Gå til hovedinnhold

Haging og te av brennesle

 Det er ei fin tid når snøen forsvinner og det dukker opp litt av hvert. Det har vært strålende vær, og det ser ut som gressklippersesongen er i gang før vi får sukk for oss! Vi har alt for mye plen som har dukket opp, og alt for mange blomsterbed. ( Hva var det jeg tenkte på?)

Heldigvis har jeg underveis fått sansen for naturhager. ( litt for seint )
Varmen kom med farger
Jeg drømmer om engelske romantiske hager, - ja og de klassiske franske og italienske med hekker av lavendel.
- Det kunne jeg godt tenkt meg å ha.
Jeg har sett polske hager som består av både vakker fargerik blomsterprakt og nyttige, spiselige vekster. Det samme har jeg sett i Sveits, Østerrike og Tyskland.
- Det kunne jeg også tenkt meg.

Jeg liker også veldig godt rododendronhagen i Svinvika arboret  ved Todalsfjorden, som jeg anbefaler deg å besøke! Klikk på linken og bli begeistret. De har ikke så mye bilder, men du finner programmet.
Oversiktsbilde fra huset og et lite glimt i hagen kan du se her.
- Litt slik vil jeg ha det.

Stjernehagen på Tingvoll gård er også fin. Og rhododendronhagen som frua til Elverhøy,  'Lady' Barbara Arbuthnot anla og som ligger ved Leikvin bygdemuseum;
Den er et fint sted for en vårlunsj.


Jeg glemmer heller ikke hagene til de tre russiske familiene som jeg var så heldig å få være gjest hos, der de latinske navnene gjorde dialogen mulig. Sammen med stormønstret kroppsspråk. Alt av jord var utnyttet og de hadde utrolig mange sorter av grønnsaker, urter og blomster.


Det var helt tydelig at dyrknings-kunnskap levde i beste velgående- på alle områder. Det er nesten så jeg skjemmes når jeg tenker på hvor lite flinke vi er her hos oss. Alle burde i det minste hatt sin egen salat! Eller rabarbra.
- En slik russisk inspirert nyttehage vil jeg veldig gjerne ha.
Jeg ville i hvert fall. 
Snart tid for rabarbra-pai og marmelade
Hagearbeid og hager har vært en lidenskap, det var ikke greit å måtte begrense innsatsen og hagingen.. Jeg er en nemlig en slik person som elsker å luke. Jeg vet, det er ikke normalt. (Jeg liker best å tre renning til veven også. Ikke å veve. Det er heller ikke helt normalt.)
Lyse netter, hagegreip og meg var tidligere en kombinasjon som var ustoppelig.

Jeg ble innhentet av Sjefen som tok til vett for meg, og som sa i fra når klokka var godt over midnatt. ( min døgnrytme stemmer dårlig med resten av verden )
Men godt at noen tar til vett i det minste.

Hagearbeid og hageinteressen har vært godt over gjennomsnittet. Til tider mer enn det som er fornuftig. I alle fall med hensyn til leggetid, søvn og neste arbeidsdag.
Det var i mitt forrige liv.


 Nå har vi i mange år energiøkonomisert og benyttet oss av naturens geniale oppfinnelse; - vi lar den få ordne opp selv. Det vil si at det som tåler vinteren overlever, og vi lar hagen få den gjødseleffekten som den selv produserer. Det vil si den grønne bladmassen blir til næring uten å være innom kompostbingen først. Noe som medfører minimal raking av plen. Vi har nemlig flust opp med meitemark som tar jobben med å fjerne vissen masse. I tillegg får noen gjødsel om det viser seg gjennomførbart (les: tid og form).
innimellom dukker flust av tusenfryd og tulipaner opp i plena
 Naturen har ikke har plenrive og jernrive som ekstra utrustning, og den krever ingen innsats med fjerning og raking for at alt skal gå sin gang. Der blir alt vakkert helt av seg selv. Vi prøver å kopiere dette til en viss grad. Overlate det til seg selv mener jeg.  ( jeg skrev om mulching tidligere her )
Det enkle er ofte det beste.

Den pelsen kan jammen være fin på dager som kan bli litt småkalde..
-Godt tenkt i grunn.
- Nei, det blir ikke perfekt, men det går på et vis. Med litt godvilje; på et sjarmerende, litt shabby-chic-aktig  vis. Med litt ekstra urter og slikt på kjøpet. Ikke på kjøpet, - det er faktisk helt gratis.


 Hagingen har havnet på et minimum, og mine prosjekter har blitt lagt til side. Krukkene har blitt færre og færre, helt ned i null når sant skal sies. Det siste er ryggen til Sjefen godt fornøyd med.


Må vel bare innrømme at jeg savner det. Jeg savner alt.
Hele greia med frøpakker, uløftelige krukker, knoller, oppbevaring, vintervanning i kjelleren ( med to meter snø på kjellerlemmen) og et ufremkommelig bad med så-kasser helt inntil doskåla. ( det siste ikke populært) For ikke snakke om alle kveldene med litt variert innhold. Som luking, vin, deling, flytting, og ikke minst fotografering av blomster i alle varianter. Har sannsynligvis nok til et helt planteleksikon. Bind 1 og 2.

Her er det ikke noe å si på energien, her er masse guts!
-den som hadde vært en brennesle du!
Brennesle er en skikkelig kraftplugg av et ugress. Rotsystemet er mer enn solid, det finner veier overalt, tilogmed i muren.. Og på toppen vet den og forsvare seg.
Men den er ikke bare ugress, den er mat, te, gjødsel og ugressmiddel. Alt ettersom man tilbereder den. Det skal den ha.

Rense kroppen med brennesle-te

Den er kjempefin som vår-kur for å rense opp i systemet. Det sies at den renser blodet, - en brennesletekur hver vår, laget av nye, små og friske blad er en enkel metode som anbefales. Anyway.

Plukk en god neve med blad ( bruk hansker eller unngå å ta i stilken, det er den som brenner) 
Legg de i en rustfri kjele, slå over vann som du har kokt opp, og la det trekke i ca 10-15 minutt. 
Sil av og drikk ca en halv liter - gjennom dagen. 
Gjenta i omtrent en uke.



Nå har vi hatt flere fine "haging-dager" i flott påskevær, jeg har fått luket i opptil flere blomsterbed som har vært overlatt til seg selv litt vel lenge. Rart hva som er mulig med de små skritts taktikk.


Sjølpass fungerte på sitt vis, men det var i overkant med urter (brennesle og skvallerkål) og kveke som prøvde å overta. (kveke finner jeg ingen formidlende omstendigheter med )
Vi går nå en sommer i møte med selvvalgte planter - i noen bed i det minste. Sjefen mener jeg går for artsfacisme i hagen, og det stemmer vel på et slags vis.
Enkelte ting tyder på at jeg er kanskje ikke helt klar for villbed og naturhage...


Jeg er fortsatt ikke rettskrivningbevisst i gjerningsøyeblikket. Det skjer stadig vekk. Men jeg blogger i det minste!  Les( om du orker)  med milde øyne og be om oversettelse om meningen forsvant mellom bokstavene.
Oi, nå ble det langt igjen. Hmm...

Han fortsatt fine dager! Vi snakkes!

Kommentarer

Anonym sa…
Heeeei :-))

Bloggtreff her på fjelltoppen var en utrulig god ide, må jeg si ! Det hadde vært kjempekoselig - så gi en lyd fra neg neste gang du skal på disse trakter :-)

Gleder meg allerede :-)
Så hyggelig! Det er innlagt på minnebrikken, og jeg skal melde min ankomst. Det er riktignok ikke noe som heter "i god tid" i mitt vokabular, men jeg håper vi kan få til noe uansett! Vi kan gjerne møtes i bynære strøk også!!

Gleder meg jeg også!! :)
Unknown sa…
Kjenner meg igjen her, ja! Det er virkelig helt utrolig hvor lite stell man kan slippe unna med - en stund... Planen her er å plante enda tettere og ellers la det klare seg selv som best det kan.

Håper du får litt av alt du ønsker det :)
Tusen takk, det håper jeg også. Nå slik første omgang er jeg råfornøyd med å ha luket... Men det er en hageforbedring på gang, jeg skal prøve å holde dere oppdatert.
Jeg har allerede plantet tett, tett.. Men brennesle er en ihuga, klengete plante gitt. Skvallerkålen også.. Den holdt jeg fint i sjakk før, men det var da og itte nå!

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo