Tingelingeling i farta

Utsikt ned Litjdalen og mot Sunndalsfjorden. Dette begynner å utvikle seg til å bli bare en reiseblogg. En bilturblogg. Huff og huff.. Det var slett ikke tilsiktet, må nok komme meg på hekling og sysporet igjen. Ja, ja, det får stå sin prøve. Det kommer nok til å utarte senere også er jeg redd, og det er jo en blogg uten en rød tråd. Røde tråder er ikke min aller sterkeste side. Så det så. Min aller første bestevenninne inviterte oss oppi høyden. Klart vi sa ja takk til det. Skulle bare mangle. Hadde faktisk gleda meg lenge til å komme hit opp igjen.  Veien som går opp Litjdalen over Aursjøen og ned mot Eikesdalen er en sommertur verdt. Det er brattere enn Trollstigen spør du meg, og utsikten er helt utrolig. Det er forresten bare om sommeren det er mulig. Veien er vinterstengt over fjellet. Jeg har ikke vært her på flere år og nå var det på høy tid. Første gang var på sekstitallet, jeg var fem - seks år og satt på med faren min som kjørte steinmasser under en utbed...

Jeg liker blått. Men det får være måte på. Det starta med en blåmandag i forrige uke, riktig nok på tirsdag. Ikke bare Domkirkeruinene som blir innestengt.. Ufrivillig.  Resten av uka kom med bare blåmandager i vannrett (og ja, med tanke på gradert info i neste innlegg, - nå vet jeg hva som er riktig vannrett - denne kryptiske parantesen blir forståelig i neste innlegg). Så fulgte et optimistisk forsøk på en omtrent loddrett dag på Rennebumartnan   før to blåmandager etterpå. NU ER DET NOK. Jeg bare sier det altså. Det kan ikke bety annet enn at det blir få av dem utover høsten. Ettersom jeg har fått alle høstens dager nå? Det er ett eller annet med at summen av laster og elendighet er konstant?? Jeg håper det stemmer. Uansett. Blått er vakkert. Kan ikke nekte for det.. Fint når morgensola bryt igjennom. Gir gode løfter om en fin dag. Helt til slutt, et dementi. Det var bare vi to damene som hekla i forrige innlegg altså. Og Jegeren er mannen til V...

Ikke lett å komme på bloggsporet igjen etter denne sommeren. Det som skjedde i Oslo og på Utøya forandret fokuset totalt, og det er fortsatt vanskelig å finne motivasjon til å skrive om hverdagsliv og rare tanker. De fleste ord er sagt. Men det som utkrystalliserer seg etter det verste sjokket har lagt seg, er å bry seg om hverandre, og åpenhet til de vi er glade i. Nå. Vakkert vestlandslandskap med vann, fjell og daler. Ettersom vi er i løypa for mer åpenhet og mer mellom-menneskelighet starter jeg med å dele litt sommer og venneopplevelser. Det har heldigvis vært ferie med familie og venner med mange hyggelige øyeblikk. Både korte og lange øyeblikk. Jeg kjenner at jeg er enda mer glad i mine nærmeste, jeg var like glad i dem før altså, men fokuset ble mer spisset. På hva som er viktig og uviktig. Det har også ført til at jeg er mer bekymret for de jeg er glad i. Aner ikke om det er hensiktsmessig, men slik er det for øyeblikket. Jeg starter med synkronfotog...