Gå til hovedinnhold

Sue Daley i Trondheim


Den siste skal bli den første, heter det. Derfor kommer bilder og litt info fra kurset med Sue Daley fra Australia først. Hun var i Tønsberg før hun kom til Trondheim, og vi skjønte av bildene på bloggen til May Britt blant andre, at dette kom til å bli supert! 

Kurset skulle begynne tolv og slutte seks, noe som var perfekt. Men det ble flyttet to timer fram, grunnet de som kom med fly. Det gjorde at det ble litt mer slitsomt for oss som skulle hjem igjen, særlig meg som har utviklet meg til et sånt persilleblad. Men jeg tar gjerne de nødvendige timer i vannrett, om det så tar tre dager eller mer, å komme seg noenlunde i vater igjen.  For kurset var en skikkelig opptur, og en vitamininnsprøytning. Og for de som lurer - jeg er i vannrett i dag. Men ved godt mot. 

Trine venter spent, med teppet i fra boka til Sue i bakgrunnen. 

Trine ringte i januar og spurte om jeg ville bli med på kurs, og som vanlig er jeg lett å få med på slikt. Det var kommet langt bak i minnet, helt til vi fikk påminnelsemail fra hyggelige Quiltegården  i påsketider.  Gledet oss voldsomt, selv om jeg visste at det kom til å bli en slitsom dag. Vanligvis pleier jeg å overnatte, for å avlaste meg selv, men ettersom Trine ville kjøre, tenkte vi det ble like greit å bare reise inn på dagen. Hun er forresten en engel, og skjønner at jeg trenger å hvile litt innimellom. Det er verre med meg, som blir så bydamegira at jeg ikke greier å begrense meg...
Sue forklarer godt og lettfattelig.

Vi skulle lære teknikker i "One day at a time". I farger jeg sjelden velger, men de er nydelige, glade og en fornøyelse å jobbe med. Oppkvikkende på mer enn en måte vil jeg si. Ellers så har hun et utall fine mønster, og lager de nydeligste arbeider i farger jeg bare nyter! Sjekk siden hennes i linken overfor. Quiltegården har mange av hennes mønster, og de er kjempeflinke til å velge ut stoff i fine farger. De har laget mange fine stoffpakker her.


Altså, kurset startet med en liten forklaring av stoffpakken, som vi valgte å kjøpe, og med å sy over papir. English paper piecing. En teknikk jeg har brukt, men også her viser det seg at det er tips å hente. Det er foresten alltid tips å hente. For den som vil. Og Sue deler raust av alt hun kan. 

SE! DET ER ORDEN I SYSAKEN MINE! 
Før start, og det hersker en slags orden på bordet... Jeg hadde tatt med meg mye mer enn nødvendig, og Trine kjøpte trillebag for at vi skulle komme oss velberget tilbake til bilen. Konklusjonen var at neste gang tar vi trillebag begge to.

Først english paper piecing the Sue Daley way, så needle turn. 
Her brukes lim som knappenåler. Jeg fikk lært mange småtriks som skal lette alle applikasjonsprosjektene framover. Som for eksempel at det er lurt å presse lett med strykejernet når bitene er limt plass. (veldig lite lim) Og at needle turn er nettopp det. Needle turn. Og ikke tannpirker turn, eller annen turn. Det gjenstår å se om jeg faller tilbake til gamle synder....

I prinsippet ser det helt fint ut. Og veldig arbeidsbesparende! 

Synet sviktet meg totalt, så jeg måtte få låne forstørrelsesbriller hos Trine. Det var  "one of these days... "
 Her er en hel ring på plass. Min ring faktisk. Til tross for miserabelt syn, og sting som jeg på ingen måte er bekjent av.  Lengre fram i klassen er det smarte triks som deles.

Ferdig topp av Antique Sampler. 
Sue Daleys Antique Sampler sydd i blått og brunt. 

Litt show and tell var det også, og dette var makeløst! Nydelige farger og nydelig arbeid. 
 Under et nydelig teppe sydd av en superflink dame på kurset, og som Merete Ellingsen har quiltet.
Mesterkvinnen bak denne nydelige quilten til venstre. Og Merete til høyre. 



Flott dag med flott dame!  (meg, Sue, Trine) 
I etterkant kjenner jeg på at det ble for lite tid til å bli snakke med de andre, og se på deres prosjekter. Men det begrenser seg når konsentrasjonen svikter etter fire timer ( det er forresten ikke så verst ), de siste to timene forsto jeg egentlig ikke hva som ble sagt, hverken på norske eller engelsk, og er usikker på om jeg forsto hva jeg selv sa... Men, men sånn er det jo.
Jeg er veldig glad for det jeg tross alt fikk med meg!

Det var en kjempflott dag, som jeg lever lenge på. Håper at jeg treffer igjen de andre i andre sammenhenger, og at vi får snakket mer da. Tusen takk til alle de fine damene og ikke minst Trine som tok meg med! Dette var vårens fineste kursopplevelse! 

Ha en fin dag! Vi snakkes! 

Kommentarer

May Britt sa…
Ser at dere har hatt en kjempefin dag med Sue. Hun er en utrolig flott kurslærer og jeg vet jeg skal gå kurs igjen når hun kommer tilbake.
Dette er milevis fra ting jeg selv holder på med, men jeg er likevel i stand til å verdsette godt håndverk. Veldig fine tepper. Så om de gjenspeiler lista du legger for deg selv, må jeg bare si: Go girl!:)

Bjørn

Hege LH sa…
Hei! Så flott at du fikk gått på kurs! Jeg fikk med meg helgekursene med samme dame, og er kjempefornøyd med at det ble prioritert. Trengte absolutt litt ny input når det gjaldt liming og stryking, m.m. Falt så pladask for noen av mønstrene med fryktelig mange biter i...
;-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....