Gå til hovedinnhold

Når blåmandagene kommer i flokk...

Jeg liker blått. Men det får være måte på.

Det starta med en blåmandag i forrige uke, riktig nok på tirsdag.

Ikke bare Domkirkeruinene som blir innestengt.. Ufrivillig. 

Resten av uka kom med bare blåmandager i vannrett (og ja, med tanke på gradert info i neste innlegg, - nå vet jeg hva som er riktig vannrett - denne kryptiske parantesen blir forståelig i neste innlegg). Så fulgte et optimistisk forsøk på en omtrent loddrett dag på Rennebumartnan før to blåmandager etterpå. NU ER DET NOK. Jeg bare sier det altså.
Det kan ikke bety annet enn at det blir få av dem utover høsten. Ettersom jeg har fått alle høstens dager nå?
Det er ett eller annet med at summen av laster og elendighet er konstant??
Jeg håper det stemmer.

Uansett. Blått er vakkert. Kan ikke nekte for det..
Fint når morgensola bryt igjennom.
Gir gode løfter om en fin dag.
Helt til slutt, et dementi.
Det var bare vi to damene som hekla i forrige innlegg altså. Og Jegeren er mannen til Venninna mi altså. Sjefen er fortsatt Sjefen, enn så lenge.
Og nei, 'enn så lenge' - betyr ikke at jeg har tenkt å bytte han ut altså.( Bare for å unngå at jeg må til med en ny dementi...Mer om saken i neste post.)

Ha det fint så lenge - vi snakkes!

Etiketter:

Kommentarer

Vibekes lille ullne sa…
Krysser fingrene for at blåmandagene er unnagjort for høsten. Det hadde jo vært litt praktisk også :)

Nydelig natur i forrige innlegg og jeg må si jeg har fått veldig sansen for bilturer uten å være pensjonist (selv om jeg føler meg som en ganske ofte...). Fin måte å få sett vakker natur på uten å slite seg ut. Det er mitt alternativ enn så lenge hvertfall.

Stor klem fra Vibeke! :)
24. august 2011 kl. 09:52
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!
4 kommentarer
Les mer

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....
4 kommentarer
Les mer