Gå til hovedinnhold

Morro med minusgrader

Jeg lovte å fortelle om min siste lidenskap i forrige innlegg. Nå er det slik at jeg lett blir revet med og blir lett engasjert i nye aktiviteter. De siste åra har jeg forsøkt å holde meg litt lavt i terrenget og ikke hoppe på alle nye aktiviteter som dukker opp.
Kortlaging for eksempel, ser veldig morsomt ut, men jeg har holdt meg hard, og ikke kjøpt noe som kunne satt galskapen i gang. 

I alle fall ikke så veldig mye... Jeg har bare kjøpt et par stempel og en litt pussig saks..Veldig billig, med halv pris av det halve. Kjøpet kan forsvares i og med at jeg har bruk for dem... Siden jeg har brukt gråpapir og avispapir på julegavene ( skikkelig resirkuleringsvennlig ) en del år, da passa det så fint med en liten engel i gull for eksempel, trykt på et strategisk sted. Eller på til og fra lappen..
Nå skal det innrømmes at sist jul ble et overtall av gaver pakket i butikken (arbeidsbesparelse),  men tanken om å bare bruke resirkulerbart papir var i det minste god, - stemplene ble ikke så veldig mye brukt egentlig.  Men det er ingen som er perfekt, - er det vel?

Og garn og strikkepinner greier jeg fint å tusle rett forbi. Litt hekling av småtteri må jeg innrømme kan spontanoppstå, men jeg forsøker å ikke la meg friste. Selv om det er innkjøpt en smule ingredienser til bestemorsruter..

Men denne gangen har jeg blitt hekta. Det er bare å bryte sammen og å tilstå. Alle minusgradene trigget formen i helt feil retning, men jeg fikk hevnet meg ved å utnytte minusgradene i min favør.
Is er hemmeligheten. Ikke soft, ikke vanilje, men bare is. Rett og slett vann, bøtte og minusgrader. En hammer er også fint å ha. Da blir det islykter. Mange..

Uten innkjøp og ekstra remedier. Helt gratis og enkel glede. 

Etter som temperaturer varierte fra minus 28 til minus fem fikk jeg ulike lykter. Jeg har lagd islykter hver vinter, men den langvarige kulda gjorde lyslyktene mye mer langvarig i år, og jeg fikk rett og slett dilla. Jeg har lagd mange, -kjempemange.

Det er bare å fylle ei bøtte med vann og sette den ut på et jevnt underlag. Og vente.. Jo flere minusgrader, jo kortere ventetid.. Inne fortrinnsvis. Ventingen mener jeg. Bøttene ute.

Til og med de jeg lagde nyttårshelga er fortsatt intakt, de har blitt litt lavere, men de holder seg godt. Den langvarige kulda er da fint for noe.
 

Litt eksperimentering med kvist og kvas.. Og med en ekstra innfrysing.
Jeg lagde med og uten kvister, og med og uten bobler. Kokt vann gir helt klare lykter. Det er ingen av de på bildene, men jeg syns det var morsomt å finne ut hvordan boblene forandra seg med ulike utetemperaturer.

Ha det fint med og uten islykter og minusgrader. Vi snakkes!

Kommentarer

Så fine de er! Veldig effektfullt, enkelt og gratis attpåtil. Kan det bli bedre? Håper energien er på stigende kurs snart! Klem Vibeke :)
LeKaQuilt sa…
.....morro med minusgrader, tenkte jeg.....ha ha, du liksom.....
Men lyslyktene er jo bare helt skjønne, de!
Hvorfor har jeg ikke kommet på å lage slike ???
De er jo såååå fine !
Hege LH sa…
Ja, det er jo faktisk synd at det er blitt plussgrader denne uka, og snø og is smelter i full fart. Jeg har ei fin stjerneform til islykt, som jeg skulle bruke i jula... men så glemte jeg det. At det går an... kanskje lettere å huske å bruke bøtta, istedet for et bortgjemt spesialverktøy... ;-)
Så morsomt innlegg!
Og for noen lykter, rålekre!!
Kan skjønne man blir hektet på slikt!
Får nesten håpe kulda holder seg litt til slik at lyktene ikke forsvinner :))
Ønsker deg en strålende dag!
Klem Lokki
Anonym sa…
Putt dem i fryseren til våren, så har du dem neste vinter også :-)

Har aldri lagd islykter jeg, men de er jo kjempefine. og at de er gratis og ikke forårsaker en ekstra tur på butikken er jo også ett pluss. Eller ett minus... Det kommer jo ann på hvordan man ser det.

Ha ei fortreffelig fin uke !

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...