Gå til hovedinnhold

Marihønene har fått ben

I dag må jeg ha med litt tråd og synålstoff.... Det har vært tematimer, fysioterapi og måltider i ett sett, derfor ble det veldig få sekvenser for hageenglene. Dagene går alt for fort, og jeg rekker nesten ikke noe av det jeg hadde planlagt å få tid til.

Men alle marihønene har fått ben, og jeg er nå i gang med de tre froskene. Det er jammen travelt å være på rehab, blir ikke mye tid til blogging og søm.

Jeg syns de fire marihønene er noe av de søteste på hele teppet! Det var et skikkelig pjuklearbeid, og jeg er fornøyd med å ha kommet i mål med denne blokka....

Close up...
Planen var å lære å bruke speilreflekskameraet mens jeg er her, men jeg innser at det er er i overkant ambisiøst. Og det er bare å innrømme først som sist, jeg husker forsvinnende lite fra min forrige speilrefleks.. Læringskurven er i bratteste laget for øyeblikket, og alt som er automatisk mottaes med takk! Men det er morsomt og blir helt sikkert fint med litt øvelse..


Jeg har saks, tråd, nåler og diverse dippedutter i denne boksen. Den er en gave fra min gode venn Heidi, og kjøpt i London for over tjue år sia! Jeg syns den er kjempefin, og er en av mine favorittbokser. Bokser og kurver kan krysses av som ett av mine svake punkt.....

Her er nøkkelen til rommet, jeg har satt på en nøkkelring som gjør at jeg IKKE tar de andres, og ikke minst de andre ser at det er min....

Som sagt mye nytt å forholde seg til,- men litt forvirrende i et kritisk øyeblikk denne da kanskje..


På lørdag gjekk vi tur til det vakre vesle kapellet på gården like ved. Det er en nydelig bygning, og annen hver onsdag er det gudstjeneste der. Det er plass til atten personer, og stemningen der er bare helt utrolig.

I dag har jeg gått VM-runden, høres mye lengre ut enn den er, men jeg fikk tatt mange fine bilder på en nydelig dag. Luktene og lydene i skogen rundt her er balsam for både kropp og sjel. Det er hyggelig å kunne gå på fine stier og høre på fuglene.

Sender mange gode ønsker om ei flott uke til dere alle!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Snø i mengder..

Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder. Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt. Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre ...