Tingelingeling i farta

Det er ikke tvil, nå er vinteren her! Og som vanlig kommer den til oss med full styrke. Det er ikke tvil om at den er vakker, men litt upraktisk det er det. Både for oss og småfuggel'n. På onsdag såg det omtrent slik ut, det var en dårlig dag for utfart, men jeg hadde en avtale og vi dro til Fjellbygda. Som vanlig ved nordvest værdrag hadde vi mye mer snø enn skibygda. Men begge steder var det mer enn nok snø... På syfronten er jeg ajour med Sunshine Frolics, brukte mye tid før jeg fikk orden på mønster og trekanter.. Av en eller annen grunn tenkte jeg helt feil! Etterpå såg jeg hvor lett det var, piece of cake... ja ja.. Jeg manglet en liten bit med blomstrete stoff, men tok noe som ligner. Fint å være på forskudd i alle fall. Og ja, jeg har fått pakke. Som sprakk under veis. Den var stappfull, og ble en opptur på en ellers litt laber dag. Jeg håper jeg får lagd litt de ukene som kommer, og at formen holder. I dag har det vært litt opphold innimellom; men når bygene står på er ...

Sist onsdag var det ekstra møte i Quiltelaget med spennede besøk helt fra Australia! Christel fra Jordbærstedet i Tronheim hadde invitert Natlie Bird, designer i The Birdhouse , til Norge og ville gjerne komme til Oppdal sammen med henne! Det kunne jeg ikke motstå, og dro oppover til tross for stort program tidligere. Jeg hadde vært med på jentetur til Frei dagen før, bilder og oppsummering kommer.. Hadde ikke lyst til å gå glipp av denne kvelden, og angrer ikke på at jeg dro! Selv om jeg ventet i tjuefem minutter på bussen, og ble blå og kald. Raset som gjekk tidligere i høst gjør at det lett blir forsinkelser på grunn av kolonnekjøring. Men det ble en kjempeopplevelse! En hyggelig kveld med mye inspirasjon, hyggelige selskap og Q-vitaminer. Det er helt sikker bra for både kropp og sjel! Dette morsomme teppet er designet til å passet til syrommet. Her er en variant med stitchery ( tror jeg ..) og lapper i sukkertøyfarger. Jeg hadde dårlig oppløsning på bildene, og litt dårlig kamera ...

Det er lenge siden sist,- det er helt merkelig hvor fort tiden går og hvor mye som skjer før man får sukk for seg! At tiden bare går uten meg. Men det er jo ikke helt sant da. Jeg er jo med. Her. Og livet det er nå. Her og nå! Akkurat nå er jeg i ettertankens modus. Lurer på om jeg husker å være nok i nuet. Gjør vel ikke det, selv om jeg vil så gjerne! Det er selvmotsigende i seg selv; å være ettertenksom over nuets betydning.. Samtidig som ettertanke har en verdi i seg selv. Det er jo ikke ettertanke i nuet. Ikke framtidstanker heller.. Blir nesten litt komplisert dette. Balanse er kanskje løsningsordet.. Det ene behøver ikke utelate det andre. Som så ofte ellers. Tvert i mot kan nuet og ettertanke forsterke verdien for begge. Kanskje.. Quiltemøtet i oktober var som alltid den siste torsdagen i måneden, og jeg var lettsindig nok til å si at jeg kunne vise litt om Baltimore.. Når tiden nærmet seg innsåg jeg hva jeg hadde gjort! Jeg er ikke akkurat utlært, men jeg kan litt. Panikken gav...