Gå til hovedinnhold

Epler, pærer og en halt hest

Ei ny helg med snø langt ned i fjella, kraftig vind og mye nedfallsfrukt tilsa innhøstning. I tillegg til lav temperatur og voldsomt regn i lavlandet som slett ikke er til fordel for frukten, er det bare å innse at eplehøsten kommer som lyn fra klar himmel i år også.... Merkelig..
Sjefen har deltatt på Byggvaremesse i Trønderstaden og jeg har hatt besøk av sønnen i huset. Vi hadde ansvaret for hesten som ble alenehest, og det er for så vidt et greit prosjekt når den er i orden. Men nå hadde Mai et frambein som var litt hovent og har fått både behandling og stell for det. Men hun var fremdeles litt halt da Sjefen dro på torsdag. Og kanskje litt ensom i tillegg..

Så vi har da sjekket, gitt oppmuntring i form av epler, pæra, brødskalker,klapp og oppmerksomhet. Men det merkelige er at hun haltet etterhvert på et bakben.... Til vår og Sjefens forundring..

På søndag var det helt umulig, da låg hun rett ut og skremte meg skikkelig. Far kom klokka tolv for å henta meg til mors kjøttsuppe, før vi skulle dra sammen en tur til Fjellbygda. Ikke minst for å treffe ungdommen før avreisen til skole og jobb. Husets sønn hadde dratt kvelden før for å treffe igjen Prinsessen og muligens et bursdagsselskap.

Far ble for å se til den hvite hesten før vi dro,- hun lå rett ut og kom ikke ned, derfor måtte jeg gå opp til henne. Det såg slett ikke bra ut. Å reise seg opp virket helt uaktuelt. Jeg gjekk ned igjen for å hente grime og leietau, fikk det på, -hun gjorde noen spede forsøk på å reise seg, men nei.Etter ei lang stund med klapp og snakk bestemte jeg meg for å ta av igjen grima og gå ned for å få meg litt mat, men etter fire skritt løftet hun hodet opp! Og enda større ble min forbauselse da jeg gjekk videre og hun reiste seg opp og kom noen skritt etter... Men bakbenet ville hun ikke sette nedpå.

Mine forsøk på å få henne med inn var forgjeves. Fullstendig. Vi kom maks fire skritt fremover, så var det stopp. Nå skal det legges til at metodene mine hadde en smule inkonsekvens, jeg innser at kos etter to skritt er belønning for korte avstander, og ikke oppmuntring til å gå fremover.... Fårikålfestivalen i Fjellbygda ble derfor erstattet med omsorgsoppgaver for et gørmøkket "hvitt" sjarmtroll på nihundre kilo, ja hvor vidt det var sjarmtroll akkurat da - kan jo diskuteres.. Mor kom med suppa til "lasarettet" og tilbragte dagen her; de tilbød hjelp dagen etter til innhøsting i tillegg. Og det var jammen bra! Og veldig hyggelig. Det er sant at det er hyggeligere jo flere vi er!

Med god hjelp fikk vi høsta alle eplene på et par timer, en god del svart hyllbær, ei lita bøtte med aronia/svartsurbær og pærene som var falt ned. Utrolig fint med hjelp. Ikke til å stikke under en stol at arbeidskapasiteten i heimen er redusert og at hjelp er nyttig.

Nå er det bare igjen pærer på et tre og det får vi ta en annen dag. Mulig det kan bli litt hermetiserte pærer? Det er jo så morro,- og så er det litt godt også!

På stabburstrappa står disse og venter på den ublide skjebnen - å bli ribbet - før vinterlagring. Nyt synet - det er like før det er over............Et mannefall fra toppen av gardintrappa satte en støkk i mor og far, jeg var inne sammen med potetkokinga og var totalt uvitende, Sjefen tok altså hele turen ned og fikk seg noen skrubbsår. Det gjekk etter forholdene bra og forårsaket ikke ytteligere arbeidsbegrensninger i heimen, men han benyttet anledningen og etterlyste litt ekstra oppmerksomhet i form av gaver, oppmerksomhet, innlevelse og trøst.. Mulig kravet ikke ble helt innfridd, men det ble dessert med krem. Og enden på visa med hesten; da Sjefen kom igjen i halvni tia søndag kveld ble den Syke og Sorgtunge med inn, og IKKE NOK med det, hun haltet på riktig fot igjen....Hva skal man si til slikt.. Jeg innbiller meg at hun mener at Sjefens fravær på mer enn en dag er uakseptabelt.

Hvem vet?

Det går fremover med Engletrompeten, men det blir bare en "til å spille på" i år...


og inne blomstrer denne. Det er en Moses i Sivet og har den nydeligste og mest intense blåfarge du kan tenke deg!

Ha ei flott uke og masse hilsner til alle som er innom!

Kommentarer

Britt Inger sa…
Hei igjen.
Du skal ikke se bortifra at hesten ga uttrykk for at far i huset burde komme heim, hehe...
Pussig er det iallefall.
Så artig det må være med frukt og bærhage.
Prøver så godt vi kan vi også:-)
KLEM.
Haldis sa…
Dei er rare desse dyra, dei er kloke. Begge mine jenter styrer med hest. Mest den yngste, ho har mange, mange timar for veka i stallen. Dei har hatt egen hest tidligare. Den eldste har hund. Den passar vi når ho har arbeidsperioder, jobbar 14 dagar og fri 14 dagar. Ha ei riktig god haust helg.
Britt Inger sa…
Gratulerer med dagen Tingeling:-)Håper du ha hatt en fin dag:-)
Tusen takk! Har hatt en en flott dag! :-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo