Gå til hovedinnhold

Har jeg sagt blått, ja så blir det blått.



For å ha mine ord i behold, om enn litt sent, ja så får dere det blå innlegget her. Om jeg fortsatt har lesere etter å ha forsømt bloggen sååå lenge, ja da har jeg flaks. 
Jeg har mer på hjertet, og har bestemt meg for å bli litt mer jevn. Tror nesten jeg går så langt at jeg lover... . Jeg har vært på syrommet flere ganger, og (ikke uventet) har jeg heller ikke nå vett på å begrense antall prosjekt. Sånn er det med den saken. Det skal dere få høre mer om i neste innlegg. 

I februar ble det som alltid nok snø, vi har hatt "stemningsfulle" tilstander, og vedbæringen i vinter nådde nye høyder. Det blir kaldt i et gammelt hus fra århundreskiftet når det er barfrost til langt uti januar. 

Mange i dalen har slitt med vannmangel, noe vi heldigvis slapp. Vi har dyp brønn og vassledningene ble isolert og lagt ekstra dypt rett etter at vi flytta inn her, arbeid som ikke syns like godt som fasadearbeid, men som merkes godt for bruksverdien. Ikke har vi hatt særlig mange uforusette strømbrudd heller i vinter, det skyldes sannsynligvis at snøen ikke kom før i slutten av januar. Alt i alt en grei vinter. 


Det var snøstorm en dag i mars, og dagen etter såg verden utenfor slik ut. Et snev å blå himmel skimtes øverst. Det er slett ikke verst. Vinter er vakkert, ingen tvil om om det. Men i følge sjefen er den best på bilder. Andre sine bilder, først og fremst.

Den siste blå i dag. Dette er en kjole jeg hadde da jeg var lita, og var slik cirka omtrent et år. Mor hadde sydd og brodert. Sjekk særlig de fine søte rosene. (Hun har lagd mange fine ting med slike søte roser. Ikke minst noen babyeluer som ble solgt på julemesse. Men de finner jeg ikke bilder av i farta.)  

Til slutt et gammelt bilder fra den tiden kjolen passet... Her er vi på besøk på Hamar. Tror jeg... 


Hei så lenge! Ha en fin dag!

Kommentarer

oppsummert sa…
Bra med boblende kreativitet og mange prosjekter - iallfall hvis en klarer å begrense seg når kroppen hinter.

Blogg mer!
Anonym sa…
Godt å se deg blogge igjen. Du har vel begynt å fått vårfølelsen du og no der inne i fjellheimen.
Søt var du som lita og søt er du nå. Artig at du har tatt vare på kjolen som din mor sydde, den var fin altså.
Klem fra meg.
Tusen takk begge to. Jeg blir usannsynlig glad for koselige kommentarer. ;)
Klem

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...