Gå til hovedinnhold

Mer epleblomster og en rabarbrahekk


Her på bruket er det godt med matauk-ingredienser. Noe som kan ta pusten fra alle og enhver. Slett ikke spøk å bruke alle de rabarbrastilkene som dukker opp på de mest utrolige steder. Det er nemlig i overkant frodig og lett å dyrke her, derfor kommer det bærbusk-stiklinger, rabarbra, blomster og for ikke å snakke om urten brennesle - overalt. Det krever både sin mann og kvinne å holde hagen striglet. Noe som i og for seg ikke er et mål, og vi som er bitt av hagebasillen vet hvor lett det er å spa opp nye bed og gå å lete etter ugras. 
Så nei. Den er IKKE striglet. I alle fall ikke nå.

Det var mye lettere da helsa var å regne med. Noe mer krevende, om ikke umulig, nå om dagen. Men vi har ikke gitt helt opp, det store ønsket er å få tilbake farten og energien, slik at hagearbeidet kan ta av igjen.. Jeg er nemlig bittelitt disponert for å "ta av"... . ( det var ikke få kvelder jeg ble hentet inn, langt over midnatt, fordi jeg mista tid og sted, oppslukt av flytting av planter, luking og "spa"... )

Sjefens bestefar leverte frukt og grønt til den gang, Gartnerhallen,  - også rabarbra. Det bærer hagen fortsatt preg av. Vi har flere rabarbrahekker. De er grønne og veldig fulle av både rabarbara og dårlig samvittighet. For all del, det blir suppe, syltetøy, marmelade med ingefær og kake. Og den som vil får. Likevel er det mye igjen, og de gjør nytten som vindstoppere. Det er ikke så lite bare det. Er det vel? 

De femti solbærbuskene har vi etterhvert fjernet. Men litt tungt hjerte. Men sorten var litt utsatt for meldugg, og med den nedbørsstatiskken vi har har her hos oss, ja så ble det mye meldugg. 
Vi har beholdt noen få, og har planer om å forsøke oss på noen nye sorter, men enn så lenge er det ingen nye på plass. 
Jeg har prøvd omtrent alt som prøves kan, med vekslende hell. Noe gjekk strålende, men andre ting fikk for kort sesong og burde hatt en drivhus-start. Og ja, jeg ønsker meg drivhus. Fortsatt.

Hei så lenge! Vi snakkes. 

Om jeg syr? Joda.Syr litt. Men har for tiden problem med å sitte oppreist. Så det blir ikke stort. Tross alt, jeg syr litt. Mest håndsøm. Men ikke så mye som jeg vil. 
Neste innlegg blir et syinnlegg. ;) Lover! 


Kommentarer

Skjønner at jeg har mer enn nok med den hagen jeg har, uten ett eneste bed, faktisk:) Mye som kan settes i potte! Men det er vakkert å se blomster og pryd hos deg!
Unknown sa…
Det var ikke småtteri! Jeg var litt skuffet da vi flyttet hit, til en hage fra 60-tallet, og det ikke var så mye som en rabarbrakvast å finne! Men i år har jeg endelig fått litt rabarbra, og solbærene blir det kanskje nok av til å ha på havregrøten et par dager.

Håper formen bedres snart! Vanskelig å begrense seg... Og frustrerende å se hagen gro ned. Min gikk for lut og kaldt vann i fjor, og mye av forfjor, men det har gått overraskende greit å rydde den noenlunde i stand igjen, faktisk.

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...