Gå til hovedinnhold

Endelig sier noen at Keiseren ikke har klær på....



Dagene har gått uten meg den siste tiden. Formen har vært dårlig, humøret er helt fint, men det har medført lite blogging, lite sying og rett og slett lite av det meste.

Som tidligere nevnt har det vært stor aktivitet på nettet etter at nyheten om XMRV ble sluppet den 8.oktober i år. Både i forskningsmiljø, utenlandsk presse og blandt bloggere. Nyheter spres fort for tiden. Over hele verden!
Jeg registrerer i tillegg at enkelte artikler er fjernet i fra nettsider, og det har blitt umulig å komme seg inn på en del sider med tendensiøs vinkling... Noe jeg oppfatter som en slags retrett.

I Sverige har oppmerksomheten vært mye større enn i Norge, de svenske forskningsmiljøene har konkludert med at dette er en nyhet på linje med oppdagelsen av HIV. De er kjempegira. De har holdt konferanser og de er åpne for ny informasjon fra resten av verden.
Jeg og flere med meg har etterlyst et større engasjement her hos oss, men det har liksom latt vente på seg. Vi er riktig nok del av esme, men det har vært lite gjennomslag i Norsk presse og det offisielle HelseNorge.


Det har fått meg til å tenke på eventyret om Keiserens nye klær.  Der ingen vil si at han ikke har klær på.

Professoren som tar bladet fra munnen nå, kan kanskje ikke sammenlignes med den lille naive gutten. Men virkningen er den samme. Han sa det!  Med en kronikk i Dagbladet i går.

Selv om jeg, med min sviktende hukommelse og kognetive svikt, mener å ha en avisartikkel i mine hjemmer, med den samme professor, -med et helt annet innhold, med stor tiltro til nettopp slike teknikker som han her blankt avviser.. Jeg vil anta det er bedre å forlate den synkende skuta mens livbåtene fortsatt har plass. I følge Fredric Hauge kjennertegner det er stor mann å forandre standpunkt og snu, - hvem vil vel ikke være en stor mann. Det er tross alt fint at det er mulig å snu.


Det er som i eventyret, alle husker hvordan tilskuerne forestilte seg mens klærne liksom ble målt til, tilpasset og til slutt skulle vises frem.....Og til slutt; "Han har ikke klær på!"
 

Før jeg viser syromsaktiviteter og opplevelser (neste blogginnlegg) har jeg sakset noen klipp.
Professor Ola Didrik Saugstad sier:

"Det er ikke min oppgave her å fordele skyld, for også for meg har forståelsen av sykdommen vært en lang prosess, men jeg vil likvel påpeke at Helsedirektoratet må ta sin andel av ansvaret for den behandlingen ME pasieter har fått i Norge. Velmente politikere bevilget ekstra midler til denne pasientgruppen. Helsedirektoratet skuslet dette bort ved å opprette kompetansenettverket, der mange av medlemmene knapt har sett en alvorlig syk ME-pasient. Likevel har nettverket gitt ut generelle retningslinjer som inneholder skadelige råd om bruk av kognitiv adferdsterapi og fysisk trening. Dette skjedde etter at det var godt dokumentert at disse pasientene har immunologiske avvik."
Det må vel kalles å snu i tide. I tillegg skriver han også dette:
"Det må nedsettes en nasjonal undersøkelseskomitè for å gi denne pasientgruppen den moralske og juridiske oppreisning de fortjener, på samme måte som man tidligere har gitt andre grupper oppreisning for statlige og strukturelle overgrep."
Som viser tydelighet hvilke konsekvenser dette kan få ?
Hele kronikken kan leses i Dagbladet fra mandag den 16.november, eller her. (Det kreves Acrobat Reader.)


Det er fortsatt usikkert om dette viruset gjør at sykdommen oppstår. Men det er i det minste det best sporet vi har sett på lang tid.
At det er et retrovirus er et faktum. Dette er nå det tredje kjent retroviruset.


Engelske Wikipedia har en detaljert forklaring for den som vil lese mer. Ellers så har tante Grønn en god forklaring her og spør; på tur ut av medisink limbo?

Noen kaller dette et paradigmeskifte. Jeg er enig. Når alle opplysninger og resultat kommer på bordet vil vi se tilbake på ei tid som mange ikke vil vedkjenne seg... Det kan bli  interessant å se hvor mange som hopper i livbåten og blir med inn i den nye tia... Og som aldri har ment noe annet enn det vi nå har funnet ut..

Ha en fin dag!!

Kommentarer

Anonym sa…
...og alle hjerter gleder seg ;-)

Dette er kjempebra, Tingelingelin og gir håp for endringer!
Tante Grønn sa…
Det er god plass i livbåten for de som vil snu. Jeg syns det må være greit å snu når nye opplysninger ligger på bordet. Det som er virkelig ille er det dersom man tviholder på gamle holdninger for å ikke miste ansikt og prestisje, når det faktisk er det man gjør.
Veldig bra innlegg! Og takk for link :)
karna sa…
En god klem til deg :-)
Lothiane sa…
Flott kommentar, Tingelingeling! :)

Saugstad har kommet med mye bra før også, og enkelte... nuvel, let's not talk about it. Jeg er enig med den som sa dette med at man er en stor person om man snur når man innser at man har tatt feil.
alva sa…
Hei Tingeling.
Fint innlegg.
Ja, jeg også minnes at han sa noe for en stund siden som jeg mener å huske gikk i en litt annen retning.
Men det er vel kanskje disse fysiologiske bevisene som har manglet for at han kunne uttale seg absolutt skråsikkert.

ja, ja jeg er ganske lei ME for tiden, så jeg prøver å tenke på litt andre ting. litt hyggelige ting.

Fin blogg og fine bilder.

hilsen fra Alva
Tusen takk for oppmuntring og hyggelige ord alle sammen!
Og ja, det er nok mange av oss som er litt lei ME, tror jeg også kommer til å ta et hvileskjær.., det er fint å tenke på helt andre ting.
Men jeg tør ikke love noe.. det hender jeg bare må si no!
Anonym sa…
Takk for en interessant blogg

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...