Gå til hovedinnhold

Ups, denne har jeg glemt!

 Denne har vært ferdig lenge og ble lagt til side for å bli fotografert en dag da det klaffet med oppheng, vær og tørkemuligheter. Det var nemlig noen blå streker, hvite også for den del, som måtte vaskes ut.

Nå er det gjort, men bildene ble litt dårlige ettersom det var skarp vårsol og mye skygge. Håper dere ser slik omtrent resultatet. ( glemte å glatte litt ut med strykejernet... )

Jeg vaska for hånd og brukte en av "Color Catch"-klutene. Det fungerte perfekt. Det er nemlig en del røde biter der som slett ikke var helt trygge! Det gjekk heldigvis bra. 

Her er noen bilder i fra den langsomme prosessen. 
All fart er bevegelse fremover, den langsomme farten tar bare litt lengre tid....
Hva gjør vel det, - når veien er målet? 

Den grønne ramma har fått en bord med blader. 

Den er quiltet rundt alle applikasjoner og deler, rundt motivrutene og litt til. 

Etter at jeg kom igang fikk jeg blod på tann og det var vanskelig å slutte. Jeg anser meg som delvis ferdig, men  inntil videre får det være bra nok. 

Hei så lenge! Vi snakkes! 

Kommentarer

Mona sa…
Åååå! Dette var flott. Mange fine detaljer. Også håndquilting da. Du er kjempeflink!
Kjempeflott teppe du har laget. Er første gangen jeg besøker denne siden din, men kommer gjerne igjen:-D
Gudveig HN sa…
Noe så nyyyyydelig! Kjempelekker!
Findus sa…
Nydelig teppe !!! Ellers mye fin hos deg :)
Klarafina sa…
Kjempefint! Jeg er imponert :-))
karna sa…
Så nydelig teppe!

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...