
Ei ny helg med snø langt ned i fjella, kraftig vind og mye nedfallsfrukt tilsa innhøstning. I tillegg til lav temperatur og voldsomt regn i lavlandet som slett ikke er til fordel for frukten, er det bare å innse at eplehøsten kommer som lyn fra klar himmel i år også.... Merkelig..

Sjefen har deltatt på Byggvaremesse i Trønderstaden og jeg har hatt besøk av sønnen i huset. Vi hadde ansvaret for hesten som ble alenehest, og det er for så vidt et greit prosjekt når den er i orden. Men nå hadde Mai et frambein som var litt hovent og har fått både behandling og stell for det. Men hun var fremdeles litt halt da Sjefen dro på torsdag. Og kanskje litt ensom i tillegg..

Så vi har da sjekket, gitt oppmuntring i form av epler, pæra, brødskalker,klapp og oppmerksomhet. Men det merkelige er at hun haltet etterhvert på et bakben.... Til vår og Sjefens forundring..
På søndag var det helt umulig, da låg hun rett ut og skremte meg skikkelig. Far kom klokka tolv for å henta meg til mors kjøttsuppe, før vi skulle dra sammen en tur til Fjellbygda. Ikke minst for å treffe ungdommen før avreisen til skole og jobb. Husets sønn hadde dratt kvelden før for å treffe igjen Prinsessen og muligens et bursdagsselskap.

Far ble for å se til den hvite hesten før vi dro,- hun lå rett ut og kom ikke ned, derfor måtte jeg gå opp til henne. Det såg slett ikke bra ut. Å reise seg opp virket helt uaktuelt. Jeg gjekk ned igjen for å hente grime og leietau, fikk det på, -hun gjorde noen spede forsøk på å reise seg, men nei.

Etter ei lang stund med klapp og snakk bestemte jeg meg for å ta av igjen grima og gå ned for å få meg litt mat, men etter fire skritt løftet hun hodet opp! Og enda større ble min forbauselse da jeg gjekk videre og hun reiste seg opp og kom noen skritt etter... Men bakbenet ville hun ikke sette nedpå.
Mine forsøk på å få henne med inn var forgjeves. Fullstendig. Vi kom maks fire skritt fremover, så var det stopp. Nå skal det legges til at metodene mine hadde en smule inkonsekvens, jeg innser at kos etter to skritt er belønning for korte avstander, og ikke oppmuntring til å gå fremover....
Fårikålfestivalen i Fjellbygda ble derfor erstattet med omsorgsoppgaver for et gørmøkket "hvitt" sjarmtroll på nihundre kilo, ja hvor vidt det var sjarmtroll akkurat da - kan jo diskuteres.. Mor kom med suppa til "lasarettet" og tilbragte dagen her; de tilbød hjelp dagen etter til innhøsting i tillegg. Og det var jammen bra! Og veldig hyggelig. Det er sant at det er hyggeligere jo flere vi er!
Med god hjelp fikk vi høsta alle eplene på et par timer, en god del svart hyllbær,


ei lita bøtte med aronia/svartsurbær og pærene som var falt ned. Utrolig fint med hjelp. Ikke til å stikke under en stol at arbeidskapasiteten i heimen er redusert og at hjelp er nyttig.
Nå er det bare igjen pærer på et tre og det får vi ta en annen dag. Mulig det kan bli litt hermetiserte pærer? Det er jo så morro,- og så er det litt godt også!
På stabburstrappa står disse og venter på den ublide skjebnen - å bli ribbet - før vinterlagring. Nyt synet - det er like før det er over............

Et mannefall fra toppen av gardintrappa satte en støkk i mor og far, jeg var inne sammen med potetkokinga og var totalt uvitende, Sjefen tok altså hele turen ned og fikk seg noen skrubbsår. Det gjekk etter forholdene bra og forårsaket ikke ytteligere arbeidsbegrensninger i heimen, men han benyttet anledningen og etterlyste litt ekstra oppmerksomhet i form av gaver, oppmerksomhet, innlevelse og trøst.. Mulig kravet ikke ble helt innfridd, men det ble dessert med krem.

Og enden på visa med hesten; da Sjefen kom igjen i halvni tia søndag kveld ble den Syke og Sorgtunge med inn, og IKKE NOK med det, hun haltet på riktig fot igjen....Hva skal man si til slikt.. Jeg innbiller meg at hun mener at Sjefens fravær på mer enn en dag er uakseptabelt.
Hvem vet?

Det går fremover med Engletrompeten, men det blir bare en "til å spille på" i år...

og inne blomstrer denne. Det er en Moses i Sivet og har den nydeligste og mest intense blåfarge du kan tenke deg!
Ha ei flott uke og masse hilsner til alle som er innom!
Kommentarer
Du skal ikke se bortifra at hesten ga uttrykk for at far i huset burde komme heim, hehe...
Pussig er det iallefall.
Så artig det må være med frukt og bærhage.
Prøver så godt vi kan vi også:-)
KLEM.