lørdag 1. november 2008

Om Baltimore, livet og det å være engasjert..

Det er lenge siden sist,- det er helt merkelig hvor fort tiden går og hvor mye som skjer før man får sukk for seg! At tiden bare går uten meg.
Men det er jo ikke helt sant da. Jeg er jo med. Her.
Og livet det er nå. Her og nå!
Akkurat nå er jeg i ettertankens modus. Lurer på om jeg husker å være nok i nuet. Gjør vel ikke det, selv om jeg vil så gjerne!
Det er selvmotsigende i seg selv; å være ettertenksom over nuets betydning.. Samtidig som ettertanke har en verdi i seg selv. Det er jo ikke ettertanke i nuet. Ikke framtidstanker heller..

Blir nesten litt komplisert dette.
Balanse er kanskje løsningsordet.. Det ene behøver ikke utelate det andre. Som så ofte ellers. Tvert i mot kan nuet og ettertanke forsterke verdien for begge.
Kanskje..
Quiltemøtet i oktober var som alltid den siste torsdagen i måneden, og jeg var lettsindig nok til å si at jeg kunne vise litt om Baltimore.. Når tiden nærmet seg innsåg jeg hva jeg hadde gjort! Jeg er ikke akkurat utlært, men jeg kan litt. Panikken gav seg da jeg innså at jeg kunne dele det. Og min erfaring, den er det jo bare jeg som har uansett..
Så jeg starta med begynnelsen, da jeg begynte sammen med venninner sørpå, og hvordan det gjekk. De er ferdige for lengst, mens jeg har fått meg et årgangsprosjekt som rusler og går i perioder..
Jeg laget en powerpoint ( bilde og tekstpresentasjon ) som var til rimelig god hjelp, når ikke prosjektoren gjekk varm. Det var mitt aller første forsøk. Telefonsupport før oppstart og mental støtte underveis fra Marianne gjorde at ikke alt gjekk i stå.

Og innimellom mine ferdige blokker fortalte jeg litt om prossessen og litt av historien bak. Men temaet er stort, og det er masse mer å oppdage... For den som har lyst..

Men jeg er i et fabelaktig Quiltelag,- med gode mennesker med store hjerter og åpne sinn, og ble tatt godt vare på!

Så nå er det fortsettelse for de som ønsker det, jeg skal bidra med mitt, men alle kan dele sin kunnskap og gjøre nye erfaringer sammen. Det aller beste - jeg får selskap videre.. Og når vi står fast vet jeg hvem vi skal kalle inn for påfyll.... Kurs med en av mine oppstartvenninner...?


Det har vært mange hyggelig ting som har skjedd siden sist, det blir for heftig å ta med alt. Men besøk av Husets Sønn og Prinsessen er helt klart med på listen. Det ble ekstra hyggelig for meg som var alene hjemme. Og jeg fikk enda en flott orkide og film.

Filmen kommer til nytte etter som bakkenettet har slått inn. Og nei, skjermen ble ikke svart. Den ble grå og flimrete.... Sjefen er for tiden aktiv i som messedeltaker i byene rundt om distriktet. Og har tv på rommet... Sist helg i Molde og nå er det Trondheim. Det betyr at jeg og Mai er overlatt til oss selv. Med alt det innebærer.. Vi greier oss fint, men begge ser frem til ferdig frokost igjen.. Ja det vil si Mai får jo det da.

Samarbeidet er klart bedre nå som haltheten er over. Hun er en skikkelig "fotballspiller" ( unnskyld ) når noe står på, og legger seg rett ned.. Men nå er humøret bra, og vi har et samarbeid vi begge kan leve med. Selv om hun er ganske tydelig på hvem som er foretrukket. Hun er nå en god hest da, tross sin favorisering.

Vår eneste felles bekymring til nå har vært drikkekaret, det har hatt en lei tendens til å fryse. Men etter ei bøtte varmt vann og litt justering så har dagene gått smertefritt.

Sesongen for uteplantene er definitivt over og fuchsiaene er ribbet, noe som resulterte i ei full trillebår med blomster, knoppet og blad.. Det er IKKE årets høydepunkt for å si det mildt.. I år har de fått ny oppholdstillatelse i stallen. Greit å slippe å bære dem opp og ned kjellertrappa. Men jeg er spent om det fungerer..


Ja jeg må ikke glemme to viktige sosiale begivenheter! Vi har hatt svigermorsydag. Da fikk jeg gjort ferdig juleposttreet. Prinsessens mor fikk sydd klesklypepose. Veldig hyggelig og veldig sosialt. Helt fabelaktig faktisk! Og ble enig om nytt forsøk.

Det andre viktige sosiale påfunnet sto Lisbeth for, invitasjon til lunsj /formiddagsmat samme dag som Quiltemøtet. Det var så lurt og så hyggelig at vi ble enig om at det kunne andre også gjenta. Fikk omvisning i et hus med mange fine løsninger - lagd av kreative mennesker. Jeg blir så imponert når jeg opplever et slikt engasjement for hus. Så mye respekt for bygningsdetaljer og gamle teknikker. Så bra det er med engasjement!

Å være engasjert kan være forskjellen mellom et lite og et stort liv. Og da er det opp til oss selv hva vi ønsker. Livet kan være kjempestort med de minste opplevelser.

Det er bare opp til oss å se dem. Opplevelsene. I øyeblikket. Og å ta seg tid....

Ha ei flott uke med mye engasjement for snø, sol, mennesker og gode opplevelser..

1 kommentar:

Kort og Søm sa...

Hei, ja det er viktig å være til stede i øyeblikket, og ikke bare haste fremover.
Så fint det julepost treet ditt er!

Ha en fin uke,
Hilsen Kort&Søm :o)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...