Det faktum at seks uker ble tilbragt i Øyer i Gudbrandsdalen gjorde at tia gjekk fort mot august. Med fine dager med høy temperatur og mye tid i sola etter at jeg kom hjem, ble det veeeeldig lite inneliv og alt det medfører... Innimellom soloppholdet fant jeg en fin plass til den søte blomsten med krukke, og som passet perfekt til fargen i gangen!
Og jeg fikk kake og blomst av nabo'n i vest, som til og med syns at jeg hadde vært alt for lenge borte! Hyggelig!
Men det gjorde godt med sol, det er til og med bekreftet fra vitenskapelig hold at D-vitamin er viktig! Og i hagen har det jo gått sin skjeve gang uten min innblanding...Og denne rosa har greidd seg fint på tross av...
Jeg har ikke vært så effektiv som tenkt, men litt har jeg fått gjort. En sy-engel i stitchery er under arbeid ( tenk at vi kaller det det!! Det er jo brodereri...)
og jeg er nå helt i sluttfasen på den siste Leanne-blokka. Den fikk litt hviletid ettersom jeg var litt sliten etter rehaben, og det gjør at synet spiller meg et puss. Derfor var det greit å sy på noe som ikke var så krevende for øynene.
Litt besøk har det vært av både to og firbente.. Her er det to som ble veldig gode venner.Sist helg ble det tur til Elverum, vi fikk med oss Madrugadakonsert sammen med gode venner og hyggelige middager, bursdag - et makalaust arrangement med innlagt teater som Sjefen fikk med seg, huldrene i stykket gjorde inntrykk på ham!
Jeg prioriterte å gjennomføre middagen, og det var et perfekt valg! I tillegg fikk vi også tid sammen med sønnen min, og det er alltid bra.
Alt i alt mange gode gylne øyeblikk.. Vi samler på dem! Vi rekker aldri alt vi ønsker, men fint å ha noe til gode også!
Så klart ble det en liten tur innom Quiltebutikken Neste Stasjon. Der var det aktiviteter i fleng, gode tilbud og veldig mye inspirasjon, og jeg hadde håp om å treffe kjente.
Jeg var heldig, Laila var på jobb og det var så klart veldig hyggelig. Jeg er ofte innom bloggens hennes og ser på alle prosjektene. Og jeg håper at vi snart får realisert et kurs i vårt Quiltelag med henne og Lisbeth! Det gleder jeg meg til!
Men ikke alt gjekk helt etter oppskriften, på fredagskveld etter en veldig hyggelig middag, fikk Sjefen telefon fra naboen vår som ringte for hestepasseren vår, og meldte at en hest hadde dødd. Alt hadde vært fint hele tiden og plutselig bare lå hun der. Rett ut, uten noe som helst tegn på noe, eller at hun hadde hatt vondt eller hadde rørt seg etter at hun falt. Det som er litt typisk er at det skjer når vi er borte.... Og hestepasseren var såå lei seg, men ingen kan lastes for at noe slikt skjer.De hadde tenkt på lynnedslag, og ja det er en mulighet..
Så nå går Mai alene på jordet etter at hun brukte litt tid på å godta at Iris er borte. Hun tror stadig at Iris kommer tilbake og leter forgjeves,men apetitten er fortsatt på topp. Som før.Nå har vi kommet oss over det verste sjokket og trøster oss med veldig mange gode minner, om en vakker hest med mange særegenheter.
Kommentarer