Gå til hovedinnhold

Bildebevis 1

Denne ble påbegynt til en førtiårsdag. Som dere sikkert forstår ble det en annen gave, og jeg tror et nytt jubileum nærmer seg faretruende.. Dette er ikke farger jeg ville valgt i dag, men slik er det jo, det er jo så mye fint som vekk dukker opp. Har jeg riktig flaks kan kanskje fargene stemme om ikke alt for lenge...

Her ser du oppi. Jeg ble helt svimmel av det gule stoffet inni og skjønner ikke hvorfor jeg har valgt å bruke det? Det er noe som heter bevisstløs i gjerningsøyeblikket - noe tyder på at det kunne ha vært tilfelle.

Den oppmerksomme leser vil se at hanken mangler. Det er på nåværende tidspunkt helt umulig å finne rester etter ytterstoffet og det gjenstår å se om det dukker opp. Jeg har funnet en nødløsning og anser uansett syboksen som ferdig. Takk og pris!
Nå skal jeg vurdere om den er til å gi bort slik at kan den få samle støv et annet sted....

Hei så lenge! Vi snakkes!
Etiketter:

Kommentarer

karna sa…
Se der ja, min fra samme tida er bare pappbiter ,-) Så langt kom jeg med syboks, videre finnes det å i mitt arkiv noen "datidens" fargekombinasjoner. Et påskeprosjekt som jeg ..... over. Klem, håper du har noen gode dager
17. mars 2011 kl. 14:28
Tingelingeling sa…
Det skjønner jeg godt! Det finnes en del pappbiter her også.Jeg har sydd flere,men den første ble best.Den hadde et nydelig rosestoff. I stort overmot har jeg skjært ut papp til minst to til som bare ligger der..
Tusen takk for omtanke og klem! Jeg har det ikke så aller verst, det kunne vært bedre og verre ;)
17. mars 2011 kl. 15:04
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!
4 kommentarer
Les mer

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....
4 kommentarer
Les mer