Tingelingeling i farta

Før jeg kommer med flere vår og syinnlegg må jeg bare dele noe med dere!!!! Jeg bare må! For de som kjenner meg så er det vel ikke direkte ukjent at jeg er litt, tja kan vi si - lite morgenfrisk. Faktum er at det minimalt, om ingen fornuft å hente her - før frokost og minst en kaffe, jeg er strengt tatt ikke koordinert før ti. Men; det er viktig, jeg er IKKE morgengretten! Jeg er bare ikke så lett å få kontakt med...Det gjelder også for meg... Denne B-lasten medfører at jeg er av dem som har vasket tak ved midnatt, fått gode kreative ideer under Dagsrevyen og vært i sving med nål, tråd, maling og brødbaking lenge etter sengetid. Det skal innrømmes at for tiden er det lite fres både på gunstig og ugunstig tid, men den biologiske døgnrytmen er rimelig stabil.. Utallige hentydninger om at " morgenstund har gull i munn", noe som i for seg er både fint og positivt beskrivende, til den mer negativt ladede om at: " Når solen går ned i vest, arbeider den late best ," er og...

I dag litt vårstemning.... Linerla. Et lite mirakel som tipper rundt på tun og tak... Like hyggelig hver vårVannet i grøftekanten er jo så fint, bare man kommer seg langt nok ned og tett nok på.. Må innrømme at froskeperspektiv er litt arbeidskrevende... Og pionene viser allerede nå kraft og farger... Fjella blir fine med lys og skygge av den skarpe vårsola. Den siste snøen har små sjanser med skiftende sol og regn. Vi har også en steikoloss som titter ned på oss, det raser jevnt fra fjellsidene, men terningen mot synsranda holder seg på plass.

Jeg legger inn litt bevismateriale for fortsatt kunne falle inn under betegnelsen Quilteblogg... Jeg har sydd bittelitt men, - helt mystisk hvor fort tia går, og hvor mye annet som kommer på timeplanen når den egentlig er helt tom... Sosiale sammenkomster er jo aldri feil, besøk av og hos venner mener jeg, og det har som vanlig prioritet. Opphold ute i sola er heller ikke mulig å komme utenom ettersom vi nå har sett frem til det gjennom vinteren, så der har det også blitt en del timer. Litt kontrollvirksomhet og planlegging i forbindelse med restaurering har også tatt tid. For ikke snakke om det å skaffe seg informasjon. ( Enkelte av husets beboere ville kalt det unødvendig mye surfing, men pytt, det er ikke alle som skjønner hvor viktig det er å holde seg oppdatert...) Et par turer til nærmeste tettsted der det ene ærendet ble høyst nødvendig siden brillene mine fikk en kraftig slagside ettersom den ene brillestanga falt av. Jeg så for meg et litt mer påkostet utfall, men kom hjem att...

Siste sjanse for å spise opp påske-egget... Jeg hadde for en gangs skyld greidd å fylle opp egg til husets påskegjest, noe som strengt tatt er litt sent alder tatt i betraktning, men jeg kan umulig forstå at omtanke og en hyggelig overraskelse kan ha noen aldersgrense i det hele tatt. Og litt påskegodt må jo uansett til!! Husets sønn sa det var det fineste egget han hadde sett, noe som gleder en mor med litt umoden hjerne eller hjerte ( eller hva det nå er som er litt umodent..) Det har vært planlagt åpnet flere dager, men det er travelt med ferie!! Ja og så tror jeg det har vært et mål å finne den helt riktige anledningen i tillegg til at god tilgang til andre søtsaker har utsatt åpningen... Og så jeg da som hadde kjøpt noen seige søte smågodt som (bare) jeg liker..

Det er vårstemning i luften med gode dagtemperaturer og snøsmelting. Trafikken har økt utover dagen og det er nok mange som er i ferd med å innta hyttelivet. Her blir det hjemmepåske og det er slett ikke å forakte! For å være helt ærlig har jeg vel aldri helt forstått vitsen med bakglatte ski og "bråtføre". Den gamle skismurningen som ikke passer, at sekken inneholder mat nok frem til fellesferien som forøvrig er neste allemannpåtursesong, og at det er helt umulig å finne igjen vannhullet som egentlig skulle merkes i fjor, vi glemte det bare siden vi nå har vann og det er et helt år til neste gang! Sant å si har aldri bortoverski vært min store favoritt. Selv ikke nå som det er in med langrennski, turrenn, toppturer og andre flokkvise utfordringer. Det betyr slett ikke at jeg ikke liker å oppleve vinteren i skisporet. Nei da, jeg gjør faktisk det, men for meg er den store stillheten, uberørt snø og opplevelser med naturlyder og små dyremirakler som betyr mest. Noe som sjeld...