Gå til hovedinnhold

Mer epleblomster og en rabarbrahekk


Her på bruket er det godt med matauk-ingredienser. Noe som kan ta pusten fra alle og enhver. Slett ikke spøk å bruke alle de rabarbrastilkene som dukker opp på de mest utrolige steder. Det er nemlig i overkant frodig og lett å dyrke her, derfor kommer det bærbusk-stiklinger, rabarbra, blomster og for ikke å snakke om urten brennesle - overalt. Det krever både sin mann og kvinne å holde hagen striglet. Noe som i og for seg ikke er et mål, og vi som er bitt av hagebasillen vet hvor lett det er å spa opp nye bed og gå å lete etter ugras. 
Så nei. Den er IKKE striglet. I alle fall ikke nå.

Det var mye lettere da helsa var å regne med. Noe mer krevende, om ikke umulig, nå om dagen. Men vi har ikke gitt helt opp, det store ønsket er å få tilbake farten og energien, slik at hagearbeidet kan ta av igjen.. Jeg er nemlig bittelitt disponert for å "ta av"... . ( det var ikke få kvelder jeg ble hentet inn, langt over midnatt, fordi jeg mista tid og sted, oppslukt av flytting av planter, luking og "spa"... )

Sjefens bestefar leverte frukt og grønt til den gang, Gartnerhallen,  - også rabarbra. Det bærer hagen fortsatt preg av. Vi har flere rabarbrahekker. De er grønne og veldig fulle av både rabarbara og dårlig samvittighet. For all del, det blir suppe, syltetøy, marmelade med ingefær og kake. Og den som vil får. Likevel er det mye igjen, og de gjør nytten som vindstoppere. Det er ikke så lite bare det. Er det vel? 

De femti solbærbuskene har vi etterhvert fjernet. Men litt tungt hjerte. Men sorten var litt utsatt for meldugg, og med den nedbørsstatiskken vi har har her hos oss, ja så ble det mye meldugg. 
Vi har beholdt noen få, og har planer om å forsøke oss på noen nye sorter, men enn så lenge er det ingen nye på plass. 
Jeg har prøvd omtrent alt som prøves kan, med vekslende hell. Noe gjekk strålende, men andre ting fikk for kort sesong og burde hatt en drivhus-start. Og ja, jeg ønsker meg drivhus. Fortsatt.

Hei så lenge! Vi snakkes. 

Om jeg syr? Joda.Syr litt. Men har for tiden problem med å sitte oppreist. Så det blir ikke stort. Tross alt, jeg syr litt. Mest håndsøm. Men ikke så mye som jeg vil. 
Neste innlegg blir et syinnlegg. ;) Lover! 


Kommentarer

Skjønner at jeg har mer enn nok med den hagen jeg har, uten ett eneste bed, faktisk:) Mye som kan settes i potte! Men det er vakkert å se blomster og pryd hos deg!
Unknown sa…
Det var ikke småtteri! Jeg var litt skuffet da vi flyttet hit, til en hage fra 60-tallet, og det ikke var så mye som en rabarbrakvast å finne! Men i år har jeg endelig fått litt rabarbra, og solbærene blir det kanskje nok av til å ha på havregrøten et par dager.

Håper formen bedres snart! Vanskelig å begrense seg... Og frustrerende å se hagen gro ned. Min gikk for lut og kaldt vann i fjor, og mye av forfjor, men det har gått overraskende greit å rydde den noenlunde i stand igjen, faktisk.

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....