Det er ei fin tid når snøen forsvinner og det dukker opp litt av hvert. Det har vært strålende vær, og det ser ut som gressklippersesongen er i gang før vi får sukk for oss! Vi har alt for mye plen som har dukket opp, og alt for mange blomsterbed. ( Hva var det jeg tenkte på?)
Heldigvis har jeg underveis fått sansen for naturhager. ( litt for seint )
Jeg drømmer om engelske romantiske hager, - ja og de klassiske franske og italienske med hekker av lavendel.
- Det kunne jeg godt tenkt meg å ha.
Jeg har sett polske hager som består av både vakker fargerik blomsterprakt og nyttige, spiselige vekster. Det samme har jeg sett i Sveits, Østerrike og Tyskland.
- Det kunne jeg også tenkt meg.
Jeg liker også veldig godt rododendronhagen i Svinvika arboret ved Todalsfjorden, som jeg anbefaler deg å besøke! Klikk på linken og bli begeistret. De har ikke så mye bilder, men du finner programmet.
Oversiktsbilde fra huset og et lite glimt i hagen kan du se her.
- Litt slik vil jeg ha det.
Stjernehagen på Tingvoll gård er også fin. Og rhododendronhagen som frua til Elverhøy, 'Lady' Barbara Arbuthnot anla og som ligger ved Leikvin bygdemuseum;
Den er et fint sted for en vårlunsj.
Jeg glemmer heller ikke hagene til de tre russiske familiene som jeg var så heldig å få være gjest hos, der de latinske navnene gjorde dialogen mulig. Sammen med stormønstret kroppsspråk. Alt av jord var utnyttet og de hadde utrolig mange sorter av grønnsaker, urter og blomster.
Det var helt tydelig at dyrknings-kunnskap levde i beste velgående- på alle områder. Det er nesten så jeg skjemmes når jeg tenker på hvor lite flinke vi er her hos oss. Alle burde i det minste hatt sin egen salat! Eller rabarbra.
- En slik russisk inspirert nyttehage vil jeg veldig gjerne ha.
Jeg ville i hvert fall.
Hagearbeid og hager har vært en lidenskap, det var ikke greit å måtte begrense innsatsen og hagingen.. Jeg er en nemlig en slik person som elsker å luke. Jeg vet, det er ikke normalt. (Jeg liker best å tre renning til veven også. Ikke å veve. Det er heller ikke helt normalt.)
Lyse netter, hagegreip og meg var tidligere en kombinasjon som var ustoppelig.
Jeg ble innhentet av Sjefen som tok til vett for meg, og som sa i fra når klokka var godt over midnatt. ( min døgnrytme stemmer dårlig med resten av verden )
Men godt at noen tar til vett i det minste.
Hagearbeid og hageinteressen har vært godt over gjennomsnittet. Til tider mer enn det som er fornuftig. I alle fall med hensyn til leggetid, søvn og neste arbeidsdag.
Det var i mitt forrige liv.
Nå har vi i mange år energiøkonomisert og benyttet oss av naturens geniale oppfinnelse; - vi lar den få ordne opp selv. Det vil si at det som tåler vinteren overlever, og vi lar hagen få den gjødseleffekten som den selv produserer. Det vil si den grønne bladmassen blir til næring uten å være innom kompostbingen først. Noe som medfører minimal raking av plen. Vi har nemlig flust opp med meitemark som tar jobben med å fjerne vissen masse. I tillegg får noen gjødsel om det viser seg gjennomførbart (les: tid og form).
Naturen har ikke har plenrive og jernrive som ekstra utrustning, og den krever ingen innsats med fjerning og raking for at alt skal gå sin gang. Der blir alt vakkert helt av seg selv. Vi prøver å kopiere dette til en viss grad. Overlate det til seg selv mener jeg. ( jeg skrev om mulching tidligere her )
Det enkle er ofte det beste.
- Nei, det blir ikke perfekt, men det går på et vis. Med litt godvilje; på et sjarmerende, litt shabby-chic-aktig vis. Med litt ekstra urter og slikt på kjøpet. Ikke på kjøpet, - det er faktisk helt gratis.
Hagingen har havnet på et minimum, og mine prosjekter har blitt lagt til side. Krukkene har blitt færre og færre, helt ned i null når sant skal sies. Det siste er ryggen til Sjefen godt fornøyd med.
Må vel bare innrømme at jeg savner det. Jeg savner alt.
Hele greia med frøpakker, uløftelige krukker, knoller, oppbevaring, vintervanning i kjelleren ( med to meter snø på kjellerlemmen) og et ufremkommelig bad med så-kasser helt inntil doskåla. ( det siste ikke populært) For ikke snakke om alle kveldene med litt variert innhold. Som luking, vin, deling, flytting, og ikke minst fotografering av blomster i alle varianter. Har sannsynligvis nok til et helt planteleksikon. Bind 1 og 2.
Brennesle er en skikkelig kraftplugg av et ugress. Rotsystemet er mer enn solid, det finner veier overalt, tilogmed i muren.. Og på toppen vet den og forsvare seg.
Men den er ikke bare ugress, den er mat, te, gjødsel og ugressmiddel. Alt ettersom man tilbereder den. Det skal den ha.
Nå har vi hatt flere fine "haging-dager" i flott påskevær, jeg har fått luket i opptil flere blomsterbed som har vært overlatt til seg selv litt vel lenge. Rart hva som er mulig med de små skritts taktikk.
Sjølpass fungerte på sitt vis, men det var i overkant med urter (brennesle og skvallerkål) og kveke som prøvde å overta. (kveke finner jeg ingen formidlende omstendigheter med )
Vi går nå en sommer i møte med selvvalgte planter - i noen bed i det minste. Sjefen mener jeg går for artsfacisme i hagen, og det stemmer vel på et slags vis.
Enkelte ting tyder på at jeg er kanskje ikke helt klar for villbed og naturhage...
Jeg er fortsatt ikke rettskrivningbevisst i gjerningsøyeblikket. Det skjer stadig vekk. Men jeg blogger i det minste! Les( om du orker) med milde øyne og be om oversettelse om meningen forsvant mellom bokstavene.
Oi, nå ble det langt igjen. Hmm...
Han fortsatt fine dager! Vi snakkes!
Heldigvis har jeg underveis fått sansen for naturhager. ( litt for seint )
Varmen kom med farger |
- Det kunne jeg godt tenkt meg å ha.
Jeg har sett polske hager som består av både vakker fargerik blomsterprakt og nyttige, spiselige vekster. Det samme har jeg sett i Sveits, Østerrike og Tyskland.
- Det kunne jeg også tenkt meg.
Jeg liker også veldig godt rododendronhagen i Svinvika arboret ved Todalsfjorden, som jeg anbefaler deg å besøke! Klikk på linken og bli begeistret. De har ikke så mye bilder, men du finner programmet.
Oversiktsbilde fra huset og et lite glimt i hagen kan du se her.
- Litt slik vil jeg ha det.
Stjernehagen på Tingvoll gård er også fin. Og rhododendronhagen som frua til Elverhøy, 'Lady' Barbara Arbuthnot anla og som ligger ved Leikvin bygdemuseum;
Den er et fint sted for en vårlunsj.
Jeg glemmer heller ikke hagene til de tre russiske familiene som jeg var så heldig å få være gjest hos, der de latinske navnene gjorde dialogen mulig. Sammen med stormønstret kroppsspråk. Alt av jord var utnyttet og de hadde utrolig mange sorter av grønnsaker, urter og blomster.
Det var helt tydelig at dyrknings-kunnskap levde i beste velgående- på alle områder. Det er nesten så jeg skjemmes når jeg tenker på hvor lite flinke vi er her hos oss. Alle burde i det minste hatt sin egen salat! Eller rabarbra.
- En slik russisk inspirert nyttehage vil jeg veldig gjerne ha.
Jeg ville i hvert fall.
Snart tid for rabarbra-pai og marmelade |
Lyse netter, hagegreip og meg var tidligere en kombinasjon som var ustoppelig.
Jeg ble innhentet av Sjefen som tok til vett for meg, og som sa i fra når klokka var godt over midnatt. ( min døgnrytme stemmer dårlig med resten av verden )
Men godt at noen tar til vett i det minste.
Hagearbeid og hageinteressen har vært godt over gjennomsnittet. Til tider mer enn det som er fornuftig. I alle fall med hensyn til leggetid, søvn og neste arbeidsdag.
Det var i mitt forrige liv.
Nå har vi i mange år energiøkonomisert og benyttet oss av naturens geniale oppfinnelse; - vi lar den få ordne opp selv. Det vil si at det som tåler vinteren overlever, og vi lar hagen få den gjødseleffekten som den selv produserer. Det vil si den grønne bladmassen blir til næring uten å være innom kompostbingen først. Noe som medfører minimal raking av plen. Vi har nemlig flust opp med meitemark som tar jobben med å fjerne vissen masse. I tillegg får noen gjødsel om det viser seg gjennomførbart (les: tid og form).
innimellom dukker flust av tusenfryd og tulipaner opp i plena |
Det enkle er ofte det beste.
Den pelsen kan jammen være fin på dager som kan bli litt småkalde.. -Godt tenkt i grunn. |
Hagingen har havnet på et minimum, og mine prosjekter har blitt lagt til side. Krukkene har blitt færre og færre, helt ned i null når sant skal sies. Det siste er ryggen til Sjefen godt fornøyd med.
Må vel bare innrømme at jeg savner det. Jeg savner alt.
Hele greia med frøpakker, uløftelige krukker, knoller, oppbevaring, vintervanning i kjelleren ( med to meter snø på kjellerlemmen) og et ufremkommelig bad med så-kasser helt inntil doskåla. ( det siste ikke populært) For ikke snakke om alle kveldene med litt variert innhold. Som luking, vin, deling, flytting, og ikke minst fotografering av blomster i alle varianter. Har sannsynligvis nok til et helt planteleksikon. Bind 1 og 2.
Her er det ikke noe å si på energien, her er masse guts! -den som hadde vært en brennesle du! |
Men den er ikke bare ugress, den er mat, te, gjødsel og ugressmiddel. Alt ettersom man tilbereder den. Det skal den ha.
Rense kroppen med brennesle-te
Den er kjempefin som vår-kur for å rense opp i systemet. Det sies at den renser blodet, - en brennesletekur hver vår, laget av nye, små og friske blad er en enkel metode som anbefales. Anyway.
Plukk en god neve med blad ( bruk hansker eller unngå å ta i stilken, det er den som brenner)
Legg de i en rustfri kjele, slå over vann som du har kokt opp, og la det trekke i ca 10-15 minutt.
Sil av og drikk ca en halv liter - gjennom dagen.
Gjenta i omtrent en uke.
Nå har vi hatt flere fine "haging-dager" i flott påskevær, jeg har fått luket i opptil flere blomsterbed som har vært overlatt til seg selv litt vel lenge. Rart hva som er mulig med de små skritts taktikk.
Sjølpass fungerte på sitt vis, men det var i overkant med urter (brennesle og skvallerkål) og kveke som prøvde å overta. (kveke finner jeg ingen formidlende omstendigheter med )
Vi går nå en sommer i møte med selvvalgte planter - i noen bed i det minste. Sjefen mener jeg går for artsfacisme i hagen, og det stemmer vel på et slags vis.
Enkelte ting tyder på at jeg er kanskje ikke helt klar for villbed og naturhage...
Jeg er fortsatt ikke rettskrivningbevisst i gjerningsøyeblikket. Det skjer stadig vekk. Men jeg blogger i det minste! Les( om du orker) med milde øyne og be om oversettelse om meningen forsvant mellom bokstavene.
Oi, nå ble det langt igjen. Hmm...
Han fortsatt fine dager! Vi snakkes!
Kommentarer
Bloggtreff her på fjelltoppen var en utrulig god ide, må jeg si ! Det hadde vært kjempekoselig - så gi en lyd fra neg neste gang du skal på disse trakter :-)
Gleder meg allerede :-)
Gleder meg jeg også!! :)
Håper du får litt av alt du ønsker det :)
Jeg har allerede plantet tett, tett.. Men brennesle er en ihuga, klengete plante gitt. Skvallerkålen også.. Den holdt jeg fint i sjakk før, men det var da og itte nå!