Heldige oss fikk være med på hyttetur til Rendalen i trivelig selskap. Været varierte - en varm lørdag med nesten bare sol, ei kald natt med bittelitt snø og en søndag med tåke. Jeg husker sant og si ikke om det regnet.... Været er egentlig ikke så viktig når man har det hyggelig. Litt upraktisk med tåke for jakta så klart, det er sant. Det er rett og slett ikke ønskelig i hele tatt i den sammenheng, men ellers var alt fint.
Lørdagen var optimal med nydelig vær. Gutta dro på reinsjakt og vi jentene skulle prøve oss på en liten tur i nærområdet.
Vi tok bilen et lite stykke og gjekk rett inn i dette vakre landskapet. Det var turterreng som passet godt for meg, ettersom jeg for tiden er litt dårlig på oppoverbakker. Noe jeg har vært veldig glad i før, jeg er like glad i dem, men de er for tiden litt out of question som det heter på godt norsk.
Men det beste er jo å få være ute, kjenne på fjelllufta og freden og stillheten. (Selv om jeg er full av snakk.)
Det er da fortsatt mulig. Å være ute altså. Innimellom.
Ser for meg at eventyret om Soria Moria Slott, østenfor sol og vestenfor måne, må ha oppstått her....
Det er lett å feilberegne lengden på turen. Det var lett å gå og fin utsikt til alle kanter. Jeg hadde glemt hvor fint det kan være på tur sammen. Det er nemlig en god stund siden det var mulig.
Lysten til å gå overgår alltid formen. Det der med å tilpasse er ikke akkurat millimeterkunnskap for å si det sånn. Eller kanskje det er akkurat det?
Vi hadde en pause og fikk tatt morsomme bilder med fjernutløser, før vi gjekk til varden på bildet under.
Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg og bare gått og gått, men vi tok til vett når vi så vannet og gjekk til bilen igjen, og jeg satset på at det ikke skulle bli noen etterdønninger. Det tok jeg nok litt feil. Men det var verdt det.
På turen tilbake besøkte vi et vennepar som har bygd seg ei ny, fin hytte i nærheten. Vi fikk kaffe og omvisning. De var invitert på middag sammen med oss og vi fikk en morsom kveld med nydelig mat, vin og mye latter. Maten var lokalrøkt sik til forrett, kjøpt i et kjøleskap på veikanten, tenk det - og lokal rein til hovedrett. Vinen var perfekt, og var ikke lokal.
Heldigvis skulle jeg til å si... Men det kan så klart være en grundig feiltagelse.
Fine farger både på fjell, stein, mose og høyfjellsvekster. Og himmelen.
Stein med slitt rød merking.
Nydelig utsikt, og fantastiske terreng å gå i.
Får nye perspektiv i slike omgivelser...
Det er forresten hyttetomter til salgs i området, fine med flott utsikt over fjellheimen, Sjefen har sett på noen av dem og det skulle være gode muligheter for å finne seg et fint sted her...
Det ser ut som det kan bli mye einerbær til neste år.
Å være mosegrodd behøver ikke å være feil.
Denne trestammen er mer skrudd enn meg. Tror jeg..
Den er hel-vridd og for en som har trebakgrunn er det litt morsomt å se. Tok mange bilder, men det var helt på slutten av turen og jeg var nok ikke like oppmerksom hverken på innstillinger eller lyset.. Men artig å finne, det var det.
Slike helger gir vannvittig god påfyll, selv med nedtur i vannrett i etterkant. Nedturer er ikke uvanlig, men jeg håpet i det lengste å slippe. Saken var nok at jeg ikke hadde full energipott da vi dro. Det gjekk veldig bra på mandag, men tirsdagskveld gjekk jeg i bakken med et smell og diffuse tilstander, før jeg nå til slutt er på 4. hodepinedag. Som ikke er like sjarmerende som 4. juledag. Og hver fall ikke samtidig med besøk av Husets Sønn og Prinsessa - selv om stemninga var god. Mer om det i neste innlegg.
Hei så lenge! Vi snakkes!
Kommentarer