Gå til hovedinnhold

Mer epleblomster og en rabarbrahekk


Her på bruket er det godt med matauk-ingredienser. Noe som kan ta pusten fra alle og enhver. Slett ikke spøk å bruke alle de rabarbrastilkene som dukker opp på de mest utrolige steder. Det er nemlig i overkant frodig og lett å dyrke her, derfor kommer det bærbusk-stiklinger, rabarbra, blomster og for ikke å snakke om urten brennesle - overalt. Det krever både sin mann og kvinne å holde hagen striglet. Noe som i og for seg ikke er et mål, og vi som er bitt av hagebasillen vet hvor lett det er å spa opp nye bed og gå å lete etter ugras. 
Så nei. Den er IKKE striglet. I alle fall ikke nå.

Det var mye lettere da helsa var å regne med. Noe mer krevende, om ikke umulig, nå om dagen. Men vi har ikke gitt helt opp, det store ønsket er å få tilbake farten og energien, slik at hagearbeidet kan ta av igjen.. Jeg er nemlig bittelitt disponert for å "ta av"... . ( det var ikke få kvelder jeg ble hentet inn, langt over midnatt, fordi jeg mista tid og sted, oppslukt av flytting av planter, luking og "spa"... )

Sjefens bestefar leverte frukt og grønt til den gang, Gartnerhallen,  - også rabarbra. Det bærer hagen fortsatt preg av. Vi har flere rabarbrahekker. De er grønne og veldig fulle av både rabarbara og dårlig samvittighet. For all del, det blir suppe, syltetøy, marmelade med ingefær og kake. Og den som vil får. Likevel er det mye igjen, og de gjør nytten som vindstoppere. Det er ikke så lite bare det. Er det vel? 

De femti solbærbuskene har vi etterhvert fjernet. Men litt tungt hjerte. Men sorten var litt utsatt for meldugg, og med den nedbørsstatiskken vi har har her hos oss, ja så ble det mye meldugg. 
Vi har beholdt noen få, og har planer om å forsøke oss på noen nye sorter, men enn så lenge er det ingen nye på plass. 
Jeg har prøvd omtrent alt som prøves kan, med vekslende hell. Noe gjekk strålende, men andre ting fikk for kort sesong og burde hatt en drivhus-start. Og ja, jeg ønsker meg drivhus. Fortsatt.

Hei så lenge! Vi snakkes. 

Om jeg syr? Joda.Syr litt. Men har for tiden problem med å sitte oppreist. Så det blir ikke stort. Tross alt, jeg syr litt. Mest håndsøm. Men ikke så mye som jeg vil. 
Neste innlegg blir et syinnlegg. ;) Lover! 


Kommentarer

Skjønner at jeg har mer enn nok med den hagen jeg har, uten ett eneste bed, faktisk:) Mye som kan settes i potte! Men det er vakkert å se blomster og pryd hos deg!
Unknown sa…
Det var ikke småtteri! Jeg var litt skuffet da vi flyttet hit, til en hage fra 60-tallet, og det ikke var så mye som en rabarbrakvast å finne! Men i år har jeg endelig fått litt rabarbra, og solbærene blir det kanskje nok av til å ha på havregrøten et par dager.

Håper formen bedres snart! Vanskelig å begrense seg... Og frustrerende å se hagen gro ned. Min gikk for lut og kaldt vann i fjor, og mye av forfjor, men det har gått overraskende greit å rydde den noenlunde i stand igjen, faktisk.

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo