Gå til hovedinnhold

Snø i mengder..


Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder.

Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt.
Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre frokost..

Jeg kan ikke annet enn undre meg over hvor mye oppstyr det ble av denne snøen. Det er helt vanlig med vinter og snø i Vinterlandet Norge, det har vært mye snø før og det kommer til å bli mye snø igjen. Vi pleier jo å stå'anj av, og det som lander oppe i fjellsidene pleier å komme ned att. Hvert år. Med bulder og brak. Noen ganger verre enn andre. Det som vi kanskje burde blitt litt flinkere på er kanskje å være forberedt, å ta signaler og ikke glemme at vi bor i et vinterland.....

Men nå har det vært fine dager igjen. Til og med noen timer i solveggen har det vært mulig å få til!

Ellers så må jeg si tusen takk for bloggpokalen for lenge siden, en utfordring om engergiøkonomiseringstips, også for lenge siden og gode ord fra alle dere fine bloggvenner! Jeg må bare innrømme at det tar litt tid å komme i posisjon til å bli klar til å gjennomføre.
Vi har hatt et jubileum, nei faktisk to, og slikt tar også litt tid å gjennomføre; før, under og etterpå... Det har seg slik at vi tre i familien er i et 1:2 forhold i år. Det vil altså si at vi som er eldst er dobbelt så gammel som den yngste... Og det vil si? Tja, si det...??  Den første bursdagen ble feira på sørligere breddegrad enn hos oss, ikke lengre sør enn at de hadde snø og mange minusgrader, men med god middag og hjertekake var dagen i boks!
 Sjefens dag var litt i faresonen for avlysning, men vi endte opp med innkjøpt mat og åpent hus. Med tilsammen 26 gjester gjennom helga ble det behørig markert. Håpet er å få til ei samling med de langveisfra litt senere utpå året. Tiden vil vise om det lar seg gjennomføre! Fikk jo god tid til å tenke og planlegge nå som vi satt her innsperra på to (alle)  kanter..
Ja ikke for det, jeg kjente ikke rare forskjellen egentlig...

Hei så lenge! Jeg har fortsatt planer om et syinnlegg, -det kommer, det kommer... Vi snakkes!

Kommentarer

Anonym sa…
Jammen bra du har fått igjen friheten :-)

Og ja... Vi bor i ett vinterland, men det må da være grenser og !

Fortsatt god uke til deg :-)
Ja det ble fint å få frie;- både riksveier og luftveier ja...

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo