Gå til hovedinnhold

Epler, pærer og en halt hest

Ei ny helg med snø langt ned i fjella, kraftig vind og mye nedfallsfrukt tilsa innhøstning. I tillegg til lav temperatur og voldsomt regn i lavlandet som slett ikke er til fordel for frukten, er det bare å innse at eplehøsten kommer som lyn fra klar himmel i år også.... Merkelig..
Sjefen har deltatt på Byggvaremesse i Trønderstaden og jeg har hatt besøk av sønnen i huset. Vi hadde ansvaret for hesten som ble alenehest, og det er for så vidt et greit prosjekt når den er i orden. Men nå hadde Mai et frambein som var litt hovent og har fått både behandling og stell for det. Men hun var fremdeles litt halt da Sjefen dro på torsdag. Og kanskje litt ensom i tillegg..

Så vi har da sjekket, gitt oppmuntring i form av epler, pæra, brødskalker,klapp og oppmerksomhet. Men det merkelige er at hun haltet etterhvert på et bakben.... Til vår og Sjefens forundring..

På søndag var det helt umulig, da låg hun rett ut og skremte meg skikkelig. Far kom klokka tolv for å henta meg til mors kjøttsuppe, før vi skulle dra sammen en tur til Fjellbygda. Ikke minst for å treffe ungdommen før avreisen til skole og jobb. Husets sønn hadde dratt kvelden før for å treffe igjen Prinsessen og muligens et bursdagsselskap.

Far ble for å se til den hvite hesten før vi dro,- hun lå rett ut og kom ikke ned, derfor måtte jeg gå opp til henne. Det såg slett ikke bra ut. Å reise seg opp virket helt uaktuelt. Jeg gjekk ned igjen for å hente grime og leietau, fikk det på, -hun gjorde noen spede forsøk på å reise seg, men nei.Etter ei lang stund med klapp og snakk bestemte jeg meg for å ta av igjen grima og gå ned for å få meg litt mat, men etter fire skritt løftet hun hodet opp! Og enda større ble min forbauselse da jeg gjekk videre og hun reiste seg opp og kom noen skritt etter... Men bakbenet ville hun ikke sette nedpå.

Mine forsøk på å få henne med inn var forgjeves. Fullstendig. Vi kom maks fire skritt fremover, så var det stopp. Nå skal det legges til at metodene mine hadde en smule inkonsekvens, jeg innser at kos etter to skritt er belønning for korte avstander, og ikke oppmuntring til å gå fremover.... Fårikålfestivalen i Fjellbygda ble derfor erstattet med omsorgsoppgaver for et gørmøkket "hvitt" sjarmtroll på nihundre kilo, ja hvor vidt det var sjarmtroll akkurat da - kan jo diskuteres.. Mor kom med suppa til "lasarettet" og tilbragte dagen her; de tilbød hjelp dagen etter til innhøsting i tillegg. Og det var jammen bra! Og veldig hyggelig. Det er sant at det er hyggeligere jo flere vi er!

Med god hjelp fikk vi høsta alle eplene på et par timer, en god del svart hyllbær, ei lita bøtte med aronia/svartsurbær og pærene som var falt ned. Utrolig fint med hjelp. Ikke til å stikke under en stol at arbeidskapasiteten i heimen er redusert og at hjelp er nyttig.

Nå er det bare igjen pærer på et tre og det får vi ta en annen dag. Mulig det kan bli litt hermetiserte pærer? Det er jo så morro,- og så er det litt godt også!

På stabburstrappa står disse og venter på den ublide skjebnen - å bli ribbet - før vinterlagring. Nyt synet - det er like før det er over............Et mannefall fra toppen av gardintrappa satte en støkk i mor og far, jeg var inne sammen med potetkokinga og var totalt uvitende, Sjefen tok altså hele turen ned og fikk seg noen skrubbsår. Det gjekk etter forholdene bra og forårsaket ikke ytteligere arbeidsbegrensninger i heimen, men han benyttet anledningen og etterlyste litt ekstra oppmerksomhet i form av gaver, oppmerksomhet, innlevelse og trøst.. Mulig kravet ikke ble helt innfridd, men det ble dessert med krem. Og enden på visa med hesten; da Sjefen kom igjen i halvni tia søndag kveld ble den Syke og Sorgtunge med inn, og IKKE NOK med det, hun haltet på riktig fot igjen....Hva skal man si til slikt.. Jeg innbiller meg at hun mener at Sjefens fravær på mer enn en dag er uakseptabelt.

Hvem vet?

Det går fremover med Engletrompeten, men det blir bare en "til å spille på" i år...


og inne blomstrer denne. Det er en Moses i Sivet og har den nydeligste og mest intense blåfarge du kan tenke deg!

Ha ei flott uke og masse hilsner til alle som er innom!

Kommentarer

Britt Inger sa…
Hei igjen.
Du skal ikke se bortifra at hesten ga uttrykk for at far i huset burde komme heim, hehe...
Pussig er det iallefall.
Så artig det må være med frukt og bærhage.
Prøver så godt vi kan vi også:-)
KLEM.
Haldis sa…
Dei er rare desse dyra, dei er kloke. Begge mine jenter styrer med hest. Mest den yngste, ho har mange, mange timar for veka i stallen. Dei har hatt egen hest tidligare. Den eldste har hund. Den passar vi når ho har arbeidsperioder, jobbar 14 dagar og fri 14 dagar. Ha ei riktig god haust helg.
Britt Inger sa…
Gratulerer med dagen Tingeling:-)Håper du ha hatt en fin dag:-)
Tusen takk! Har hatt en en flott dag! :-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...