å kle ut hunden med :)
AnneH sa…
Så koselig blogg du har, og takk for hilsen. Her skal jeg kose meg ser jeg!

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...