Tingelingeling i farta

Den siste skal bli den første, heter det. Derfor kommer bilder og litt info fra kurset med Sue Daley fra Australia først. Hun var i Tønsberg før hun kom til Trondheim, og vi skjønte av bildene på bloggen til May Britt blant andre, at dette kom til å bli supert!  Kurset skulle begynne tolv og slutte seks, noe som var perfekt. Men det ble flyttet to timer fram, grunnet de som kom med fly. Det gjorde at det ble litt mer slitsomt for oss som skulle hjem igjen, særlig meg som har utviklet meg til et sånt persilleblad. Men jeg tar gjerne de nødvendige timer i vannrett, om det så tar tre dager eller mer, å komme seg noenlunde i vater igjen.  For kurset var en skikkelig opptur, og en vitamininnsprøytning. Og for de som lurer - jeg er i vannrett i dag. Men ved godt mot.  Trine venter spent, med teppet i fra boka til Sue i bakgrunnen.  Trine ringte i januar og spurte om jeg ville bli med på kurs, og som vanlig er jeg lett å få med på slikt. Det var kommet l...

For å ha mine ord i behold, om enn litt sent, ja så får dere det blå innlegget her. Om jeg fortsatt har lesere etter å ha forsømt bloggen sååå lenge, ja da har jeg flaks.  Jeg har mer på hjertet, og har bestemt meg for å bli litt mer jevn. Tror nesten jeg går så langt at jeg lover... . Jeg har vært på syrommet flere ganger, og (ikke uventet) har jeg heller ikke nå vett på å begrense antall prosjekt. Sånn er det med den saken. Det skal dere få høre mer om i neste innlegg.  I februar ble det som alltid nok snø, vi har hatt "stemningsfulle" tilstander, og vedbæringen i vinter nådde nye høyder. Det blir kaldt i et gammelt hus fra århundreskiftet når det er barfrost til langt uti januar.  Mange i dalen har slitt med vannmangel, noe vi heldigvis slapp. Vi har dyp brønn og vassledningene ble isolert og lagt ekstra dypt rett etter at vi flytta inn her, arbeid som ikke syns like godt som fasadearbeid, men som merkes godt for bruksverdien. Ikke har vi hatt særlig ma...