Gå til hovedinnhold

Når blåmandagene kommer i flokk...

Jeg liker blått. Men det får være måte på.

Det starta med en blåmandag i forrige uke, riktig nok på tirsdag.

Ikke bare Domkirkeruinene som blir innestengt.. Ufrivillig. 

Resten av uka kom med bare blåmandager i vannrett (og ja, med tanke på gradert info i neste innlegg, - nå vet jeg hva som er riktig vannrett - denne kryptiske parantesen blir forståelig i neste innlegg). Så fulgte et optimistisk forsøk på en omtrent loddrett dag på Rennebumartnan før to blåmandager etterpå. NU ER DET NOK. Jeg bare sier det altså.
Det kan ikke bety annet enn at det blir få av dem utover høsten. Ettersom jeg har fått alle høstens dager nå?
Det er ett eller annet med at summen av laster og elendighet er konstant??
Jeg håper det stemmer.

Uansett. Blått er vakkert. Kan ikke nekte for det..
Fint når morgensola bryt igjennom.
Gir gode løfter om en fin dag.
Helt til slutt, et dementi.
Det var bare vi to damene som hekla i forrige innlegg altså. Og Jegeren er mannen til Venninna mi altså. Sjefen er fortsatt Sjefen, enn så lenge.
Og nei, 'enn så lenge' - betyr ikke at jeg har tenkt å bytte han ut altså.( Bare for å unngå at jeg må til med en ny dementi...Mer om saken i neste post.)

Ha det fint så lenge - vi snakkes!

Kommentarer

Krysser fingrene for at blåmandagene er unnagjort for høsten. Det hadde jo vært litt praktisk også :)

Nydelig natur i forrige innlegg og jeg må si jeg har fått veldig sansen for bilturer uten å være pensjonist (selv om jeg føler meg som en ganske ofte...). Fin måte å få sett vakker natur på uten å slite seg ut. Det er mitt alternativ enn så lenge hvertfall.

Stor klem fra Vibeke! :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo