Gå til hovedinnhold

Snø i mengder..


Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder.

Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt.
Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre frokost..

Jeg kan ikke annet enn undre meg over hvor mye oppstyr det ble av denne snøen. Det er helt vanlig med vinter og snø i Vinterlandet Norge, det har vært mye snø før og det kommer til å bli mye snø igjen. Vi pleier jo å stå'anj av, og det som lander oppe i fjellsidene pleier å komme ned att. Hvert år. Med bulder og brak. Noen ganger verre enn andre. Det som vi kanskje burde blitt litt flinkere på er kanskje å være forberedt, å ta signaler og ikke glemme at vi bor i et vinterland.....

Men nå har det vært fine dager igjen. Til og med noen timer i solveggen har det vært mulig å få til!

Ellers så må jeg si tusen takk for bloggpokalen for lenge siden, en utfordring om engergiøkonomiseringstips, også for lenge siden og gode ord fra alle dere fine bloggvenner! Jeg må bare innrømme at det tar litt tid å komme i posisjon til å bli klar til å gjennomføre.
Vi har hatt et jubileum, nei faktisk to, og slikt tar også litt tid å gjennomføre; før, under og etterpå... Det har seg slik at vi tre i familien er i et 1:2 forhold i år. Det vil altså si at vi som er eldst er dobbelt så gammel som den yngste... Og det vil si? Tja, si det...??  Den første bursdagen ble feira på sørligere breddegrad enn hos oss, ikke lengre sør enn at de hadde snø og mange minusgrader, men med god middag og hjertekake var dagen i boks!
 Sjefens dag var litt i faresonen for avlysning, men vi endte opp med innkjøpt mat og åpent hus. Med tilsammen 26 gjester gjennom helga ble det behørig markert. Håpet er å få til ei samling med de langveisfra litt senere utpå året. Tiden vil vise om det lar seg gjennomføre! Fikk jo god tid til å tenke og planlegge nå som vi satt her innsperra på to (alle)  kanter..
Ja ikke for det, jeg kjente ikke rare forskjellen egentlig...

Hei så lenge! Jeg har fortsatt planer om et syinnlegg, -det kommer, det kommer... Vi snakkes!

Kommentarer

Anonym sa…
Jammen bra du har fått igjen friheten :-)

Og ja... Vi bor i ett vinterland, men det må da være grenser og !

Fortsatt god uke til deg :-)
Ja det ble fint å få frie;- både riksveier og luftveier ja...

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...