Litt sent, men godt nytt år!

 Puh, endelig er jeg her igjen. Det tok sin tid.
Det har vært gode tider med jul, besøk og fine øyeblikk. Det har i det hele tatt vært mange gyldne øyeblikk. Jeg har planer om å dele flere av dem. Bare tiden og formen strekker til.

Men det skal dere vite, mange har vært med på å forgylle dagene mine i året som gjekk. Både familien min, vennene i det virkelige livet og alle dere som jeg har vært så heldig å bli venner med gjennom nettet. Tusen takk alle sammen! 

På bildet over kjører vi til Nyttårsfeiring. Dette får være fjorårets snøbilde i fart. Ikke spesielt bra, ikke spesielt tydelig. Men slik ble det med ny telefon og litt ustø operatør, nei jeg mener fotograf. Det er Telenor som er operatør. Endelig og takk og lov. Har ordnet meg nytt abonnement hos Telenor. Jeg håper de vet å sette pris på at jeg er tilbake.

Håper det blir slutt på alt det tullet OneCall lagde med regningene mine. Husets Sønn lurte på om kanskje One Call betyr det akkurat det. One Call.
Alt utenom  den ene samtalen kommer i tillegg på regninga? Når jeg ser det slik høres det veldig logisk ut. Ille dårlig navn forresten.

Og hurra - jeg har endelig kjøpt meg ny telefon!
Nå kan det ratt hende at mine venner får sms'er som er litt mer forståelige enn tidligere, ettersom skjermen er hel på den nye.
Men det er neimen ikke sikkert.Det er fortsatt muligheter for "artige" varianter i teksten. Den gamle var nemlig en tur i steingulvet i gangen og - det tålte den ikke merkelig nok. Fallet førte til knust skjerm og muligens kreative tekstmeldinger Jeg vet ikke, jeg så jo ikke hva som sto?

"Blind skjerm" sammen med intelligent ordbok var heller ikke det lureste. Jeg bruker nemlig ordbok. Sjefen mener den er uintelligent, men det er bare fordi han ikke er slik en teknologiracer som meg...Mulig jeg burde nevne at det han som må hjelpe meg tilbake til start når alt går i svart....Ja, ja. Bagateller.

Jeg pleier nemlig å bruke den intelligente ordboka, og det å skru den av, - sitter langt inne. Det må være litt mer substans i slike beslutninger enn bare å slutte fordi jeg ikke ser hva som står.


På den nye er det naturlig nok hel skjerm, ettersom den er ny, og med stavekontroll som bokstavelig talt går sine egne veier. Retteprogrammet her har visstnok egen nettside Damn You Auto Correct, så her er det duket for misforståelser igjen.
Men, men. Dere får ta det som det kommer. Noen feilsendte har allerede gått i hytt og pine. Enn så lenge har jeg unngått de store skadene. Det verste er nesten at alle kontaktene mine ikke ble overført til den nye.

Det var over fire hundre på den gamle, og de ble igjen på den Håpløse Avdanka. Enn så lenge har jeg bare lagt inn rundt førti. Det vil ta sin tid å komme tilbake til gamle høyder.

Jeg har mye å skrive om egentlig. Det er bare det at det har gått så lang tid og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne. Nå begynte jeg altså her. Omtrent om ikke noe faktisk. Hva skal bli neste tema? 

Over er hvilekroken på syrommet. I anledning jul var det rød duk og røde puter. De matcha fint teppet på veggen. Endelig et sted teppet passer. 
Det mangler fortsatt noen småting, men det kommer, det kommer. Et skap som ikke fungerte, fikk vi bytta på IKEA like før jul, og det er ikke montert enda.  

En av de gangene vi var der hadde jeg navnedag. Visste du forresten at den som har navnedag får gratis middag på IKEA?
Joda, det gjør de. Litt tøysete system riktignok, ettersom man må gå gjennom hele butikken for å få en navnedaglapp. Heldigvis ordnet en ansatt det slik at jeg slapp å gå så langt.
Tenkte å droppe hele middagen, om det ikke var for at de på nabobordet i kafeen sa så Sjefen hørte:

- Det e da itj nånj som hete det. Går da itj an å het nå sånt. Gratis middag liksom?  Ingen som hete Ingelin og Ingebrikt. Det e da itj nå navn. Bære lureri herre.

Han hadde veldig lyst til å snu seg å si; "Joda det er noen som heter det. Både Ingelin og Ingebrikt."
Så da måtte jeg måtte bevise det da. At det var noen som het det.
Tenk.
Selv om de på nabobordet aldri fikk greie på det. For det så tenk.

Reklamasjoner på IKEA er en drøm forresten. Mange som har noe å lære av dem. På flere måter faktisk. Selv om det er en skikkelig dødare å gå der. Vi tok mange pauser og det ble noen kaffe og kjøttbullar før vi begynte på turen hjemover. 
Jeg bruker snarveiene for alt de er verdt. Jeg har til og med blitt låst gjennom lageret av de ansatte, for å ikke gå helt nedenom og hjem. For å si det på en annen måte. Det blir en stund til vi skal dit igjen.

Nå gjenstår innvielsen på rommet, det har ikke vært tid eller form til det. Jeg har ikke fått "sydd det inn" heller, av samme grunn. Irriterende å ha så lite energi og så mange planer...
...men vi har fått gjort en hel del tross alt. Det er jeg da fornøyd med.

Hei så lenge! Oss talast!