Tingelingeling i farta

Den siste skal bli den første, heter det. Derfor kommer bilder og litt info fra kurset med Sue Daley fra Australia først. Hun var i Tønsberg før hun kom til Trondheim, og vi skjønte av bildene på bloggen til May Britt blant andre, at dette kom til å bli supert!  Kurset skulle begynne tolv og slutte seks, noe som var perfekt. Men det ble flyttet to timer fram, grunnet de som kom med fly. Det gjorde at det ble litt mer slitsomt for oss som skulle hjem igjen, særlig meg som har utviklet meg til et sånt persilleblad. Men jeg tar gjerne de nødvendige timer i vannrett, om det så tar tre dager eller mer, å komme seg noenlunde i vater igjen.  For kurset var en skikkelig opptur, og en vitamininnsprøytning. Og for de som lurer - jeg er i vannrett i dag. Men ved godt mot.  Trine venter spent, med teppet i fra boka til Sue i bakgrunnen.  Trine ringte i januar og spurte om jeg ville bli med på kurs, og som vanlig er jeg lett å få med på slikt. Det var kommet l...

For å ha mine ord i behold, om enn litt sent, ja så får dere det blå innlegget her. Om jeg fortsatt har lesere etter å ha forsømt bloggen sååå lenge, ja da har jeg flaks.  Jeg har mer på hjertet, og har bestemt meg for å bli litt mer jevn. Tror nesten jeg går så langt at jeg lover... . Jeg har vært på syrommet flere ganger, og (ikke uventet) har jeg heller ikke nå vett på å begrense antall prosjekt. Sånn er det med den saken. Det skal dere få høre mer om i neste innlegg.  I februar ble det som alltid nok snø, vi har hatt "stemningsfulle" tilstander, og vedbæringen i vinter nådde nye høyder. Det blir kaldt i et gammelt hus fra århundreskiftet når det er barfrost til langt uti januar.  Mange i dalen har slitt med vannmangel, noe vi heldigvis slapp. Vi har dyp brønn og vassledningene ble isolert og lagt ekstra dypt rett etter at vi flytta inn her, arbeid som ikke syns like godt som fasadearbeid, men som merkes godt for bruksverdien. Ikke har vi hatt særlig ma...

Det ble ikke et blått innlegg denne gangen. Det ble mørkere. Men mørketid har sine klare lyspunkt.   Vedfyring på soverommet er ett av dem. Det er trivelig å høre knitringa i ovn, og det er trivelig å se lysspillet i rommet i sene vinterkvelder.  At syrommet også blir godt og varmt er heller ikke feil.   Men det er varmere i glohaugen, sa Askeladden....   Jeg har modifisert to nydelige heklegardiner slik at de passer inni vinduskarmen på vårt midlertidige soverom. Det var fort gjort når jeg omsider skjønte hvordan jeg kunne ordne det. Det er som regel sånn. Selv om man ikke skal undervurdere tenkepausene. Jeg syntes de ble kjempefine. Nå mangler en kappe i overkant. De stemmer ikke helt med rutene i vinduene, men pyttsann! Det er ei venninne som er en racer med heklekroken som har hekla. Jeg har et par til, de er lengre. De passer i vinduene i første etasje ;) Disse hekla hun først, og så ble de for små, men hun tok jammen meg å ...

 I år var fargene utrolig flotte. Jeg hadde planlagt å ta mange flere bilder, men tiden gjekk uten at jeg fikk gjort det jeg ønsket. Utrolig irriterende, men etter at jeg hadde gått igjennom minnebrikken fant jeg ut at det var en del der likevel. Jeg kan vise noen av dem.  Kunsten er å være fornøyd med det man får gjort,  og så skal man ikke være storforlangende har jeg skjønt.   Her er det bilder som viser solsvidde vegger og fine detaljer. Når det er snakk om sjarm, er det lite som slår ekte patina.  Dørblad med seks fyllinger. Her er det mye godt snekkerarbeid i detaljene. Enkel nøysom stil, skikkelige materialer og fine proporsjoner.     Hesteskoen har havnet feil vei, men det er easy peasy å snu den slik at lykken holder seg på plass.  En skjønnhet som bare tiden kan gi.  Neste bildeserie kan komme til å gå i hvitt og vinterblått. Vinteren er her.  Hei så lenge, vi snakkes. 

Sakte er også en slags framdrift...

Her på bruket er det godt med matauk-ingredienser. Noe som kan ta pusten fra alle og enhver. Slett ikke spøk å bruke alle de rabarbrastilkene som dukker opp på de mest utrolige steder. Det er nemlig i overkant frodig og lett å dyrke her, derfor kommer det bærbusk-stiklinger, rabarbra, blomster og for ikke å snakke om urten brennesle - overalt. Det krever både sin mann og kvinne å holde hagen striglet. Noe som i og for seg ikke er et mål, og vi som er bitt av hagebasillen vet hvor lett det er å spa opp nye bed og gå å lete etter ugras.  Så nei. Den er IKKE striglet. I alle fall ikke nå. Det var mye lettere da helsa var å regne med. Noe mer krevende, om ikke umulig, nå om dagen. Men vi har ikke gitt helt opp, det store ønsket er å få tilbake farten og energien, slik at hagearbeidet kan ta av igjen.. Jeg er nemlig bittelitt disponert for å "ta av"... . ( det var ikke få kvelder jeg ble hentet inn, langt over midnatt, fordi jeg mista tid og sted, oppslukt av flytting a...

Sommeren er her. Uvant og fint . De hvite kronbladene er som som snø som faller,  ut i alt det grønne...    Små vindpust gjorde at greinene ikke samarbeidet helt. Men stemninga er god. Veldig god. God sommer folkens! Vi snakkes!