Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett. 

Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014... 

Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen, 

Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul.

Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra.
Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det.

Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år.
Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen.

Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie. Celtic Solstice Mystery.  Og det har vært kjempemorsomt.

Vi var enig om å sy sammen, og bruke det stoffet vi hadde. Og den første uka gjekk vi hardt ut. Møttes flere ganger og sydde ganske mye begge to. Trine sydde mye mer enn meg, hun er lynkjapp og utrolig effektiv. Samtidig som hun får gjort masse annet!

Jeg sydde trekantene - under - til sammen tre ganger.   

Jeg glemte nemlig noe helt vesentlig, jeg sjekka ikke om det stemte med sluttmålet. 

Så nå har jeg lært det. 

Igjen. 

Med dette ødela verken humøret eller samarbeidsklimaet. 

Godt med venner som forstår hvordan det er når ting går i ball. 

 Her er jeg på mitt nye syrom, som jeg fortsatt ikke helt har fått sydd inn, men det begynner å hjelpe. Jeg finner i alle fall stort sett igjen tingene mine nå da. 

Og dét er jo ikke så lite bare dét. 

 Stryking og sjekking. Dette er muligens før sjekking. Så disse ble sprettet opp igjen. Sammen med omlag femti andre. Ganger to. 

 Her er vi hos Trine, og oppdagelsen av at vi har to ulike størrelser er et faktum. Trine sydde hvite trekanter, jeg orange. 

Her har jeg begynt å skjønne tegninga, og nå er de orange trekantene med blå hjørner bokstavelig talt i boks.

Det kom mye instruksjoner hver fredag i seks uker. Og vi fikk begynt på ganske mange av leksjonene.

Her syr jeg gule/orange vindmøller. De var kjempemorsomme å sy, forresten. Artig med uvanlige farger er det også. 

Så var det å stryke sømrommet den riktige veien. En er her satt riktig opp - til skrekk og advarsel. 

Tenke, tenke... Blir de riktig vei? Joda. Det burde gå. Så er det klart for stripesett og firerblokker. Av en eller anne mystisk grunn, valgte vi den minste varianten. 

Får vel bare si oss fornøyd med akkurat det. Tross alt. 

Her går det unna. Stort sett. Selv med mange pauser. 

Vi har nå blitt enige om å ta juleforberedelsene først, og heller begynne på igjen på nyåret. Det var nok en god beslutning.

Vi var litt usikker på fargene, men det ser bra ut. Her er jeg for min del, laaangt utafor fargekomfortsonen min. 

Det er bare å innse det. 

Men denne gangen hadde vi bestemt oss for å bare følge instruksen og ta fargesjanser. Det kan jeg anbefale. Vi har lært masse, både teknikk og farger, og ikke minst har vi sett at farger vi aldri ville turt å bruke, kan fungere. Hvor man skal ha plassere dette sjokkfargeteppet, se det er en annen sak. Det blir i hvertfall en quilt som sparker skikkelig i fra. 

Og de fargene vi liker best blir det nok råd med i andre prosjekt, kjenner jeg oss rett.

Vips. Her blir det plutselig flere ferdige..  

Og så kom jeg til noen litt merkelige biter. De virka litt pussige da jeg skar dem, men tok jeg en dobbelsjekk? 

Neida? 

De ble altså for små. Rart så vondt jeg har for å kontrollmåle da! Men NÅ har jeg lært. 

Trur eg... 

 Slik er stoa no. Har skåret nye, er igjen igang med å sy. Men det ble en litt lang pause. Sånn er det bare. Men nå er jeg snart i vater igjen (det er kanskje å ta i, men omtrent som vanlig får være bra), og da følger fortsettelsen om litt.

Nå er planen å møtes igjen for å se på hva vi har og hva vi mangler. Det blir spennende!

Om noen har lyst til å slå følge så er det fortsatt mulig å finne mønstrene hos Bonnie her inne; Quiltville's Quilt & Snips.  De blir liggende åpne til 1. juni. Det er bare å kaste seg med. Jeg lover, det er morro! Veldig morro!

Og her og her finner du maaange flotte resultat. Det er mange kjempefine. Både i Bonnies fargevalg og i andre farger.
Det er også en norsk side på Facebook for de som har vært med å sy denne Quilten. Det er utallige syvenner å finne over hele verden! Bonnie har lagd slike mysterier i mange år, og det er fabelaktig å være en del av et slik kjempestort syarrangement.
Hun har lagd en link-up for alle som er med og syr, og det er utrolig morsomt å se hvordan dette engasjerer! Fantastisk!

Ha det fint så lenge! Vi snakkes!