Gå til hovedinnhold

Har jeg sagt blått, ja så blir det blått.



For å ha mine ord i behold, om enn litt sent, ja så får dere det blå innlegget her. Om jeg fortsatt har lesere etter å ha forsømt bloggen sååå lenge, ja da har jeg flaks. 
Jeg har mer på hjertet, og har bestemt meg for å bli litt mer jevn. Tror nesten jeg går så langt at jeg lover... . Jeg har vært på syrommet flere ganger, og (ikke uventet) har jeg heller ikke nå vett på å begrense antall prosjekt. Sånn er det med den saken. Det skal dere få høre mer om i neste innlegg. 

I februar ble det som alltid nok snø, vi har hatt "stemningsfulle" tilstander, og vedbæringen i vinter nådde nye høyder. Det blir kaldt i et gammelt hus fra århundreskiftet når det er barfrost til langt uti januar. 

Mange i dalen har slitt med vannmangel, noe vi heldigvis slapp. Vi har dyp brønn og vassledningene ble isolert og lagt ekstra dypt rett etter at vi flytta inn her, arbeid som ikke syns like godt som fasadearbeid, men som merkes godt for bruksverdien. Ikke har vi hatt særlig mange uforusette strømbrudd heller i vinter, det skyldes sannsynligvis at snøen ikke kom før i slutten av januar. Alt i alt en grei vinter. 


Det var snøstorm en dag i mars, og dagen etter såg verden utenfor slik ut. Et snev å blå himmel skimtes øverst. Det er slett ikke verst. Vinter er vakkert, ingen tvil om om det. Men i følge sjefen er den best på bilder. Andre sine bilder, først og fremst.

Den siste blå i dag. Dette er en kjole jeg hadde da jeg var lita, og var slik cirka omtrent et år. Mor hadde sydd og brodert. Sjekk særlig de fine søte rosene. (Hun har lagd mange fine ting med slike søte roser. Ikke minst noen babyeluer som ble solgt på julemesse. Men de finner jeg ikke bilder av i farta.)  

Til slutt et gammelt bilder fra den tiden kjolen passet... Her er vi på besøk på Hamar. Tror jeg... 


Hei så lenge! Ha en fin dag!

Kommentarer

oppsummert sa…
Bra med boblende kreativitet og mange prosjekter - iallfall hvis en klarer å begrense seg når kroppen hinter.

Blogg mer!
Anonym sa…
Godt å se deg blogge igjen. Du har vel begynt å fått vårfølelsen du og no der inne i fjellheimen.
Søt var du som lita og søt er du nå. Artig at du har tatt vare på kjolen som din mor sydde, den var fin altså.
Klem fra meg.
Tusen takk begge to. Jeg blir usannsynlig glad for koselige kommentarer. ;)
Klem

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....