Gå til hovedinnhold

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett. 
Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014... 
Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen, 



Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul.

Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra.
Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det.

Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år.
Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen.


Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie. Celtic Solstice Mystery.  Og det har vært kjempemorsomt.
Vi var enig om å sy sammen, og bruke det stoffet vi hadde. Og den første uka gjekk vi hardt ut. Møttes flere ganger og sydde ganske mye begge to. Trine sydde mye mer enn meg, hun er lynkjapp og utrolig effektiv. Samtidig som hun får gjort masse annet!
Jeg sydde trekantene - under - til sammen tre ganger.   
Jeg glemte nemlig noe helt vesentlig, jeg sjekka ikke om det stemte med sluttmålet. 
Så nå har jeg lært det. 
Igjen. 
Med dette ødela verken humøret eller samarbeidsklimaet. 
Godt med venner som forstår hvordan det er når ting går i ball. 
 Her er jeg på mitt nye syrom, som jeg fortsatt ikke helt har fått sydd inn, men det begynner å hjelpe. Jeg finner i alle fall stort sett igjen tingene mine nå da. 
Og dét er jo ikke så lite bare dét. 
 Stryking og sjekking. Dette er muligens før sjekking. Så disse ble sprettet opp igjen. Sammen med omlag femti andre. Ganger to. 
 Her er vi hos Trine, og oppdagelsen av at vi har to ulike størrelser er et faktum. Trine sydde hvite trekanter, jeg orange. 
Her har jeg begynt å skjønne tegninga, og nå er de orange trekantene med blå hjørner bokstavelig talt i boks.
Det kom mye instruksjoner hver fredag i seks uker. Og vi fikk begynt på ganske mange av leksjonene.
Her syr jeg gule/orange vindmøller. De var kjempemorsomme å sy, forresten. Artig med uvanlige farger er det også. 
Så var det å stryke sømrommet den riktige veien. En er her satt riktig opp - til skrekk og advarsel. 
Tenke, tenke... Blir de riktig vei? Joda. Det burde gå. Så er det klart for stripesett og firerblokker. Av en eller anne mystisk grunn, valgte vi den minste varianten. 
Får vel bare si oss fornøyd med akkurat det. Tross alt. 
Her går det unna. Stort sett. Selv med mange pauser. 
Vi har nå blitt enige om å ta juleforberedelsene først, og heller begynne på igjen på nyåret. Det var nok en god beslutning.

Vi var litt usikker på fargene, men det ser bra ut. Her er jeg for min del, laaangt utafor fargekomfortsonen min. 
Det er bare å innse det. 
Men denne gangen hadde vi bestemt oss for å bare følge instruksen og ta fargesjanser. Det kan jeg anbefale. Vi har lært masse, både teknikk og farger, og ikke minst har vi sett at farger vi aldri ville turt å bruke, kan fungere. Hvor man skal ha plassere dette sjokkfargeteppet, se det er en annen sak. Det blir i hvertfall en quilt som sparker skikkelig i fra. 
Og de fargene vi liker best blir det nok råd med i andre prosjekt, kjenner jeg oss rett.
Vips. Her blir det plutselig flere ferdige..  
Og så kom jeg til noen litt merkelige biter. De virka litt pussige da jeg skar dem, men tok jeg en dobbelsjekk? 
Neida? 
De ble altså for små. Rart så vondt jeg har for å kontrollmåle da! Men NÅ har jeg lært. 
Trur eg... 
 Slik er stoa no. Har skåret nye, er igjen igang med å sy. Men det ble en litt lang pause. Sånn er det bare. Men nå er jeg snart i vater igjen (det er kanskje å ta i, men omtrent som vanlig får være bra), og da følger fortsettelsen om litt.

Nå er planen å møtes igjen for å se på hva vi har og hva vi mangler. Det blir spennende!

Om noen har lyst til å slå følge så er det fortsatt mulig å finne mønstrene hos Bonnie her inne; Quiltville's Quilt & Snips.  De blir liggende åpne til 1. juni. Det er bare å kaste seg med. Jeg lover, det er morro! Veldig morro!

Og her og her finner du maaange flotte resultat. Det er mange kjempefine. Både i Bonnies fargevalg og i andre farger.
Det er også en norsk side på Facebook for de som har vært med å sy denne Quilten. Det er utallige syvenner å finne over hele verden! Bonnie har lagd slike mysterier i mange år, og det er fabelaktig å være en del av et slik kjempestort syarrangement.
Hun har lagd en link-up for alle som er med og syr, og det er utrolig morsomt å se hvordan dette engasjerer! Fantastisk!

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!

Kommentarer

Haldis sa…
Kjekt å få oppdatering fra deg igjen lenge sida sist. Prosjektet de har starta såg kjekt ut! Gler meg til å sjå det ferdig. Ha ein fin vår!
Tusen takk Halldis! Det begynner å nærme seg slutten. Trine er ferdig, jeg har igjen noen sømmer før jeg kan til med sammensying. Har spretta MER enn jeg noen gang har gjort!!!
Men morro har det vært! Selv om det tok alt for lang tid.

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un