Gå til hovedinnhold

Snø i mengder..


Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder.

Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt.
Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre frokost..

Jeg kan ikke annet enn undre meg over hvor mye oppstyr det ble av denne snøen. Det er helt vanlig med vinter og snø i Vinterlandet Norge, det har vært mye snø før og det kommer til å bli mye snø igjen. Vi pleier jo å stå'anj av, og det som lander oppe i fjellsidene pleier å komme ned att. Hvert år. Med bulder og brak. Noen ganger verre enn andre. Det som vi kanskje burde blitt litt flinkere på er kanskje å være forberedt, å ta signaler og ikke glemme at vi bor i et vinterland.....

Men nå har det vært fine dager igjen. Til og med noen timer i solveggen har det vært mulig å få til!

Ellers så må jeg si tusen takk for bloggpokalen for lenge siden, en utfordring om engergiøkonomiseringstips, også for lenge siden og gode ord fra alle dere fine bloggvenner! Jeg må bare innrømme at det tar litt tid å komme i posisjon til å bli klar til å gjennomføre.
Vi har hatt et jubileum, nei faktisk to, og slikt tar også litt tid å gjennomføre; før, under og etterpå... Det har seg slik at vi tre i familien er i et 1:2 forhold i år. Det vil altså si at vi som er eldst er dobbelt så gammel som den yngste... Og det vil si? Tja, si det...??  Den første bursdagen ble feira på sørligere breddegrad enn hos oss, ikke lengre sør enn at de hadde snø og mange minusgrader, men med god middag og hjertekake var dagen i boks!
 Sjefens dag var litt i faresonen for avlysning, men vi endte opp med innkjøpt mat og åpent hus. Med tilsammen 26 gjester gjennom helga ble det behørig markert. Håpet er å få til ei samling med de langveisfra litt senere utpå året. Tiden vil vise om det lar seg gjennomføre! Fikk jo god tid til å tenke og planlegge nå som vi satt her innsperra på to (alle)  kanter..
Ja ikke for det, jeg kjente ikke rare forskjellen egentlig...

Hei så lenge! Jeg har fortsatt planer om et syinnlegg, -det kommer, det kommer... Vi snakkes!

Kommentarer

Anonym sa…
Jammen bra du har fått igjen friheten :-)

Og ja... Vi bor i ett vinterland, men det må da være grenser og !

Fortsatt god uke til deg :-)
Ja det ble fint å få frie;- både riksveier og luftveier ja...

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....