Gå til hovedinnhold

Marihønene har fått ben

I dag må jeg ha med litt tråd og synålstoff.... Det har vært tematimer, fysioterapi og måltider i ett sett, derfor ble det veldig få sekvenser for hageenglene. Dagene går alt for fort, og jeg rekker nesten ikke noe av det jeg hadde planlagt å få tid til.

Men alle marihønene har fått ben, og jeg er nå i gang med de tre froskene. Det er jammen travelt å være på rehab, blir ikke mye tid til blogging og søm.

Jeg syns de fire marihønene er noe av de søteste på hele teppet! Det var et skikkelig pjuklearbeid, og jeg er fornøyd med å ha kommet i mål med denne blokka....

Close up...
Planen var å lære å bruke speilreflekskameraet mens jeg er her, men jeg innser at det er er i overkant ambisiøst. Og det er bare å innrømme først som sist, jeg husker forsvinnende lite fra min forrige speilrefleks.. Læringskurven er i bratteste laget for øyeblikket, og alt som er automatisk mottaes med takk! Men det er morsomt og blir helt sikkert fint med litt øvelse..


Jeg har saks, tråd, nåler og diverse dippedutter i denne boksen. Den er en gave fra min gode venn Heidi, og kjøpt i London for over tjue år sia! Jeg syns den er kjempefin, og er en av mine favorittbokser. Bokser og kurver kan krysses av som ett av mine svake punkt.....

Her er nøkkelen til rommet, jeg har satt på en nøkkelring som gjør at jeg IKKE tar de andres, og ikke minst de andre ser at det er min....

Som sagt mye nytt å forholde seg til,- men litt forvirrende i et kritisk øyeblikk denne da kanskje..


På lørdag gjekk vi tur til det vakre vesle kapellet på gården like ved. Det er en nydelig bygning, og annen hver onsdag er det gudstjeneste der. Det er plass til atten personer, og stemningen der er bare helt utrolig.

I dag har jeg gått VM-runden, høres mye lengre ut enn den er, men jeg fikk tatt mange fine bilder på en nydelig dag. Luktene og lydene i skogen rundt her er balsam for både kropp og sjel. Det er hyggelig å kunne gå på fine stier og høre på fuglene.

Sender mange gode ønsker om ei flott uke til dere alle!

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!
4 kommentarer
Les mer

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....
4 kommentarer
Les mer