Tingelingeling i farta

I dag må jeg ha med litt tråd og synålstoff.... Det har vært tematimer, fysioterapi og måltider i ett sett, derfor ble det veldig få sekvenser for hageenglene. Dagene går alt for fort, og jeg rekker nesten ikke noe av det jeg hadde planlagt å få tid til. Men alle marihønene har fått ben, og jeg er nå i gang med de tre froskene. Det er jammen travelt å være på rehab, blir ikke mye tid til blogging og søm. Jeg syns de fire marihønene er noe av de søteste på hele teppet! Det var et skikkelig pjuklearbeid, og jeg er fornøyd med å ha kommet i mål med denne blokka.... Close up... Planen var å lære å bruke speilreflekskameraet mens jeg er her, men jeg innser at det er er i overkant ambisiøst. Og det er bare å innrømme først som sist, jeg husker forsvinnende lite fra min forrige speilrefleks.. Læringskurven er i bratteste laget for øyeblikket, og alt som er automatisk mottaes med takk! Men det er morsomt og blir helt sikkert fint med litt øvelse.. Jeg har saks, tråd, nåler og diverse dippedut...

To uker med rahab har gått... Og det har i grunnen gått veldig fort. Merkelig hvor raskt man kommer inn i institusjonsrytmen. Nesten skummelt.. Den første helga skulle brukes for å komme seg etter forberedelse, pakking, turen hit, bli litt kjent og sette seg inn i rutiner. Helt nødvendig for alle de tolv i ME/CFS-gruppa. For meg er programmet mye større enn hjemme, og det er ganske heftig å ha så mye mennesker i rundt seg hver dag. Det er lagt opp til at vi møter i matsalen, men kan få mat på rommet når det blir for slitsomt. Noe som er helt nødvendig innimellom.. Hyggelig besøk av Ingrid og Sverre, som jeg satte stor pris på. Det er ikke mange som er så unge som dem inni!! De hadde plukket med denne nydelige buketten til meg. Er 'n ikke fin? Det første uken gjekk med til å sette seg inn i program og få utarbeidet opplegg. Ikke helt opptimalt med ferieavvikling og små stillingsbrøker. Det tok derfor litt tid før alle hadde alt på plass. De er veldig hyggelige her, og det er flotte...

Aller først et epleblomstbilder fra hagen. Rosehagtorn venta med blomstringa til to dager etter at jeg dro, og jeg ble snytt for den opplevelsen. Men jeg har fått tilsendt et sms-glimt i det minste... Og neida, jeg vet ikke hvordan jeg får blogga det... Men jeg jobber med saken. Her er det lite fargerike blomster, har funnet ei krukke med stemor, men ellers går det mye i gran,-de har i alle fall fine kongler... Da gjenstår det å se om det blir frukt.. Som lovet viser jeg i dag broderiene som var utstilt i det gamle branntårnet i Stavanger. I alle fall noe av den.. John K Raustein broderer skiftnøkler og maskindeler og gir stitchery en ny dimensjon.. ( Før kalte vi det attersting,- hvorfor har vi latt oss overgi til engelske uttrykk? ) Han lager maskuline motiv med det som vi tidligere har oppfattet som feminine uttrykk og teknikker. Jeg syns det er makalaust stilig! se mer på http://kunst.no/jraustein/galleri.htm Ironman kalles denne.. Jeg har vært her i fem dager og tia går ganske fo...

Siden sist har det skjedd flere store ting. Aller først min mors 70-årsdag. Med selskap i flere dager og omganger. Etterpå ble det Stavangertur med Sjefens konsertbillett i lomma. Jeg ble med mest som dekorasjon i passasjersetet og var til lite praktisk nytte, men så klart mye til selskap og som sagt pynt. Vi hadde en fabelaktig tur over tre flotte fjelloverganger. Den første med kaffe og medbragt lunsj og utsikt mot Snøhetta. Nå ble ikke akkurat den så tydelig på bildet, men den syns... Etter Dovrefjell kjørte vi Vågårusten som kortet ned turen med 30 km. Det monnet litt og tripptelleren viste "bare" 740km da vi kom til hotellet i Stavanger. Utkikkspunktet ved Besseggen og Knutshøe var spennende, praktisk og morsomt utformet i betong og jern. Valdresflya var et skue med mye snø, men lite grønt å spore. Det hadde bedra seg litt på hjemturen. På tur ned til Beitostølen og Valdres. Snøkantene var over 2,5 meter på det høyste. Etter å ha passert Hardagervidda kom vi ned til...