Gå til hovedinnhold

Når blåmandagene kommer i flokk...

Jeg liker blått. Men det får være måte på.

Det starta med en blåmandag i forrige uke, riktig nok på tirsdag.

Ikke bare Domkirkeruinene som blir innestengt.. Ufrivillig. 

Resten av uka kom med bare blåmandager i vannrett (og ja, med tanke på gradert info i neste innlegg, - nå vet jeg hva som er riktig vannrett - denne kryptiske parantesen blir forståelig i neste innlegg). Så fulgte et optimistisk forsøk på en omtrent loddrett dag på Rennebumartnan før to blåmandager etterpå. NU ER DET NOK. Jeg bare sier det altså.
Det kan ikke bety annet enn at det blir få av dem utover høsten. Ettersom jeg har fått alle høstens dager nå?
Det er ett eller annet med at summen av laster og elendighet er konstant??
Jeg håper det stemmer.

Uansett. Blått er vakkert. Kan ikke nekte for det..
Fint når morgensola bryt igjennom.
Gir gode løfter om en fin dag.
Helt til slutt, et dementi.
Det var bare vi to damene som hekla i forrige innlegg altså. Og Jegeren er mannen til Venninna mi altså. Sjefen er fortsatt Sjefen, enn så lenge.
Og nei, 'enn så lenge' - betyr ikke at jeg har tenkt å bytte han ut altså.( Bare for å unngå at jeg må til med en ny dementi...Mer om saken i neste post.)

Ha det fint så lenge - vi snakkes!

Etiketter:

Kommentarer

Vibekes lille ullne sa…
Krysser fingrene for at blåmandagene er unnagjort for høsten. Det hadde jo vært litt praktisk også :)

Nydelig natur i forrige innlegg og jeg må si jeg har fått veldig sansen for bilturer uten å være pensjonist (selv om jeg føler meg som en ganske ofte...). Fin måte å få sett vakker natur på uten å slite seg ut. Det er mitt alternativ enn så lenge hvertfall.

Stor klem fra Vibeke! :)
24. august 2011 kl. 09:52
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...
12 kommentarer
Les mer

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...
2 kommentarer
Les mer